Er vi en ressurssvak familie?

[AnonymBruker]

Kvinnen, altså meg:

Bachelor innen helse, fast stilling 80%. Stortrives på jobb. Menge venner, men jeg har store konflikter med nærmeste familie.
 

Mannen: Utfordringer med rus i mange år, men nykter nå. Hatt alvorlige helseutfordringer, er nå i arbeidstrening. Jobber korte dager 1-3 dager/ uken. Har bachelor innen økonomi. Få venner, store konflikter i nærmeste familie. 
 

Barn: En 3 åring. Barnet er normalfungerende.  Vi har hatt store vansker med å håndtere barnet, har opplevd barnet som krevende. Begge vi foreldre har vært veldig usikre i rollen vår som foreldre.  Til tross for dette fremstår barnet som helt på det gjevne når det kommer til det meste. 
 

Vi bor i en liten leilighet (alle i vår situasjon eier egne hus, vi henger igjen..). 
 

Jeg føler at vi er en ressurssvak familie. Både fordi vi ikke har noen nær familie, og fordi vi ikke har håndtert barnet vårt like godt. Jeg føler at han er så normal ikke på grunn av oss, men på tross av oss

 

Eller overtenker jeg?

Anonymkode: 53c86...4ac

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig ikke at virkelig ressurssvake foreldre tenker så mye over det 🤔

Anonymkode: 3859e...803

[AnonymBruker]

Min største bekymring her er at mannen skal falle tilbake i gamle mønstre angående rus, og muligheten for at han skal bli ufør.

Ellers, dere har hver deres bachelor og et normalt fungerende barn, så ville ikke kalt dere for ressurssvake nei.

Heier på dere, og skulle ting bli for vanskelig med håndtering av barnet så er det mulig å få ekstern hjelp 🙂

Anonymkode: 157e5...876

[AnonymBruker]

Prøv å ikke tenke sånn! Fokuser hva dere kan gjøre annerledes for at sønnen deres kan få et liv uten konflikter med sin nærmeste familie (dere) i fremtiden, få seg utdannelse og unngå rus, med tiden bolig osv. Sett alt av interesse og vilje mot å få dette til. Fokuserer du for mye på disse tankene, så er det nok lett at det blir selvoppfyllende. Tenk at dette får dere til! Si til deg selv at du er det deres sønn trenger, og fokuser på styrkene deres og ikke det dere ikke har. Fortiden og familien deres trenger ikke å definere dere. Ift.barnet er det gode kurs dere kan ta via Bufdir mener jeg å ha hørt, lurer på om det heter cos eller noe i den duren. Sikkert noen her som vet. 

Anonymkode: 2b8d1...c44

[Andro]

Det høres ut som dere har masse ressurser når det gjelder skoleevne og jobbmuligheter.
Materielt sett har dere det vel også helt på det jevne.

Samtidig høres det ut som dere har fått med dere lite "sosial kapital" fra familiene deres, og at dere må jobbe litt ekstra mtp. det sosiale og familiære. Dere kommer til å greie dere godt. Søk veiledning når det butter.

[Intervence]

Jeg skjønner det er lett å tenke sånn, men ikke tenk på den måten.
For det er slitsomt og vil påvirke negativt fremover.

Du har utdannelse, med 80% stilling vil jeg nå si er veldig positivt. Det er ikke mange som i det hele tatt trives på arbeid så at du stortrives er også positivt.

Konflikter med familien? Hvem er det som ikke har det?
Alle prøver å vise frem sine beste sider til alle sammen, men tro meg. Mange av familiene er det alltid en eller annen konflikt.

Det at han har utfordringer i livet kan alle ha iløpet av livet. Prøv det beste ut av det, det at han har 1-3 dager i uken betyr at han ikke har gitt opp. Så han kan komme tilbake til vanlig stilling. Viser til forrige kommentaren: "Mange av familiene er det alltid en eller annen konflikt."

Det er alltid vanskelig med et barn som er krevende. Det terger både på selvfølelsen og motivasjonen. Men, det er bare å være tålmodig. Blir det for krevende kan du få hjelp av kommunen til å få avlaster. 

Forståelig det med hus og sånt er kjipt. Er der selv. Men, sånn er det. Folk har forskjellige jobber og inntekter. Det viktigste er å ikke ha et overforbruk som å sette seg selv i dypere gjeld hver eneste måned.

Jeg tror du overtenker litt.

Endret 8. mai 2023 av Intervence

[AnonymBruker]

Eier dere bolig?

Anonymkode: 3ccbd...57b

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at alle i deres situasjon eier hus. 

Og ja, dere er ressurssterke på flere områder. 

Anonymkode: 0269a...13c

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som at dere er en familie som får til mye. Begge dere har bachelor, er i jobb, samboeren din har kommet seg ut av rusen og barnet er velfungerende. Bra jobbet så langt! Hvis dere har trådt litt feil noen ganger, så har dere god mulighet til å reparere. Det er ressurssterkt å innse sine egne begrensninger hvis en samtidig tar tak og ber om hjelp eller leser seg opp for selvhjelp.
 

Jeg tenker at en stor del av det som kjennetegner en ressurssterk familie er evnen til å se, hjelpe og støtte sine barn på riktig måte. Det at barnet har vært krevende til nå betyr ikke at dere ikke har gjort riktige ting. Riktige ting for et barn fra 0-3 år kan være alt fra sosialt samvær som å spille brettspill, lese bøker, synge og tøyse litt, spise måltider og være på lekeplassen sammen til å passe på dette med rene klær, dusj/bad, tannpuss og forutsigbare leggerutiner/nok søvn. 
 

Med ressurssvake så tenker jeg på foreldre som ikke evner å se barna sine emosjonelt, som ikke gidder å leke litt med de eller hjelpe barnet å få seg venner. Foreldre er ressurssvake hvis de ikke passer på dette med rene klær, sunt kosthold, tannpuss, hygiene og nok søvn. 
 

Det med enebolig vs liten leilighet og god vs dårlig inntekt er kun en liten del av hvorvidt man er ressurssterk eller -svak. Man er ikke ressurssvak selv om man bor lite hvis der man bor er rent og pent og skikkelig. 
 

Jeg vokste opp i en enebolig, men føler at jeg kommer fra et resurssvakt hjem fordi foreldrene mine var deprimerte, det var rusproblematikk hos den ene og den andre var som et mørkt skall. Det at de ikke ba om hjelp, men lot ting skure og gå gjør de ressurssvake i mine øyne. 

Anonymkode: 63d85...e27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinnen, altså meg:

Bachelor innen helse, fast stilling 80%. Stortrives på jobb. Menge venner, men jeg har store konflikter med nærmeste familie.
 

Mannen: Utfordringer med rus i mange år, men nykter nå. Hatt alvorlige helseutfordringer, er nå i arbeidstrening. Jobber korte dager 1-3 dager/ uken. Har bachelor innen økonomi. Få venner, store konflikter i nærmeste familie. 
 

Barn: En 3 åring. Barnet er normalfungerende.  Vi har hatt store vansker med å håndtere barnet, har opplevd barnet som krevende. Begge vi foreldre har vært veldig usikre i rollen vår som foreldre.  Til tross for dette fremstår barnet som helt på det gjevne når det kommer til det meste. 
 

Vi bor i en liten leilighet (alle i vår situasjon eier egne hus, vi henger igjen..). 
 

Jeg føler at vi er en ressurssvak familie. Både fordi vi ikke har noen nær familie, og fordi vi ikke har håndtert barnet vårt like godt. Jeg føler at han er så normal ikke på grunn av oss, men på tross av oss

 

Eller overtenker jeg?

Anonymkode: 53c86...4ac

Tenker dere er ressurssvake, men ikke fordi dere bor i en liten leilighet, det er irrelevant. 

 

Anonymkode: 6e3cd...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker dere er ressurssvake, men ikke fordi dere bor i en liten leilighet, det er irrelevant. 

 

Anonymkode: 6e3cd...ff5

Kan du begrunne hvorfor du tenker at de er ressurssvake? 

Anonymkode: 93007...448

[AnonymBruker]

Ja.

jeg vil nok si at dere kan oppfattes som ressurssvake ja. 
 

Men so what? Det er ikke for sent! 

Anonymkode: 319ef...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du begrunne hvorfor du tenker at de er ressurssvake? 

Anonymkode: 93007...448

Jobb i helse, redusert stilling

far i arbeidstrening hos Nav med rusproblemer

leier leilighet

barn med adferdsproblemer....

Anonymkode: 319ef...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jobb i helse, redusert stilling

far i arbeidstrening hos Nav med rusproblemer

leier leilighet

barn med adferdsproblemer....

Anonymkode: 319ef...f66

Er det ressursvakt å jobbe i helse i redusert stilling??

Anonymkode: e6e15...b55

[AprilLudgate]

Tja, ja - dere er litt det på et vis, samtidig ikke.

Sykdom kan han jo ikke noe for, men klart at rusavhengighet gjennom lang tid gjør at en havner på bunnen i livet og har ingen/få ressurser mtp barn. Men som du sier selv: dette avhenger jo også av hans fremtidige valg uavhengig av denne eventuelle uførheten. 
 

Så tenker jeg angående deg: det er jo ikke positivt at du får barn med en voksen mann som har ruset seg i mange år, det sier jo noe om stor mangel på refleksjon.

Og før noen slår hardt ned på den ytringen: jeg har selv vokst opp som barn i en slik situasjon, og vet derfor hvor pregende det er. Og hvor stor forskjell det er på det kontra «helt ordinært familieliv». 
 

Men til lyspunktet da:

Du jobber jo og har god utdanning, det er veldig positivt. Så er spørsmålet:

1. Dersom mannen din havner utpå med rus igjen: forlater du eller blir du? 
 

2. Hva består disse store konfliktene i, og er ditt nettverk OK normalt oppegående folk som ikke driver med rus/tull? 
 

3. Hvordan har barnet vært ekstra krevende - du beskriver barnet som normalt friskt også atferdsmessig?

Og nå slenger jeg ut litt vel mye diagnoser her, men om far er tidligere rusavhengig (= jakten på stimuli osv) - du velger litt….lite reflektert på partnerfronten og får barn med fyren (litt dårlig på konsekvenstenkning) - og dersom barnet faktisk ER ekstra krevende: kan det være noe adhd eller liknende i bildet? 🤷‍♀️ Bare et spørsmål, ikke fordi folk flest som er nevroatypiske er rusavhengige - men fordi dette i noen tilfeller kan slå ut i for eksempel høyere risiko for eksempelvis det. Om man ikke følges opp og aldri har visst hvorfor ting er som de er, så….tja. 
 

Men: ja, ihht definisjoner så ja. Samtidig: nei, og mye potensiale for bra liv som familie selv om far skulle ende på uføre pga sykdom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det ressursvakt å jobbe i helse i redusert stilling??

Anonymkode: e6e15...b55

Ikke nødvendigvis

Det er alle faktorene samlet

Anonymkode: 319ef...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinnen, altså meg:

Bachelor innen helse, fast stilling 80%. Stortrives på jobb. Menge venner, men jeg har store konflikter med nærmeste familie.
 

Mannen: Utfordringer med rus i mange år, men nykter nå. Hatt alvorlige helseutfordringer, er nå i arbeidstrening. Jobber korte dager 1-3 dager/ uken. Har bachelor innen økonomi. Få venner, store konflikter i nærmeste familie. 
 

Barn: En 3 åring. Barnet er normalfungerende.  Vi har hatt store vansker med å håndtere barnet, har opplevd barnet som krevende. Begge vi foreldre har vært veldig usikre i rollen vår som foreldre.  Til tross for dette fremstår barnet som helt på det gjevne når det kommer til det meste. 
 

Vi bor i en liten leilighet (alle i vår situasjon eier egne hus, vi henger igjen..). 
 

Jeg føler at vi er en ressurssvak familie. Både fordi vi ikke har noen nær familie, og fordi vi ikke har håndtert barnet vårt like godt. Jeg føler at han er så normal ikke på grunn av oss, men på tross av oss

 

Eller overtenker jeg?

Anonymkode: 53c86...4ac

iKKE sett lappen "Krevende" på barnet deres. Det vil bare bli sett og føle seg elsket. Om dere har konflikter i deres nærmeste familie er jeg 100 % sikker på at barnets egne vilje og utbrudd trigger dere begge fordi dere ble oppdratt på en viss måte som barn selv, så det er ikke barnet - det er dere. 

Anonymkode: bb612...0b7

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (6 minutter siden):

Tja, ja - dere er litt det på et vis, samtidig ikke.

Sykdom kan han jo ikke noe for, men klart at rusavhengighet gjennom lang tid gjør at en havner på bunnen i livet og har ingen/få ressurser mtp barn. Men som du sier selv: dette avhenger jo også av hans fremtidige valg uavhengig av denne eventuelle uførheten. 
 

Så tenker jeg angående deg: det er jo ikke positivt at du får barn med en voksen mann som har ruset seg i mange år, det sier jo noe om stor mangel på refleksjon.

Og før noen slår hardt ned på den ytringen: jeg har selv vokst opp som barn i en slik situasjon, og vet derfor hvor pregende det er. Og hvor stor forskjell det er på det kontra «helt ordinært familieliv». 
 

Men til lyspunktet da:

Du jobber jo og har god utdanning, det er veldig positivt. Så er spørsmålet:

1. Dersom mannen din havner utpå med rus igjen: forlater du eller blir du? 
 

2. Hva består disse store konfliktene i, og er ditt nettverk OK normalt oppegående folk som ikke driver med rus/tull? 
 

3. Hvordan har barnet vært ekstra krevende - du beskriver barnet som normalt friskt også atferdsmessig?

Og nå slenger jeg ut litt vel mye diagnoser her, men om far er tidligere rusavhengig (= jakten på stimuli osv) - du velger litt….lite reflektert på partnerfronten og får barn med fyren (litt dårlig på konsekvenstenkning) - og dersom barnet faktisk ER ekstra krevende: kan det være noe adhd eller liknende i bildet? 🤷‍♀️ Bare et spørsmål, ikke fordi folk flest som er nevroatypiske er rusavhengige - men fordi dette i noen tilfeller kan slå ut i for eksempel høyere risiko for eksempelvis det. Om man ikke følges opp og aldri har visst hvorfor ting er som de er, så….tja. 
 

Men: ja, ihht definisjoner så ja. Samtidig: nei, og mye potensiale for bra liv som familie selv om far skulle ende på uføre pga sykdom. 

Men gud, diagnose-patrulen på KG svikter aldri.

Anonymkode: bb612...0b7

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinnen, altså meg:

Bachelor innen helse, fast stilling 80%. Stortrives på jobb. Menge venner, men jeg har store konflikter med nærmeste familie.
 

Mannen: Utfordringer med rus i mange år, men nykter nå. Hatt alvorlige helseutfordringer, er nå i arbeidstrening. Jobber korte dager 1-3 dager/ uken. Har bachelor innen økonomi. Få venner, store konflikter i nærmeste familie. 
 

Barn: En 3 åring. Barnet er normalfungerende.  Vi har hatt store vansker med å håndtere barnet, har opplevd barnet som krevende. Begge vi foreldre har vært veldig usikre i rollen vår som foreldre.  Til tross for dette fremstår barnet som helt på det gjevne når det kommer til det meste. 
 

Vi bor i en liten leilighet (alle i vår situasjon eier egne hus, vi henger igjen..). 
 

Jeg føler at vi er en ressurssvak familie. Både fordi vi ikke har noen nær familie, og fordi vi ikke har håndtert barnet vårt like godt. Jeg føler at han er så normal ikke på grunn av oss, men på tross av oss

 

Eller overtenker jeg?

Anonymkode: 53c86...4ac

Det er vanskelig ut ifra det du beskriver her å definere dere som ressurssvak eller sterk, men jeg tenker at dere har en del sårbarhets faktorer.

først og fremst blir jeg bekymret når du sier at dere er utrygge i foreldrerollen og har slitt med å håndtere barnet. Dette er den største «alarmklokka», ikke at dere leier, jobber i helse eller tidligere rusproblem.

Du sier at du stortrives på jobb innenfor helsesektoren og har mange venner. Du nevner også konflikt med familie. Du har valgt å satse på en mann som mest sannsynlig krever mer fra deg og bidrar med mindre, enn hva kanskje andre uten rusproblem ville..

Så jeg tenker at du mest sannsynlig er den ressurssterke her: Du er i konflikt med familien din som indikerer at du kanskje kommer fra en dysfunksjonell familie. Men du har klart å tilpasse deg samfunnet (ta bachelor, fungerer bra på jobb) og vennene din er muligens den familien og nettverket du har bygget selv?

Jeg tror derfor du er ganske ressurssterk helt frem til at du beskriver usikkerheten din i morsrollen.

Jeg blir også bekymret for om du kan ha valgt en ektefelle på bakgrunn av familiehistorikken din. Hvordan var din farsfigur ?

Hvordan var barndommen din?

Jeg frykter at du potensielt har en del uheldige erfaringer som gjør deg mer tilbøyelig for å tolerere adferd fra din partner (rus) - andre kvinner kanskje ikke ville tolerert. 
Dermed kan din ektefelle bli din akilleshæl: du er så vant til å overleve og å tolerere; at du heller ikke klarer å filtrere bort (kutte vekk) - det som er dysfunksjonelt og drar deg ned..

Jeg blir også bekymret for om ditt forhold til ditt barn (er det en gutt..?) - er usikkert, fordi du ikke har en støttende ektefelle/medforeldre ved din side, kombinert med manglende støtte fra dine foreldre (barnets besteforeldre)

- Hvem er der i det daglige for å heie på deg når du gjør det bra og lytte til deg når det blir tøft? Hvem er din støttespiller? Mentor? Veileder?

Jeg tror også at det må være utrolig krevende å støtte en ektefelle som sliter med rus og skal gjennom arbeidstrening.. det er nærmest en fulltidsjobb i seg selv.

Håper du har et godt nettverk rundt deg. 
 

Konlusjon: Jeg tenker du er ressurssterk på mange måter, men at du er i en risikosone. Jeg tror det skal «lite til» før du kanskje møter veggen/får nok med deg selv, om ikke din ektefelle begynner å komme seg på beina snart. Hadde du hatt en sterk familie bak deg hadde kanskje ikke ektefelle sin rusproblematikk vært så belastende, men siden du ikke har andre enn de vennene du har selv dannet relasjoner til, så er du veldig sårbar om du plutselig får en dårlig periode selv. 

Endret 8. mai 2023 av Full Ugle

[AnonymBruker]

Ts her

Barnet har aldri hatt noen adferdsproblemer, det har vært oss to voksne som ikke har hatt energi/ kompetanse til å håndtere barnet. Vi har til tider angret (vi var begge over 40 da han ble født). Vi har følt oss veldig usikre i foreldrerollen, den har ikke kommet naturlig for oss. 
Vi blir begge fort stresset av ting, klarer ikke p holde hodet kaldt. Det har vært mye tårer hos spesielt meg. Vi fikk mye hjelp på HS første året, som brukte mye tid på å trygge oss i foreldrerollen 

Ingen av oss har kontakt med våre foreldre, pga rus/ psykiatri der. Han har en bror, men han bor i Australia, så minimalt til ingen kontakt det. Jeg er alenebarn. 
 

Vi eier boligen. 
 

 

Anonymkode: 53c86...4ac