Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og samboeren min har vært sammen i 10 år, to barn på 4 og 2 år. 
 

Helt siden vi ble sammen har jeg slitt veldig med at han sjelden gjennomfører noe som helst han starter på. Det kan være er prosjekt i hjemmet, rydde kjøkken, slankekur eller en hobby. Siste nå var at han fikk slankehjelp fra lege, men avsluttet det etter et par uker. 
Han er større en noen gang, og jeg forsøker å støtte, men uansett hva eller hvordan blir det feil. 

Han elsker å scrolle, og scroller gjerne midt i en samtale med barna, mens huset flyter og jeg rydder. Sier jeg noe blir han irritert. 
 

Itillegg har jeg flere ganger tatt han i å røyke hasj når jeg reiser vekk med barna. Dette er noe jeg har sagt er helt uakseptabelt, men likevel har dette skjedd flere ganger. 
Likevel er det han som sier at han er redd jeg skal være utro.. Og har tatt han i å snoke på telefonen min, samt spore hvor bilen er. 

Vi har nå kommet dit at jeg alltid er sint/ irritert når han er rundt. Opplever mye mer harmoni og god stemning når jeg og barna er alene. Vi hadde kaanskje sex to ganger i 2022.

Er det sånn at man kan hente inn kjærlighetsforholdet når det har kommet så langt? Er det småbarnsfasen som sliter oss mest nå? 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Spørsmålet er om han er villig til å bidra til at forholdet fungerer. Han må bidra hjemme, slutte med uendelig scrolling og slutte med hasj. Og gjør han dette, så må du klare å legge bort irritasjonen. Kommer disse tingene på plass, så kan det være en mulighet for å redde forholdet. 

  • Liker 3
Skrevet

Med mindre din samboer er villig til å endre seg, så vil dette forholdet dø. Synd for alle egentlig. Tror du burde få mannen din til å innse at han mister familien sin hvis han ikke gjør endringer. Man innser ikke hva man har mistet før man har mistet det. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Skaff bevis for at han røyker hasj mens du er bortreist. Få han til Å innrømme det skriftlig i en melding eller lignende. 
 

Greit å ha dersom han skal ha samvær i fremtiden og du ønsker rustest.

Anonymkode: 8057f...942

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Nei dette er dødfødt å kjempe videre for 

Anonymkode: bfa3c...0aa

Skrevet (endret)

Jeg finner i innlegget ditt ikke en eneste grunn for at du burde hente inn dette forholdet, eventuelt jobbe for det. Du har "skilsmissegrunner" som perler på en snor. 

Han må være et mareritt å leve med. Tror både du og barna ville fått det bedre med at forholdet ble løst opp, og at du fant lykken igjen i ditt eget hus.

Endret av Bombasi
  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Barn bør ikke bo sammen med rusmisbrukere! Har han venner som også misbruker ulovlig rus? Kommer de til barnas hjem?

Og klart han må bidra i huset. Han kan begynne med å vaske egne klær og lage mat til seg selv. Ønsker han ikke det, så må han ta ansvar for andre oppgaver slik at ikke du må gjøre alt.

Anonymkode: dc006...25f

  • Liker 2
Skrevet

Det har aldri vært rus rundt barna, det har kun vært når vi har reist vekk. Og venner har han ikke, som da også er litt av mitt problem kjenner jeg. 
Jeg er veldig sosial av meg, men han har ingen venner. Han er alltid hjemme. Om han skal møte venner er det via gaming. Veldig sjeldent noe annet… 

AnonymBruker
Skrevet

Forholdet er dødt som jeg leser det. 

Anonymkode: df888...511

AnonymBruker
Skrevet

Første delen av innlegget fikk det egentlig til å høres ut som han har ADHD. Men hasjen og snokinga hadde jeg aldri tillatt

Anonymkode: 666cb...47e

  • Liker 3
Skrevet

Jeg tenker nok at det ligger en ADHD diagnose i bunn her jeg også. Og har hintet i den retningen, men han blir så innmari sår når jeg tar opp ting, uansett hva der er…

 

Den siste tiden har kjent mer og mer på at jeg mangler tillit i forhold til ulovlige rusmidler. Og når han ikke er sammen med meg og barna er han ofte helt avkobla. Den siste tiden har han ukespendlet, vekke søndag - fredag, og jeg har da kaaanskje fått en sms med spørsmål om hvordan det går. Ingen oppringing eller ønske om å snakke med barna. 

AnonymBruker
Skrevet
Gurooooooooo skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker nok at det ligger en ADHD diagnose i bunn her jeg også. Og har hintet i den retningen, men han blir så innmari sår når jeg tar opp ting, uansett hva der er…

 

Den siste tiden har kjent mer og mer på at jeg mangler tillit i forhold til ulovlige rusmidler. Og når han ikke er sammen med meg og barna er han ofte helt avkobla. Den siste tiden har han ukespendlet, vekke søndag - fredag, og jeg har da kaaanskje fått en sms med spørsmål om hvordan det går. Ingen oppringing eller ønske om å snakke med barna. 

Ja, her er det noe galt, tenker jeg. Det høres ut som om han sliter skikkelig! Hvis du har mistanke om ADHD kommer det gjerne med angst og depresjoner i tillegg, fordi man aldri er bra nok samme hvor hardt man prøver. (Les om RSD- mulig du vil kjenne igjen hvordan han møter kritikk og motgang)
 

Og det er jo beintøft i seg selv å leve med noen med udiagnostisert ADHD, men han takler jo dette utrolig dårlig. Han rømmer fra alt ved hjelp av hasj, overspising og scrolling. Med mindre han tar tak i dette syns jeg det høres helt umulig ut å leve i dette. Får vondt av deg, dette må være så utrolig ensomt, utmattende og vondt❤️

Har dere vært i parterapi? Det finnes terapiformer hvor parterapeut går ut på at man bl.a. har individuellterapi med den andre til stede. Da får man innsikt i den andres indre på en ny måte, og den som får terapi får også bearbeidet mye av problemene. 

Anonymkode: e0556...5e1

  • Hjerte 1
Gjest Made4u
Skrevet

Nå vet jeg ikke hvorfor han ikke gjennomfører noe, selv ikke det som er av betydning for han selv og dere, skjønner at det tærer på forholdet deres og i alle fall dersom du er motsetningen hans på akkurat dette, altså dersom du er ei som gjenomfører det du setter deg som mål.

Åpenbart at dette skaper konflikter og er vanskelig, men det er han som må ta grep for egen del og før han gjør det vil han heller ikke være tilfreds med seg selv og egen innsats, langt mindre kunne forvente at du skal være det. Akkurat det er et dårlig utgangspunkt.

Men ting kan endres, de endringene må i så fall komme hos han. Hvordan kan jeg ikke svare på, men er åpenbart at du som har forsøkt å nå frem til han, at du ikke evner det. Men mulig en psykolog kan makte det, i alle fall tenker jeg at ting vil bli bedre mellom dere dersom han tar tak i seg selv.

Om du har tålmodighet og troen på at dere skal nå dit, det er en annen sak. Mulig er det langt frem i tid, før han tar seg selv i nakken og endrer egen situasjon og forutsetninger, innen det skjer så er du nok enda mer lei av situasjonen enn hva du er nå. Det er krevende å skulle leve med noen som ikke håndterer egen hverdag.

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan vet du at han ikke ruser seg i smug? Holdningen hans ligner en som røyker hasj jevnlig. Da blir omgivelsene fort uviktige så lenge han får rusen sin.

Anonymkode: 5a157...588

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 14.5.2023 den 22.04):

Ja, her er det noe galt, tenker jeg. Det høres ut som om han sliter skikkelig! Hvis du har mistanke om ADHD kommer det gjerne med angst og depresjoner i tillegg, fordi man aldri er bra nok samme hvor hardt man prøver. (Les om RSD- mulig du vil kjenne igjen hvordan han møter kritikk og motgang)
 

Og det er jo beintøft i seg selv å leve med noen med udiagnostisert ADHD, men han takler jo dette utrolig dårlig. Han rømmer fra alt ved hjelp av hasj, overspising og scrolling. Med mindre han tar tak i dette syns jeg det høres helt umulig ut å leve i dette. Får vondt av deg, dette må være så utrolig ensomt, utmattende og vondt❤️

Har dere vært i parterapi? Det finnes terapiformer hvor parterapeut går ut på at man bl.a. har individuellterapi med den andre til stede. Da får man innsikt i den andres indre på en ny måte, og den som får terapi får også bearbeidet mye av problemene. 

Anonymkode: e0556...5e1

Takk for så godt svar ❤️ 

 

ingen form for terapi er forsøkt, og jeg har tenkt tanken! Men uansett hva og hvordan jeg tar opp ting blir han så utrolig sår, så jeg forsøker å unngå det så langt det lar seg gjøre. Begynner kanskje å innse at ting har pågått så lenge at jeg begynner å bli lei av å jobbe for det. Synes dette er utrolig dårlig gjort ovenfor han, men også barna, og at jeg helt sikkert burde prøve mer…

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan går det, TS?

Anonymkode: e0556...5e1

Skrevet

Vi har snakket sammen, og time på familievernkontoret er bestilt! 
 

føler litt at jeg gjør det for syns skyld, men skader ikke prøve :)

AnonymBruker
Skrevet

Nei, det skader ikke å prøve! Jeg tenker det uansett vil være nyttig å få flere på banen siden det er rus inni bildet også. 
 

 

Anonymkode: e0556...5e1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...