Ung student vil ha barn!

[AnonymBruker]

Jeg var 21 og 23 når jeg fikk mine, begge under en bachelor grad. Ingen pause i studiene underveis så jeg fullføre til normert tid. Mitt råd: VENT! Herregud vent. Iallfall til dere har bikket 25 år. Gjør ting som dere har lyst til å gjøre som ikke inneholder familieforøkelse. Kan jo eksempelvis nevne at belåningsgraden deres går ned i det dere får barn. Ha de essensielle tingene på plass før dere får et barn. Jeg hadde aldri tatt de samme valgene om igjen med den erfaringen jeg har i dag (34 år).

Anonymkode: b6260...181

[Strikkedilla01]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg var 21 og 23 når jeg fikk mine, begge under en bachelor grad. Ingen pause i studiene underveis så jeg fullføre til normert tid. Mitt råd: VENT! Herregud vent. Iallfall til dere har bikket 25 år. Gjør ting som dere har lyst til å gjøre som ikke inneholder familieforøkelse. Kan jo eksempelvis nevne at belåningsgraden deres går ned i det dere får barn. Ha de essensielle tingene på plass før dere får et barn. Jeg hadde aldri tatt de samme valgene om igjen med den erfaringen jeg har i dag (34 år).

Anonymkode: b6260...181

Dette var jeg ikke klar over! Da må jeg kikke litt på det med lån også😅 ønsker å se på alle positive og negative konsekvenser før vi bestemmer oss, så takk for innspill.

[AnonymBruker]

Staten ønsker jo at flere studenter skal få barn, så om dere begge vil går det nok helt fint. Jeg må si at å reise litt i starten av 20-årene var veldig bra for oss da for nå føler vi at vi har opplevd nok til å vente noen år med mer reising. 

Anonymkode: 7f0c4...aa8

[Badebuksa2.0]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dere er altfor ung. Sannsynligheten for at dere går fra hverandre er stor. Vent til du minimum er 25 år. 

Anonymkode: 53c45...0b6

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 22 år.

Har ikke angret et bittelite sekund engang.

[AnonymBruker]

Da jeg var gravid student var alt jeg tenkte på logistikk. Hvordan få alt til å gå opp. Klare siste eksamen før termin, fullføre ditten og datten etter barnet var født. Lite visste jeg at hele meg ville bli forandret, og alt jeg ønsket var å gå hjemme og nyte baby. Syns det var mye triveligere med nr 2 som jeg fikk etter jeg startet å jobbe. Alt var mer strukturert da, og jeg kunne gi meg helt hen til baby 😍 beste året i mitt liv! Skjønner det er smertefullt å vente, men ville ventet til etter endte studier. Ingenting galt med alderen din, og du vil fortsatt være ung mamma hvis du venter et par år. Ville distrahert meg selv ved å prøve å finne ut ting du og kjæresten vil rekke å gjøre sammen før barn, ting dere tar som en selvfølge nå ☺️ sove lenge, filmkvelder, spontane turer, venninneturer osv ❤️ ikke at det trenger å opphøre når du får barn, men det er veldig annerledes!

Anonymkode: 61494...de0

[AnonymBruker]

Jeg hadde ventet til jeg hadde kommet i fast jobb.

Hvis dere skulle trenge et større sted å bo, får dere mindre lån med barn.

Du bør også tenke igjen hva skjer hvis det skulle bli slutt mellom dere? Strekker du til økonomisk da? Hva om det skulle bli for mye med med barnet, så du ikke klarer å gjennomføre studiene, har du tenkt på det?

Man kan ikke planlegge for alt som kanskje ikke skjer. Men det er store ting som kan skje i livet som det er greit å tenke igjennom. Husk at du velger å sette et menneske til verden som krever sitt og det er deres ansvar å sørge for at dere strekker til på alle plan. 

Anonymkode: 3a4b5...acd

[AnonymBruker]

Det er mange fordeler med å få barn i studietiden. Hadde jeg hatt riktig partner hadde jeg gjort det. Men jeg møtte ikke min partner før jeg var i midten av 20-årene, og hadde da akkurat startet ny bachelor, så valgte å vente til jeg var i full jobb. Uansett - som student med barn får du bedre studielån, du har krav på tilrettelegging (f.eks. ta permisjon fra studiet), du kan ha barnet i studentbarnehage som tilbyr pass også på lørdager i eksamenstiden, osv. Du slipper å være borte i permisjon kort tid etter du er startet i relevant jobb. Du får barn tidligere og rekker å få flere barn, kanskje. Du har mer fleksible dager, og kan hente og levere barnet senere eller tidligere avhengig av studieplanen din. Du er fortsatt ung og sprek og kan tilby barnet mye lek og aktivitet. Og du er i et stabilt og langvarig forhold, sålenge begge vil ha barn så tenker jeg hvorfor ikke ? 

Anonymkode: 2370d...454

[Strikkedilla01]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er mange fordeler med å få barn i studietiden. Hadde jeg hatt riktig partner hadde jeg gjort det. Men jeg møtte ikke min partner før jeg var i midten av 20-årene, og hadde da akkurat startet ny bachelor, så valgte å vente til jeg var i full jobb. Uansett - som student med barn får du bedre studielån, du har krav på tilrettelegging (f.eks. ta permisjon fra studiet), du kan ha barnet i studentbarnehage som tilbyr pass også på lørdager i eksamenstiden, osv. Du slipper å være borte i permisjon kort tid etter du er startet i relevant jobb. Du får barn tidligere og rekker å få flere barn, kanskje. Du har mer fleksible dager, og kan hente og levere barnet senere eller tidligere avhengig av studieplanen din. Du er fortsatt ung og sprek og kan tilby barnet mye lek og aktivitet. Og du er i et stabilt og langvarig forhold, sålenge begge vil ha barn så tenker jeg hvorfor ikke ? 

Anonymkode: 2370d...454

Du ser alle de samme fordelene som meg🙈 spørsmålet er om fordelene veier opp for ulempene da.. takk for svar❤️

[AnonymBruker]

Omtrent ingen jeg kjenner som giftet seg i 20-årene (og det er MANGE), er fortsatt sammen. Du burde i det minste være økonomisk forberedt på å klare deg alene, og det du beskriver høres ut som en situasjon der du er helt avhengig av barnefar.

Anonymkode: ab0ce...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg var 20 år eldre enn deg da jeg fikk barn,og selv om det går veldig fint så merker man det på alderen 🫣 så ja! Få barn mens du er ung! Sier dette til alle. ☺️

Anonymkode: ea23c...276

Burde du ikke heller ha sagt at alder er sekundært, og at det viktigste er at de er i et trygt, stabilt og harmonisk forhold. I tillegg er det en stor fordel å ha en fast jobb slik at man kan nyte de økonomiske godene som utløses når man er gravid. Hva med helse, er det underordnet alder det også? 

Anonymkode: e1a6f...10a

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Omtrent ingen jeg kjenner som giftet seg i 20-årene (og det er MANGE), er fortsatt sammen. Du burde i det minste være økonomisk forberedt på å klare deg alene, og det du beskriver høres ut som en situasjon der du er helt avhengig av barnefar.

Anonymkode: ab0ce...8c4

Ja, takk og lov for at jeg ikke fikk barn med han jeg var sammen med da jeg var 22.

Anonymkode: e546f...b38

[Okidokisjokioki]

Vi fikk barn da jeg var 22 år og gikk første året på lærerutdanningen. Min samboer tok hele permisjonstiden og jeg fortsatte på studiet (dette var like før lockdown, så vi fikk mye tid sammen likevel). Helt ærlig må jeg si at det er fryktelig tungt å være fulltidsstudent med barn, særlig da jeg også jobber 50% fast ved siden av studiene.
Ja, man har absolutt en mer fleksibel hverdag som student, men arbeidet må fremdeles legges ned og jeg tror mange av oss sitter igjen med en følelse av at det alltid er noe mer man kan og bør gjøre, samtidig som barnet er det viktigste i livet, så det er lett for å sette bort skolearbeidet med gjerne litt for god samvittighet. 

Kommer dere til å klare dere på din samboers inntekt når barnehageregningen kommer og med alt av innkjøp? Det trenger selvfølgelig ikke være dyrt å få barn, men noen tusen i måneden kommer det alltid til å koste. Hvordan går det om du plutselig må ut i en deltidsjobb for at dere skal få endene til å møtes, er det noe du tror du klarer? 
Har du tidligere reist, eller ønsker du å reise? 

Vi planla ikke å bli gravid, men når det først skjedde var jeg svært takknemlig for at jeg allerede har reist mye og bodd noen år i utlandet. Jeg sitter ikke igjen med en følelse av at jeg går glipp av noe, utenom fred og ro i eksamensperiodene.😅Så jeg ville nok ikke hastet med det om dere fremdeles er der i livet at dere liker en god fest i helgene, dere vil oppleve, reise og kanskje til og med en drøm om backpacking? Når dere får barn så kommer det barnet til å være der resten av livet. Det er ikke lenger bare dere selv å ta hensyn til. Det vil nok også kunne påvirke tanker om økonomi og hva man prioriterer penger til. Nå kan jeg ikke se for meg å bruke 100k på en jorda rundt reise, det kunne jeg fint ha gjort som barnløs (håper du skjønner tanken bak eksempelet). Utveksling på studiet blir fort uaktuelt, er det noe du ønsker? Da tenker jeg at dersom du har lyst, skal du gjøre det. For det er faktisk kun mulig akkurat nå i livet, mens barn har du faktisk 20 år på deg til å føde, minst. Det er denne tiden du har til å bruke på kun deg selv. Hver periode i livet har sin sjarm, og jeg er utrolig takknemlig for barnet mitt og det passer meg helt perfekt, men om jeg tror det er optimalt for de fleste andre på min alder? Absolutt ikke. 
Har dere et nettverk rundt dere som kan hjelpe til med avlastning og barnepass? 

Men vit at det kommer alltid til å gå bra. Dersom dere bestemmer dere for å prøve å bli gravid, så vil jeg bare komme med et råd angående studiene. På mitt studiested har man ikke rett til noe tilrettelegging utover permisjon (og muligens ammefri?), så dersom du trenger litt tid til å hente deg inn etter fødsel og bli kjent med den lille (dersom du føder midt i semesteret) er det lurt å gjøre avtaler med forelesere. Jeg måtte gjøre en del ekstra oppgaver og innleveringer for å kompensere for manglende oppmøte, men fikk levert disse før fødsel og kunne kose meg hjemme med mann og mini de første 6 ukene siden far ikke har lov til å ta ut permisjon før det (forbeholdt mor pga. kroppslig påkjenning etter fødsel). 

Ser det er kommet noen kommentarer ang. boliglån, om ikke jeg tar helt feil trekker vel bankene ca. 300k pr. barn. Så 5x årsinntekt og så trekke fra. Vi venter til jeg er ferdig med studiene før vi prøver på nr. 2 pga. dette, men også pga. kapasitet. Gleder meg til å "kun" jobbe 100% og kunne ha ettermiddager og helger fri med lille familien min. Neste gang skal jeg ha lang permisjon! Det med aldersforskjell på eventuelle søsken er kanskje noe å ta med i betraktning, dersom det er viktig for dere. Hos oss blir det i hvert fall 5 år mellom pga. studier. 

Endret 9. mai 2023 av Okidokisjokioki
Prøvde å rydde litt i teksten.

[Lilletrille79]

Det er greit å være student å få barn, men å studere når man er gravid kan også være veldig slitsomt. Jeg var kvalm, trøtt hadde mer migrene enn vanlig og sovnet da jeg skulle lese. Det var virkelig bare såvidt jeg stod på eksamen. Det er hvertfall lurt å ta permisjon når baby kommer 😅jeg er oppe hver time hele natten for å gi pupp. Hadde ikke klart å gjennomført noe skole nå. Rekker knapt å dusje og spise😊

[AnonymBruker]

Husk å også ta med i beregningene at dere kan få et alvorlig sykt barn, hva gjør dere da?

Anonymkode: 7181b...671

[Strikkedilla01]

Okidokisjokioki skrev (2 timer siden):

Vi fikk barn da jeg var 22 år og gikk første året på lærerutdanningen. Min samboer tok hele permisjonstiden og jeg fortsatte på studiet (dette var like før lockdown, så vi fikk mye tid sammen likevel). Helt ærlig må jeg si at det er fryktelig tungt å være fulltidsstudent med barn, særlig da jeg også jobber 50% fast ved siden av studiene.
Ja, man har absolutt en mer fleksibel hverdag som student, men arbeidet må fremdeles legges ned og jeg tror mange av oss sitter igjen med en følelse av at det alltid er noe mer man kan og bør gjøre, samtidig som barnet er det viktigste i livet, så det er lett for å sette bort skolearbeidet med gjerne litt for god samvittighet. 

Kommer dere til å klare dere på din samboers inntekt når barnehageregningen kommer og med alt av innkjøp? Det trenger selvfølgelig ikke være dyrt å få barn, men noen tusen i måneden kommer det alltid til å koste. Hvordan går det om du plutselig må ut i en deltidsjobb for at dere skal få endene til å møtes, er det noe du tror du klarer? 
Har du tidligere reist, eller ønsker du å reise? 

Vi planla ikke å bli gravid, men når det først skjedde var jeg svært takknemlig for at jeg allerede har reist mye og bodd noen år i utlandet. Jeg sitter ikke igjen med en følelse av at jeg går glipp av noe, utenom fred og ro i eksamensperiodene.😅Så jeg ville nok ikke hastet med det om dere fremdeles er der i livet at dere liker en god fest i helgene, dere vil oppleve, reise og kanskje til og med en drøm om backpacking? Når dere får barn så kommer det barnet til å være der resten av livet. Det er ikke lenger bare dere selv å ta hensyn til. Det vil nok også kunne påvirke tanker om økonomi og hva man prioriterer penger til. Nå kan jeg ikke se for meg å bruke 100k på en jorda rundt reise, det kunne jeg fint ha gjort som barnløs (håper du skjønner tanken bak eksempelet). Utveksling på studiet blir fort uaktuelt, er det noe du ønsker? Da tenker jeg at dersom du har lyst, skal du gjøre det. For det er faktisk kun mulig akkurat nå i livet, mens barn har du faktisk 20 år på deg til å føde, minst. Det er denne tiden du har til å bruke på kun deg selv. Hver periode i livet har sin sjarm, og jeg er utrolig takknemlig for barnet mitt og det passer meg helt perfekt, men om jeg tror det er optimalt for de fleste andre på min alder? Absolutt ikke. 
Har dere et nettverk rundt dere som kan hjelpe til med avlastning og barnepass? 

Men vit at det kommer alltid til å gå bra. Dersom dere bestemmer dere for å prøve å bli gravid, så vil jeg bare komme med et råd angående studiene. På mitt studiested har man ikke rett til noe tilrettelegging utover permisjon (og muligens ammefri?), så dersom du trenger litt tid til å hente deg inn etter fødsel og bli kjent med den lille (dersom du føder midt i semesteret) er det lurt å gjøre avtaler med forelesere. Jeg måtte gjøre en del ekstra oppgaver og innleveringer for å kompensere for manglende oppmøte, men fikk levert disse før fødsel og kunne kose meg hjemme med mann og mini de første 6 ukene siden far ikke har lov til å ta ut permisjon før det (forbeholdt mor pga. kroppslig påkjenning etter fødsel). 

Ser det er kommet noen kommentarer ang. boliglån, om ikke jeg tar helt feil trekker vel bankene ca. 300k pr. barn. Så 5x årsinntekt og så trekke fra. Vi venter til jeg er ferdig med studiene før vi prøver på nr. 2 pga. dette, men også pga. kapasitet. Gleder meg til å "kun" jobbe 100% og kunne ha ettermiddager og helger fri med lille familien min. Neste gang skal jeg ha lang permisjon! Det med aldersforskjell på eventuelle søsken er kanskje noe å ta med i betraktning, dersom det er viktig for dere. Hos oss blir det i hvert fall 5 år mellom pga. studier. 

Tusen takk for lang og fyldig svar. Jeg har allerede deltidsjobb, og tenker å fortsette med denne så langt det lar seg gjøre videre.  Vi har ikke reist så mye, og kjenner vel ikke behovet i stor grad heller - men ønsker jo gjerne en tur nå og da. Jeg tror heller ikke det er noe vanskelig å ta med seg barn på ferie, men vet ikke om jeg bare er veldig optimistisk her? Jeg ønsker ikke å studere i utlandet, så det tenker jeg ikke på. Vi har fantastiske familier på hver side som nok ikke blir overrasket hvis vi skulle bli gravide nå - vi har som sagt vært sammen i 6 år og hele tiden sagt vi ønsker barn. Moren til samboer fikk barn når hun var 21, og søsteren min når hun var 18, så jeg tror heller ingen i familien vil reagere mtp. alderen vår hvis vi skulle få barn nå. Vi har et stort nettverk med mulighet for (og antagelig stort ønske om) barnepass, så det stresser jeg heller ikke med.

Angående studiene vet jeg flere har fått tilrettelagt diverse mens de er gravide, men det er ingenting ekstra etter barnet er født, så det må jeg kikke nærmere på (evt. vente med prøvingen slik at termin blir fra slutten av semesteret). I forhold til boliglån kommer vi uansett til å bli boende her frem til etter en baby har kommet (vi har to soverom og stresser derfor ikke med neste kjøp). 

Jeg føler ikke det er noe jeg MÅ få gjort før jeg får barn, fordi min største drøm er det å bli mamma ... venter liksom bare på det, haha! Om vi venter så blir det bare med et par år uansett, men det er fremdeles ønsket om lang permisjon (et helt år) og barnets første år i barnehagen mens jeg enda er student som er de to største grunnene til at jeg vurderer det så sterkt nå! 

 

[AnonymBruker]

Du kan være uheldig også å bli veldig dårlig under graviditeten. En kollega av meg var innlagt på sykehus store deler av svangerskapet for eksempel.... tror nok det er bedre å vente til utdannelsen er ferdig og du har fått fast jobb. 

Anonymkode: 7c1da...5e6