Hadde du blitt skuffet hvis partneren din hadde fått en sykdom og unnlatt å fortelle det til deg?

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 1f1f7...993

[AnonymBruker]

Mener ikke kjønnssykdom altså. Men en sykdom som krever litt behandling fks diabetes, lupus, kreft ol.

Anonymkode: 1f1f7...993

[AnonymBruker]

Ja da hadde jeg følt meg sveket. Veldig sårt om han ikke vil dele vonde og viktige ting med meg 

Anonymkode: d4a16...fa3

[AnonymBruker]

Sykdom eller psykdom? For psykdom syntes jeg er et privat anliggende.  

Anonymkode: 7b4c5...65f

[Gjest Lykkedykker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sykdom eller psykdom? For psykdom syntes jeg er et privat anliggende.  

Anonymkode: 7b4c5...65f

Begge er like private..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sykdom eller psykdom? For psykdom syntes jeg er et privat anliggende.  

Anonymkode: 7b4c5...65f

Ta det fra en som har hatt en psykisk syk bestemor, som nektet for å være syk og aldri delte diagnosen med noen, selv ikke mannen: Psykisk sykdom er kanskje privat, men det påvirker de rundt. Det er mye enklere å forholde seg til en psykisk syk person når man vet hva det går i, og kan forstå den det gjelder bedre.

En partner er en man kan (/skal kunne) lene seg på, og dele både sorger og gleder med. Hvis min kjære ikke hadde delt slikt med meg, hadde det vært et svik, slik jeg ser det. 

Anonymkode: 469dc...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sykdom eller psykdom? For psykdom syntes jeg er et privat anliggende.  

Anonymkode: 7b4c5...65f

Ikke enig. Begge deler påvirker en partner i stor grad, psykisk sykdom kanskje aller mest og da bør partner få forstå hva som skjer. 

Anonymkode: d4a16...fa3

[AnonymBruker]

Ja, i utgangspunktet. Men jeg hadde også lurt på hvorfor det var så vanskelig å si det. Vi pleier å dele helsemessige ting. 

Anonymkode: 918e1...61d

[GulSitron]

Hadde blitt lei meg og kanskje følt at partner ikke stoler på meg. Blir jo innmari vanskelig å kanskje ta hensyn (hvis det er nødvendig) til tilstanden eller skjønne hva som skjer. 
 

Hadde det vært alvorlig sykdom som f.eks kreft hadde jeg blitt knust over å ikke bli fortalt.

[Tbag]

Skuffet er nok ikke riktig ord for min del. Jeg ville følt meg sveket og følt at hvis hen ikke kan være åpen om sånn i forholdet, så er ikke det ett forhold jeg lengre ønsker å være en del av.

[AnonymBruker]

GulSitron skrev (4 minutter siden):

Hadde det vært alvorlig sykdom som f.eks kreft hadde jeg blitt knust over å ikke bli fortalt.

Hadde blitt mer knust over at kjæresten risikerte å dø...

Anonymkode: 918e1...61d

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville blitt skuffet, men det ville også vært utenkelig for meg. I et parforhold deler vi alt vesentlig, og jeg har aldri opplevd noe annet. Han vil være min aller nærmeste, og jeg vil være hans, da innebærer det at vi betror oss til hverandre og støtter hverandre.

 

Anonymkode: 9fc40...b19

[GulSitron]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde blitt mer knust over at kjæresten risikerte å dø...

Anonymkode: 918e1...61d

Det hadde ødelagt meg helt dersom partneren hadde terminal-kreft f.eks. 
Knust over alvorlig sykdom og helt ødelagt av tanken på å aldri se han/hun igjen
men jeg hadde jo blitt knust over at han/hun ikke hadde fortalt meg om det også. Er mye man kan gjøre for å gjøre hverdagen bedre for den som er syk dersom man snakker om det 

[AnonymBruker]

GulSitron skrev (1 minutt siden):

Det hadde ødelagt meg helt dersom partneren hadde terminal-kreft f.eks. 
Knust over alvorlig sykdom og helt ødelagt av tanken på å aldri se han/hun igjen
men jeg hadde jo blitt knust over at han/hun ikke hadde fortalt meg om det også. Er mye man kan gjøre for å gjøre hverdagen bedre for den som er syk dersom man snakker om det 

Jeg ville tenkt at min kjære trolig var veldig, veldig redd. 

Anonymkode: 918e1...61d

[Trøndere1]

Min samboer over 20 år vet ikke engang at jeg tar medisin for høyt blodtrykk. Forteller aldri noen om mine svakheter.  Betennelser i knær. Hodepine og diverse. Sier aldri noe. Hun vet ikke at jeg opererte øyne for nærsynthet. Fortell aldri noen om dine svakheter. 

[AnonymBruker]

Trøndere1 skrev (4 minutter siden):

Min samboer over 20 år vet ikke engang at jeg tar medisin for høyt blodtrykk. Forteller aldri noen om mine svakheter.  Betennelser i knær. Hodepine og diverse. Sier aldri noe. Hun vet ikke at jeg opererte øyne for nærsynthet. Fortell aldri noen om dine svakheter. 

Er du redd for hva hun skal syns? Er det noe hun sier som får deg til å tro at du må skjule dette, eller er det annet som har hjort at du har et slik forhold til det å være svak eller sårbar? 

Høres fært ut 

Anonymkode: c34d2...b60

[Bacteria]

Trøndere1 skrev (3 minutter siden):

Min samboer over 20 år vet ikke engang at jeg tar medisin for høyt blodtrykk. Forteller aldri noen om mine svakheter.  Betennelser i knær. Hodepine og diverse. Sier aldri noe. Hun vet ikke at jeg opererte øyne for nærsynthet. Fortell aldri noen om dine svakheter. 

Det der kan være farlig for deg. Hvis du plutselig faller om og det er mistanke om slag (ikke usannsynlig!) vil helsepersonellet spørre henne om du går på noen medisiner. Og hun er helt uvitende om situasjonen. 
Ikke sikkert de får tilgang til din journal i akuttfasen. 
Fortell alle om dine svakheter (jeg bruker også medisin mot høyt BT, så nå vet du det også). 🫣

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt klart blitt lei meg/skuffet. Samtidig kan jeg forstå at partner kanskje først vil bearbeide beskjeden, tenke gjennom situasjonen og få oversikt før han fortalte noe.

Anonymkode: d6821...bdb

[AnonymBruker]

Trøndere1 skrev (13 minutter siden):

Min samboer over 20 år vet ikke engang at jeg tar medisin for høyt blodtrykk. Forteller aldri noen om mine svakheter.  Betennelser i knær. Hodepine og diverse. Sier aldri noe. Hun vet ikke at jeg opererte øyne for nærsynthet. Fortell aldri noen om dine svakheter. 

Jeg får helt sikkert tyn for dette og bør knapt skrive det: men jeg har en respekt og beundring for de som tenker sånn. 
Jeg tror det skyldes at jeg hadde en far som fremsto udødelig, og han «belastet» oss/meg aldri med sine egne helseutfordringer (de få han hadde)

Jeg husker han hadde vært på ferie og mange år etter så jeg bilder av ham valsende rundt på krykker så som si hele ferien. Han hadde aldri nevnt for meg at kan gikk på krykker den ferien! Først ble jeg sint og følte meg avvist og sviktet: at han ikke inkluderte meg i viktige ting i livet sitt. Så ble han alvorlig dødssyk og jeg forsto at han snakket ikke om sine svakheter mer for å skåne omgivelsene/familien, for den belastningen.

Jeg er selv mor i dag og har valgt å informere mine barn om en operasjon jeg skulle ta (planlagt og ufarlig men grunnet helseproblemer) selv om jeg ufarliggjorde det ble barnet mitt redd og gråt om natta, helt «ute av det blå» (tydelig at barnet tenkte på operasjonen min og var redd og engstelig)

Da tenkte jeg mye på min far og at jeg ønsket jeg var sterkere, og ikke hadde snakket om mine helseplager/utfordringer.. 

Så jeg har veldig respekt for den type holdning og synes du og de som tenker sånn faktisk bør få kred for det: alt for mange er selvsentrerte at de snakker gjerne om hver minste lille hemmoride eller gårdagens avføring, om de kan..

MEN:

Bacteria skrev (11 minutter siden):

Det der kan være farlig for deg. Hvis du plutselig faller om og det er mistanke om slag (ikke usannsynlig!) vil helsepersonellet spørre henne om du går på noen medisiner. Og hun er helt uvitende om situasjonen. 
Ikke sikkert de får tilgang til din journal i akuttfasen. 
Fortell alle om dine svakheter (jeg bruker også medisin mot høyt BT, så nå vet du det også). 🫣

DETTE er selvfølgelig det riktige svaret!! OG: ikke bare kan det være farlig for sen fysiske helsen men også den psykiske:  Det er ikke psykisk sundt å holde slike ting for seg selv… 

Anonymkode: 03fd9...34f

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (14 minutter siden):

Det der kan være farlig for deg. Hvis du plutselig faller om og det er mistanke om slag (ikke usannsynlig!) vil helsepersonellet spørre henne om du går på noen medisiner. Og hun er helt uvitende om situasjonen. 
Ikke sikkert de får tilgang til din journal i akuttfasen. 
Fortell alle om dine svakheter (jeg bruker også medisin mot høyt BT, så nå vet du det også). 🫣

Et svært viktig poeng.

Personen du siterte vil kunne risikere at han blir feilbehandlet fordi alle går ut fra at ektefelle/samboer har oversikt, og ektefellen er kanskje skråsikker overfor helsepersonellet om at han ikke går på noen medisiner.

En annen sak er at når man er så mistroisk overfor partneren sin, burde man egentlig ikke være i ekteskapet. Når du tror at din nærmeste vil deg vondt, hva er da vitsen?

 

Anonymkode: 9fc40...b19