Ung student vil ha barn!

[Strikkedilla01]

Hei!

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men tar gjerne i mot råd og erfaringer. 
Jeg er straks 22 år gammel, er i første året på en bachelor grad og har skikkelig lyst på barn. Jeg og samboer har vært sammen i 6 år, og leiligheten vi bor i er stor nok til en evt. familieforøkelse. Samboer er i fulltidsjobb og liker tanken om en liten en han og. Min største drøm er å bli mamma, jeg klarer nesten ikke vente!

Det jeg lurer på er om det er rett valg å prøve å få barn nå? Termin ville blitt fra februar neste år, og jeg ser for meg at jeg ville fullført det semesteret (samboer tar da permisjon) før jeg hadde tatt et helt år permisjon fra studiet. Da hadde jeg fremdeles hatt igjen et år som student, og ser for meg at det er en fordel når barnet begynner i barnehagen. Mulighet for kortere dager og en mer fleksibel hverdag! Det er egentlig hovedgrunnen til at jeg ønsker barn nå, da jeg får masse tid med baby den første tiden. Er man i fulltidsjobb har man ikke de samme mulighetene..

Men er vi for unge? Er det ting jeg ikke tenker på? Økonomisk vil jeg ikke få noe mer enn jeg får fra lånekassen, men heller få det som stipend. Burde vi reist mer? Hva tenker venner og familie? Pusher jeg noe som fint kan vente? Finnes det i det hele tatt et perfekt tidspunkt å få barn på?

Har noen lignende erfaringer dere ønsker å dele? Setter pris på svar🥰

[AnonymBruker]

Dere er altfor ung. Sannsynligheten for at dere går fra hverandre er stor. Vent til du minimum er 25 år. 

Anonymkode: 53c45...0b6

[Topsi]

Nei, dere er ikke for unge, starten av 20-årene er biologisk den beste tiden å få barn på. Men, hvilket studie tar du? Er det mye obligatorisk undervisning og praksis? Da  må kanskje far ta mye mer ansvar i starten. I tillegg har du ikke de samme økonomiske rettighetene du vil ha om 2 år. 

Dere har vært sammen i 6 år, tenker det er helt innafor. Men igjen, vil det skade å vente til du er ferdig med studiene og har rettigheter i arbeidslivet?

[AnonymBruker]

Jeg var 20 år eldre enn deg da jeg fikk barn,og selv om det går veldig fint så merker man det på alderen 🫣 så ja! Få barn mens du er ung! Sier dette til alle. ☺️

Anonymkode: ea23c...276

[AnonymBruker]

Kjør på. Men kun om du er i et utdannelsesløp som gir deg sikker og trygg jobb sånn at du kan klare deg alene. Jeg fikk to barn som student i tjueårene og ble ufrivillig skilt etter noen år. Å klare seg med jobb og penger og alt det praktiske alene er avgjørende 

Anonymkode: 3822f...0d1

[AnonymBruker]

Vi fikk barn da vi begge var studenter (jeg 23, han 25). Hadde gjort det igjen. Fortsatt sammen, og jenta er 16. var veldig strukturert under studiene siden det var kun på dagtid vi hadde fri til å lese. Begge gikk ut med strålende karakterer og master i ryggen🥳  Vi fikk det til å gå rundt økonomisk, men man må jo prioritere. Han hadde helgejobbing i tillegg. Nå har vi veldig god økonomi, og fikk nr to for sju år siden. Merket stor forskjell på energinivået😅

Anonymkode: 423af...fb7

[Andro]

Du er ikke ung, men du bør tenke godt gjennom om du kommer deg gjennom studiene på denne måten.
De fleste jeg kjenner som fikk barn i studietida klarte seg helt fint.
Jeg er uenig i at det er mer tid til barn som student i halvårsperm enn å få barn som fulltidsarbeidende med anledning til lengre permisjon.

[AnonymBruker]

Skal gi deg noen råd basert på min erfaring: 

Å få barn som student er ikke så smart som det høres ut som. Du har nemlig ingen rettigheter som gravid student. Med det mener jeg at om du blir for dårlig under svangerskapet til å dra på forelesninger, delta i gruppearbeid og for trøtt til å jobbe med pensum, så går det utover deg. Kanskje du klarer ståkarakter. (Det kan gå helt fint også, men poenget er at en arbeidstaker kan sykemeldes, du må enten ta en sjans på at det går bra, eller søke om permisjon fra studiet. 
Du vet ikke når du blir gravid, så å planlegge termin en spesifikk måned kan du bare glemme. Om det skulle klaffe, ville jeg faktisk anbefalt termin i juni-august. Da kan du fullføre et helt skoleår, ta permisjon neste skoleår, og starte opp samtidig som ettåringen begynner i bhg. 

Det er ikke sikkert du ønsker å være student med en nyfødt i hus. Du vil kanskje amme også. Hvordan skal dere organisere det? Skal far komme innom universitetet for ammepauser? Skal du pumpe? Den første tiden er også viktig for tilknytningen. Sjansen er stor for at du bare vil være sammen med babyen din, ha fokus på å dekke dine egne basale behov (sove, spise,dusje) enn å sitte og lese pensum og øve til eksamen. Det er en grunn for at det stort sett er mor som er i permisjon den første tiden. 

Har baby ulike utfordringer som kolikk, melkeallergi, låsninger, stramt tungebånd som gjør ammingen vanskelig, så vil det kreve mye av dere begge to for at du skal kunne ha kapasitet til å være student i nyfødtperioden. 

Du utsetter studiet ditt med ett år, som betyr at du mister ett års inntjening i arbeidslivet. Du får fødselsstipend fra Lånekassen, men det er lite i forhold til vanlig lønn (altså foreldrepenger om man er i normalt arbeid).

Utenom alt dette, så ER det praktisk og greit med kortere og mer fleksible dager. Så for enkelte kan det være verdt det. 
 

Anonymkode: 7bb5f...85d

[Strikkedilla01]

Topsi skrev (3 minutter siden):

Nei, dere er ikke for unge, starten av 20-årene er biologisk den beste tiden å få barn på. Men, hvilket studie tar du? Er det mye obligatorisk undervisning og praksis? Da  må kanskje far ta mye mer ansvar i starten. I tillegg har du ikke de samme økonomiske rettighetene du vil ha om 2 år. 

Dere har vært sammen i 6 år, tenker det er helt innafor. Men igjen, vil det skade å vente til du er ferdig med studiene og har rettigheter i arbeidslivet?

Vet du hvilke økonomiske rettigheter det er snakk om? Vet jeg ikke har krav på foreldrepenger eller sykt-barn dager i studiene. Jeg går barnehagelærerutdanningen, og der er det mye obligatorisk og litt praksis, så er klar over at far må ta ansvar da. Vi tenker også at det går an å vente litt slik at termin blir til sommeren og jeg er ferdig med studiene, men da blir det plutselig så lite vindu å prøve på - det er jo ikke alle som blir gravide med en gang ☺️

Så klart kan vi vente, «problemet» er at jeg selv ser denne tiden som den aller beste å få barn på.. Jeg ønsker å ha så mye tid hjemme/ i permisjon som jeg kan, og har mange studievenner med barn som sier det er veldig greit å være student og ha barn samtidig. Og da må det liksom bli nå, i mitt hode 🙈

[Topsi]

Strikkedilla01 skrev (1 minutt siden):

Vet du hvilke økonomiske rettigheter det er snakk om? Vet jeg ikke har krav på foreldrepenger eller sykt-barn dager i studiene. Jeg går barnehagelærerutdanningen, og der er det mye obligatorisk og litt praksis, så er klar over at far må ta ansvar da. Vi tenker også at det går an å vente litt slik at termin blir til sommeren og jeg er ferdig med studiene, men da blir det plutselig så lite vindu å prøve på - det er jo ikke alle som blir gravide med en gang ☺️

Så klart kan vi vente, «problemet» er at jeg selv ser denne tiden som den aller beste å få barn på.. Jeg ønsker å ha så mye tid hjemme/ i permisjon som jeg kan, og har mange studievenner med barn som sier det er veldig greit å være student og ha barn samtidig. Og da må det liksom bli nå, i mitt hode 🙈

Du har rettigheter ift lånekassen hvis du får barn som student. Det finnes særregler ift permisjon som gir far, hvis han jobber og du er student, rett til å ta mesteparten av permisjonen, slik at du kan studere. Har nettopp hatt en student i din posisjon. Hun var allerede gravid da. Men, du må jo vite at far får den permisjonen, og du må være klar over at praksis og obligatorisk undervisning er et must, du har ikke rett til mer fravær fordi du har en liten en, reglene er absolutte. Så hvis far ikke har mulighet til å ta betydelige deler av permisjonen, så kan du., før du får barnehageplass, få problemer med studieprogresjonen.

Men hvis du virkelig ønsker det, nå, så lar det seg nok absolutt gjøre. Det vil bare være mye enklere når du er i jobb

[Strikkedilla01]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skal gi deg noen råd basert på min erfaring: 

Å få barn som student er ikke så smart som det høres ut som. Du har nemlig ingen rettigheter som gravid student. Med det mener jeg at om du blir for dårlig under svangerskapet til å dra på forelesninger, delta i gruppearbeid og for trøtt til å jobbe med pensum, så går det utover deg. Kanskje du klarer ståkarakter. (Det kan gå helt fint også, men poenget er at en arbeidstaker kan sykemeldes, du må enten ta en sjans på at det går bra, eller søke om permisjon fra studiet. 
Du vet ikke når du blir gravid, så å planlegge termin en spesifikk måned kan du bare glemme. Om det skulle klaffe, ville jeg faktisk anbefalt termin i juni-august. Da kan du fullføre et helt skoleår, ta permisjon neste skoleår, og starte opp samtidig som ettåringen begynner i bhg. 

Det er ikke sikkert du ønsker å være student med en nyfødt i hus. Du vil kanskje amme også. Hvordan skal dere organisere det? Skal far komme innom universitetet for ammepauser? Skal du pumpe? Den første tiden er også viktig for tilknytningen. Sjansen er stor for at du bare vil være sammen med babyen din, ha fokus på å dekke dine egne basale behov (sove, spise,dusje) enn å sitte og lese pensum og øve til eksamen. Det er en grunn for at det stort sett er mor som er i permisjon den første tiden. 

Har baby ulike utfordringer som kolikk, melkeallergi, låsninger, stramt tungebånd som gjør ammingen vanskelig, så vil det kreve mye av dere begge to for at du skal kunne ha kapasitet til å være student i nyfødtperioden. 

Du utsetter studiet ditt med ett år, som betyr at du mister ett års inntjening i arbeidslivet. Du får fødselsstipend fra Lånekassen, men det er lite i forhold til vanlig lønn (altså foreldrepenger om man er i normalt arbeid).

Utenom alt dette, så ER det praktisk og greit med kortere og mer fleksible dager. Så for enkelte kan det være verdt det. 
 

Anonymkode: 7bb5f...85d

Tusen takk for utfyllende svar! Her er det litt jeg ikke har tenkt på. Man tar det jo som en selvfølge at ting sikkert går bra, men som du skriver er det mye som kan skje med både meg og baby under graviditet og i nyfødtperioden. Vi bor like ved universitet og forelesingene er stort sett fra 9-12, så tanken var at samboer kom innom for amming de dagene jeg måtte på skolen. Jeg ser at det kan bli utfordrende ifht. eksamen og lesing generelt hvis baby skulle ha ulike plager, så det vil nok kanskje være lurt å vente til sommeren. Men som flere skriver, går jo ikke an å planlegge en termin 😅 takk allikevel for svar.

[AnonymBruker]

Jeg valgte å vente å bli gravid til siste året. Nå skal jeg levere bachelor i juni og termin er i desember. Vi følte dette var det lureste, for nå ville ikke vi vente. Vi har hus, bil, familie i nærheten og han er i full jobb. Vi er 23 og 26. jeg ville ventet i ditt tilfelle, for trygghetens skyld. 

Anonymkode: c1134...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Skal gi deg noen råd basert på min erfaring: 

Å få barn som student er ikke så smart som det høres ut som. Du har nemlig ingen rettigheter som gravid student. Med det mener jeg at om du blir for dårlig under svangerskapet til å dra på forelesninger, delta i gruppearbeid og for trøtt til å jobbe med pensum, så går det utover deg. Kanskje du klarer ståkarakter. (Det kan gå helt fint også, men poenget er at en arbeidstaker kan sykemeldes, du må enten ta en sjans på at det går bra, eller søke om permisjon fra studiet. 
Du vet ikke når du blir gravid, så å planlegge termin en spesifikk måned kan du bare glemme. Om det skulle klaffe, ville jeg faktisk anbefalt termin i juni-august. Da kan du fullføre et helt skoleår, ta permisjon neste skoleår, og starte opp samtidig som ettåringen begynner i bhg. 

Det er ikke sikkert du ønsker å være student med en nyfødt i hus. Du vil kanskje amme også. Hvordan skal dere organisere det? Skal far komme innom universitetet for ammepauser? Skal du pumpe? Den første tiden er også viktig for tilknytningen. Sjansen er stor for at du bare vil være sammen med babyen din, ha fokus på å dekke dine egne basale behov (sove, spise,dusje) enn å sitte og lese pensum og øve til eksamen. Det er en grunn for at det stort sett er mor som er i permisjon den første tiden. 

Har baby ulike utfordringer som kolikk, melkeallergi, låsninger, stramt tungebånd som gjør ammingen vanskelig, så vil det kreve mye av dere begge to for at du skal kunne ha kapasitet til å være student i nyfødtperioden. 

Du utsetter studiet ditt med ett år, som betyr at du mister ett års inntjening i arbeidslivet. Du får fødselsstipend fra Lånekassen, men det er lite i forhold til vanlig lønn (altså foreldrepenger om man er i normalt arbeid).

Utenom alt dette, så ER det praktisk og greit med kortere og mer fleksible dager. Så for enkelte kan det være verdt det. 
 

Anonymkode: 7bb5f...85d

Dette!!! Jeg har aldri vært sykemeldt før jeg ble gravid. Graviditeten var ekstremt tung fra start, og hadde jeg ikke allerede lest alt av pensum og gjort jobben før jeg ble gravid hadde jeg aldri kunne fullført semesteret. Jeg jobbet også 100%, så der var all min økonomiske sikkerhet og ivaretakelse. Ellers hadde vi vært f.u.c.k.t. 

Ja, jeg fikk studere mens jeg var sykemeldt. Hadde studert 100% (og noen semester 120%) 2 år før jeg ble gravid. Jobbet 100% i 6 år. Så Nav sa at det var greit. 

Nå skal jeg studere mens jeg har ulønnet permisjon, men tør ikke å bli gravid igjen før jeg har vært ett nytt år i arbeid. Risikoen er for stor. Tenk om jeg verken får fullført semesteret eller har økonomisk sikkerhet? Nei, det tør jeg ikke. 

Anonymkode: 2666a...583

[Gjest takinova]

Strikkedilla01 skrev (56 minutter siden):

Hei!

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men tar gjerne i mot råd og erfaringer. 
Jeg er straks 22 år gammel, er i første året på en bachelor grad og har skikkelig lyst på barn. Jeg og samboer har vært sammen i 6 år, og leiligheten vi bor i er stor nok til en evt. familieforøkelse. Samboer er i fulltidsjobb og liker tanken om en liten en han og. Min største drøm er å bli mamma, jeg klarer nesten ikke vente!

Det jeg lurer på er om det er rett valg å prøve å få barn nå? Termin ville blitt fra februar neste år, og jeg ser for meg at jeg ville fullført det semesteret (samboer tar da permisjon) før jeg hadde tatt et helt år permisjon fra studiet. Da hadde jeg fremdeles hatt igjen et år som student, og ser for meg at det er en fordel når barnet begynner i barnehagen. Mulighet for kortere dager og en mer fleksibel hverdag! Det er egentlig hovedgrunnen til at jeg ønsker barn nå, da jeg får masse tid med baby den første tiden. Er man i fulltidsjobb har man ikke de samme mulighetene..

Men er vi for unge? Er det ting jeg ikke tenker på? Økonomisk vil jeg ikke få noe mer enn jeg får fra lånekassen, men heller få det som stipend. Burde vi reist mer? Hva tenker venner og familie? Pusher jeg noe som fint kan vente? Finnes det i det hele tatt et perfekt tidspunkt å få barn på?

Har noen lignende erfaringer dere ønsker å dele? Setter pris på svar🥰

Kjør på! 

[AnonymBruker]

Her vil du få mange sterke meninger, og det er helt greit at de som mener A vil leve livet sitt på den måten, og de som mener B vil leve livet sitt på den måten. Ergo; du må selv bestemme hva du vil.

 

Jeg er student, og har fått barn midt i bacheloren. Samboer har tatt over hele permisjonen slik at jeg kan fullføre studie, det fungerer fint for oss og jeg ønsker å bli ferdig til normerert tid. Samtidig er jeg 27 år. Jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk barn når JEG var 22, men hvem JEG var når jeg var 22 kontra hvem DU som 22 åring er, er forskjellig, og dermed kan ikke jeg si til deg at du ikke burde. I dagens samfunn er du «ung» da man idag venter mange år med å få barn. Dette synes jeg ikke burde ha hatt noe å si, så å si at du er ung er sant, men du er ung i forhold til dagens samfunn. For 20 år siden fikk man barn tidlig i 20 årene.

Så u do u

Anonymkode: cec69...915

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

For 20 år siden fikk man barn tidlig i 20 årene.

Anonymkode: cec69...915

Dét kom an på hvor man bodde. Jeg kjenner ingen som fikk barn tidlig i 20-årene i Oslo for 20 år siden. På «bøgda» utenfor Oslo kanskje. 

Anonymkode: c21a7...001

[AnonymBruker]

Jeg ble 22 i begynnelsen av oktober og fikk barn mot slutten av oktober. Er fulltidsstudent, tok ikke permisjon, og far er i jobb. Vi har klart oss godt, barnet har alt det trenger og jeg har fått gjort alle arbeidskrav og eksamener - men jeg er så ufattelig sliten. Vi har en «lett» baby som sover hele natta og er i godt humør, men det er fremdeles en fulltidsjobb. Kan ikke se for meg hvordan det hadde blitt om babyen f.eks. hadde kolikk. Skal du studere med nyfødt blir det tungt. Jeg føler at jeg har mistet dyrebar tid med min lille når hodet mitt ofte har vært fokusert på skolearbeid samtidig som jeg skal gi han det han trenger.

Om du likevel skal ta permisjon fra studiene er det bedre å vente til du er ferdig, så slipper du å begynne med et nytt kull etter permisjon og havne et år etter de du begynte med.

Anonymkode: cd1db...737

[AnonymBruker]

Jeg vurderte å få barn siste året mitt, men er nå veldig glad for at vi ventet. Jeg ble ferdigutdannet i august og gravid i oktober. Vanvittig deilig å ha fast jobb og inntekt under permisjon og etterpå. Du er ung og det er sånn sett ingenting å stresse med. Samtidig tror jeg ikke livet ditt er ødelagt om du får barn nå, det vil løse seg

Anonymkode: 88b92...0ce

[AnonymBruker]

Ingen andre kan bestemme at du er for ung, så slike kommentarer håper jeg du gir blanke i. Dere har vært sammen lenge og føler dere klare, så hvorfor ikke. Det er et valg du og din kjæreste tar, ingen andre.

Begynte selv å prøve da jeg var 22. Mange synes jeg var altfor ung, men her er jeg, fire år etterpå, 26 år gammel og enda ikke blitt mamma. Man vet aldri hvor lang tid det vil ta, og jeg er evig glad for at jeg begynte å prøve så ung, ettersom det skal ta så lang tid.

lykke til 💕

Anonymkode: 73ecb...bf4

[Kassiopeia8]

Jeg syns ikke du høres for ung ut, og det er nok mange fordeler med å bli forelder i studietida hvis man ønsker det (og selvsagt noen ulemper også, som flere har vært innom).
 

Jeg vil i hvertfall anbefale deg å ta permisjon fra og med det semesteret du blir mor. Å være mamma er altoppslukende og vakkert, og de første månedene vil man bare være tilstede. Man har søvnmangel og mye hormoner, og bare det å tenke på annet enn bæsjebleier og gulp kan være fysisk vanskelig. Man har krav på permisjon fra studiene ved barn, så om du skulle hatt termin i februar kan du nok ta et års permisjon fra januar-januar (og at pappaen tar pappaperm etter det), for så å hoppe inn igjen på andre semesteret etter et år. Men som du sier kan man jo ikke planlegge helt når det klaffer. De færreste får det til på første forsøk. Så kontakt din studieadministrasjon når det nærmer seg, så legger man en plan for hvilke emner man utsetter og sånn. Kan også være greit å sjekke ut studentbarnehagene som er mer tilrettelagt studiehverdagen, med utvidet åpningstid under eksamenstiden blant annet.