Hvor mye hensyn kan man «kreve»🥴

[AnonymBruker]

Jeg sliter med angst, mage/tarm sykdom og ulike smertetilstander(alt blir ekstremt påvirket av stress). Nå har jeg hatt kronisk diare noen dager, det begynte på fredag, jeg fikk besøk jeg ikke visste om og det var nok til å trykke på en knapp🥱Jeg vet at jeg ikke er verdens navle, og kan ikke forvente spesialbehandling her i verden. Men familie og venner gir mer og mer uttrykk for sin misnøye, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Litt lei av å høre at jeg må regulere meg selv og mine følelser. Ja hadde det vært så lett…😬 Jeg har veldig mye å følge opp ift de ulike sykdommene mine, som medfører mange avtaler. Som andre ikke helt forstår. Så lurer jeg på hvordan dere andre; særlig med mage sykdom, beholder gode relasjoner?💔

Anonymkode: 3d3b4...d7a

[Taluno]

Jeg skjønner ikke helt hvilket hensyn du sikter til? 
Er de sure fordi du har avlyst avtaler? at du ikke alltid stiller opp? hvilken spesialbehandling er det snakk om? 

Med mine venner/bekjente som sliter med magen, så tar jeg så mye hensyn som jeg kan. 
Vi lager avtaler som kan avlyses om det er en dårlig dag. Vi velger mat/spisested/tidspunkt etter hva som passer best. 
En venn er oftere dårlig på ettermiddag/kveld, så da tar jeg hensyn og vi møtes på formiddag, og han har igjen forståelse for at det da er sjeldnere jeg kan, noe han må ta hensyn til. 

 

[AnonymBruker]

Taluno skrev (46 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt hvilket hensyn du sikter til? 
Er de sure fordi du har avlyst avtaler? at du ikke alltid stiller opp? hvilken spesialbehandling er det snakk om? 

Med mine venner/bekjente som sliter med magen, så tar jeg så mye hensyn som jeg kan. 
Vi lager avtaler som kan avlyses om det er en dårlig dag. Vi velger mat/spisested/tidspunkt etter hva som passer best. 
En venn er oftere dårlig på ettermiddag/kveld, så da tar jeg hensyn og vi møtes på formiddag, og han har igjen forståelse for at det da er sjeldnere jeg kan, noe han må ta hensyn til. 

 

Feks å gi beskjed minimum en halvtime før de kommer på besøk. Helst dagen før, slik at jeg kan planlegge bedre for magen. Synes det er utrolig stressende å måtte spise kun jeg, mens andre sitter og ser på, og man skal prate/underholde samtidig🫣Jeg er for kvalm til å spise frokost, men hvis jeg planlegger kan jeg spise litt rundt kl 11-12. Jeg har en spesiell diett, og det er begynt å bli dyrt å spandere på andre. Har prøvd å handle andre ting, men det blir ofte bare liggende. Ofte bare dropper jeg mat hvis det kræsjer med besøk/avtaler, men da blir jeg enda dårligere. Var innlagt på sykehus for 6 mnd siden og fikk intravanøs næring, fordi jeg raste ned i vekt på kort tid, uten spesiell grunn. Dvs, det var angst, kvalme og lite næring som lå bak🥺Jeg foretrekker å holde avtaler på ettermiddag/tidlig kveld, men kan ikke bare forlange det heller. Har helseavtaler nesten hver dag, som tar mye av tiden mellom kl 9 og 15. Så jeg ønsker å høre fra andre som sliter med både angst og mage/tarm sykdom, hvordan de innretter seg i hverdagen☺️Jeg kan ikke skru av følelsene; da hadde jeg gjort det for lengst. Pinlig nok bare å skrive om det her🫣Har også ekstrem utmattelse, som gjør det vanskelig å kombinere flere avtaler som bare blir på dagtid. Jeg er nok en sær og kjip person😌

Anonymkode: 3d3b4...d7a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Feks å gi beskjed minimum en halvtime før de kommer på besøk. Helst dagen før, slik at jeg kan planlegge bedre for magen. Synes det er utrolig stressende å måtte spise kun jeg, mens andre sitter og ser på, og man skal prate/underholde samtidig🫣Jeg er for kvalm til å spise frokost, men hvis jeg planlegger kan jeg spise litt rundt kl 11-12. Jeg har en spesiell diett, og det er begynt å bli dyrt å spandere på andre. Har prøvd å handle andre ting, men det blir ofte bare liggende. Ofte bare dropper jeg mat hvis det kræsjer med besøk/avtaler, men da blir jeg enda dårligere. Var innlagt på sykehus for 6 mnd siden og fikk intravanøs næring, fordi jeg raste ned i vekt på kort tid, uten spesiell grunn. Dvs, det var angst, kvalme og lite næring som lå bak🥺Jeg foretrekker å holde avtaler på ettermiddag/tidlig kveld, men kan ikke bare forlange det heller. Har helseavtaler nesten hver dag, som tar mye av tiden mellom kl 9 og 15. Så jeg ønsker å høre fra andre som sliter med både angst og mage/tarm sykdom, hvordan de innretter seg i hverdagen☺️Jeg kan ikke skru av følelsene; da hadde jeg gjort det for lengst. Pinlig nok bare å skrive om det her🫣Har også ekstrem utmattelse, som gjør det vanskelig å kombinere flere avtaler som bare blir på dagtid. Jeg er nok en sær og kjip person😌

Anonymkode: 3d3b4...d7a

Jeg har ingen problemer med helse/mage/tarm men jeg vil da gjerne få beskjed uansett før noen bare dukker opp på døra mi? 

Har du sagt ifra om at du gjerne vil ja et lite varsel før noen bare dukker opp?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg sliter med angst, mage/tarm sykdom og ulike smertetilstander(alt blir ekstremt påvirket av stress). Nå har jeg hatt kronisk diare noen dager, det begynte på fredag, jeg fikk besøk jeg ikke visste om og det var nok til å trykke på en knapp🥱Jeg vet at jeg ikke er verdens navle, og kan ikke forvente spesialbehandling her i verden. Men familie og venner gir mer og mer uttrykk for sin misnøye, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Litt lei av å høre at jeg må regulere meg selv og mine følelser. Ja hadde det vært så lett…😬 Jeg har veldig mye å følge opp ift de ulike sykdommene mine, som medfører mange avtaler. Som andre ikke helt forstår. Så lurer jeg på hvordan dere andre; særlig med mage sykdom, beholder gode relasjoner?💔

Anonymkode: 3d3b4...d7a

Jeg var akkuart på vei til å skrive et lignende innlegg. Sliter med ekstremt mye av det samme som deg, og mitt problem er at jeg har en mor som er så bekymret for meg, selv om jeg prøver å si til henne at det går bra, som gjør at jeg blir 100 ganger mer stresset enn jeg kunne vært. Jeg må også vite ting på forhånd, spiser ikke nok og sliter derfor med magen. Når man får angsten og stresset oppå der igjen så blir det så mye verre. Hun vil hele tide at jeg skal utfordre meg selv og det gjerne etter at jeg faktisk har mestrert noe, gjør jeg ikke dette blir hun irritert. Det gjør at jeg føler at jeg aldri får slappet av.

Ikke meningen å kuppe tråden din, og har dessverre ikke noen tips, men "fint" å høre at det er andre i samme situasjon. 

Anonymkode: 3902f...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Feks å gi beskjed minimum en halvtime før de kommer på besøk. Helst dagen før, slik at jeg kan planlegge bedre for magen. Synes det er utrolig stressende å måtte spise kun jeg, mens andre sitter og ser på, og man skal prate/underholde samtidig🫣Jeg er for kvalm til å spise frokost, men hvis jeg planlegger kan jeg spise litt rundt kl 11-12. Jeg har en spesiell diett, og det er begynt å bli dyrt å spandere på andre. Har prøvd å handle andre ting, men det blir ofte bare liggende. Ofte bare dropper jeg mat hvis det kræsjer med besøk/avtaler, men da blir jeg enda dårligere. Var innlagt på sykehus for 6 mnd siden og fikk intravanøs næring, fordi jeg raste ned i vekt på kort tid, uten spesiell grunn. Dvs, det var angst, kvalme og lite næring som lå bak🥺Jeg foretrekker å holde avtaler på ettermiddag/tidlig kveld, men kan ikke bare forlange det heller. Har helseavtaler nesten hver dag, som tar mye av tiden mellom kl 9 og 15. Så jeg ønsker å høre fra andre som sliter med både angst og mage/tarm sykdom, hvordan de innretter seg i hverdagen☺️Jeg kan ikke skru av følelsene; da hadde jeg gjort det for lengst. Pinlig nok bare å skrive om det her🫣Har også ekstrem utmattelse, som gjør det vanskelig å kombinere flere avtaler som bare blir på dagtid. Jeg er nok en sær og kjip person😌

Anonymkode: 3d3b4...d7a

Du er ikke en kjip og sær person, du er syk.

Det er helt vanlig for folk med langvarig sykdom å måtte begrense sosialt samvær. Det betyr ofte at man mister endel relasjoner på veien og, men sånn får det bare være.

Forklar tydelig at «det passer sjeldent på dagtid, men kan du dag X kl Y, eller disse 2 andre forslagene».

Folk i jobb kan heller sjeldent/aldri på dagtid, så kan ikke skjønne at det skal være problematisk. 

Anonymkode: 2837f...a4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er ikke en kjip og sær person, du er syk.

Det er helt vanlig for folk med langvarig sykdom å måtte begrense sosialt samvær. Det betyr ofte at man mister endel relasjoner på veien og, men sånn får det bare være.

Forklar tydelig at «det passer sjeldent på dagtid, men kan du dag X kl Y, eller disse 2 andre forslagene».

Folk i jobb kan heller sjeldent/aldri på dagtid, så kan ikke skjønne at det skal være problematisk. 

Anonymkode: 2837f...a4c

Tusen takk❤️Jeg «mister»relasjoner pga helsen min. Jeg må gå på akkord med meg selv for å beholde de jeg har. Som igjen gjør meg syk. Har kuttet ut to uføre veninner som krevde å kun møtes på dagtid, fordi etter kl 15 var det familietid. Jeg forstår det godt i hverdagen, og jeg prøvde lenge at vi jenket oss annenhver gang. Men det gikk ikke. Sånn generelt er folk rundt meg vant til at man går inn og ut hos hverandre, og jeg har kjempet mange kamper for at det ikke skal være sånn hos meg. Så å gå fra ingen varsel til å ringe 5 minutt før anser flere for å være innenfor🫣Er irritert på meg selv som bor i 1.etg med bilen parkert rett utenfor. Kan ikke ta en spansk en heller😬

Anonymkode: 3d3b4...d7a

[Taluno]

Å si i fra før man kommer på besøk mener jeg er vanlig høflighet, uavhengig av om en av partene er syk eller ikke. 
Jeg slet en del med magen tidligere, og hadde en bekjent som ofte bare stakk innom. Hun måtte bare finne seg i å snu i døra flere ganger, for det passet ikke. Enkelt og greit. For min del hadde det egentlig ikke noe å si om det gjaldt magen eller noe annet. Noen ganger sto jeg midt i husvasken, middagstilberedning, dusjen, hadde besøk av andre, eller av andre grunner ikke var klar for besøk. Det er bare å si "beklager, det passer ikke nå, du får si i fra på forhånd neste gang, så kan vi planlegge". 

Og om du foretrekker holde avtaler på kveld/ettermiddag, så kan du faktisk forlange det. Med mindre det er avtaler hvor man må forholde seg til åpningstider da. Du sier "ja, stikk gjerne innom, det passer etter kl 16 på tirsdag og fredag, hvilken av dagene passer deg best?"  
 

[AnonymBruker]

Hvis du ikke er i stand til å ta i mot besøk, så la være å åpne døren. 

Anonymkode: b5b16...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du ikke er i stand til å ta i mot besøk, så la være å åpne døren. 

Anonymkode: b5b16...bcf

Alternativt så tar du på deg ytterjakken før du åpner døra og møter de med "åh, jeg var akkurat på vei ut til en legetime/butikken/en venninne"

Anonymkode: deb71...3f1

[AnonymBruker]

Taluno skrev (1 time siden):

Å si i fra før man kommer på besøk mener jeg er vanlig høflighet, uavhengig av om en av partene er syk eller ikke. 
Jeg slet en del med magen tidligere, og hadde en bekjent som ofte bare stakk innom. Hun måtte bare finne seg i å snu i døra flere ganger, for det passet ikke. Enkelt og greit. For min del hadde det egentlig ikke noe å si om det gjaldt magen eller noe annet. Noen ganger sto jeg midt i husvasken, middagstilberedning, dusjen, hadde besøk av andre, eller av andre grunner ikke var klar for besøk. Det er bare å si "beklager, det passer ikke nå, du får si i fra på forhånd neste gang, så kan vi planlegge". 

Og om du foretrekker holde avtaler på kveld/ettermiddag, så kan du faktisk forlange det. Med mindre det er avtaler hvor man må forholde seg til åpningstider da. Du sier "ja, stikk gjerne innom, det passer etter kl 16 på tirsdag og fredag, hvilken av dagene passer deg best?"  
 

Hvis jeg hadde sagt nei pga middagstilberedning ville jeg blitt utestengt fra familie🫣Har stort sett valgt å droppe mat, men blir syk. Har diabetes også så må passe på blodsukkeret. Uff er fristet til å flytte langt vekk, for å ta hensyn til meg selv. Men det høres litt kjipt ut hvis helsen skal styre hvor jeg bor😅

Eksen min sjekker om bilen min står der, og han kan finne på å sende mld at han vet jeg er hjemme. Finnes ikke redd ham, men totalen av alt går meg på nervene nå.

Anonymkode: 3d3b4...d7a

[Taluno]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis jeg hadde sagt nei pga middagstilberedning ville jeg blitt utestengt fra familie🫣Har stort sett valgt å droppe mat, men blir syk. Har diabetes også så må passe på blodsukkeret. Uff er fristet til å flytte langt vekk, for å ta hensyn til meg selv. Men det høres litt kjipt ut hvis helsen skal styre hvor jeg bor😅

Eksen min sjekker om bilen min står der, og han kan finne på å sende mld at han vet jeg er hjemme. Finnes ikke redd ham, men totalen av alt går meg på nervene nå.

Anonymkode: 3d3b4...d7a

Da ville jeg faktisk ha revurdert hvor viktig den familien var. Jeg orker ikke ha tett relasjon med noen som mener de selv er så viktig at jeg må ofre helsa mi for deres skyld. Om de mener jeg er så lite verdt at jeg like greit kan få ha enda mer vondt, så er ikke det folk jeg vil ha i mitt liv. Jeg kuttet mange relasjoner når jeg selv ble syk, også noen jeg trodde var veldig nær meg.

Men om folk faktisk bokstavelig talt vil meg vondt, ja da har jeg det bedre alene... 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du har prøvd å være veldig saklig og tydelig? Og snakke alvorlig, uten å undergrave ditt eget budskap med en unnskyldende latter osv.

Du må være glassklar og bestemt.

På grunn av plagene jeg har med helsa, kan jeg dessverre ikke ta imot spontane besøk. Når jeg får varsel et kvarter før noen står på døra, blir det en så stressende situasjon for meg at det utløser mageproblemene. For eksempel kan jeg slite med diaré en uke etterpå.

Jeg forstår at for andre høres det rart ut, men slik er mitt sykdomsbilde nå. Jeg er glad i dere, og vil gjerne ha besøk, men jeg ber om at dere tar kontakt i forveien, for eksempel dagen før, slik at jeg kan forberede meg på besøket.

Dette er fakta og slik helsesituasjonen min er akkurat nå. Jeg er sikker på at dere vil mitt beste og at dere vil bidra til at jeg får ha hyggelige samvær uten påfølgende plager.

Anonymkode: cfa35...3e0

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med de om hvor plaget jeg er. Men fordi de selv ikke sliter med feks angst og magesykdom, mener de at det er bare nykker fra meg😬Pga at jeg måtte si nei ekstremt mye før da jeg var i full jobb, rett og slett for å overleve, sliter jeg sånn med dårlig samvittighet nå når jeg er ufør og iflg dem bare er hjemme. De tror jeg lyver når jeg snakker om en hobby jeg har, som foregår mye på zoom sammen med andre. Som jeg ønsket å prioritere men ga opp fordi jeg ble for stresset av alt dette. Og blir oppgitt hvis jeg må tilpasse ting etter legeavtaler, fysioterapeut, tannlege, psykolog etc. De er heller ikke så gøy for meg at de vet at jeg er begynt i terapi. Jeg føler ikke at jeg har kontroll lenger. Før da jeg jobbet hadde jeg en viss kontroll, selv om det var mye stress da og🥺Det snåle er at noen av de snakker mest seg i mellom, i stedet for å snakke med meg, så jeg forstår ikke poenget med å besøke meg. Sliter så sinnsykt når det mangler personkjemi, men det er nær familie man må/bør omgås noe. Jeg er jo glad i dem.

Anonymkode: 3d3b4...d7a

[AnonymBruker]

Du har snakket med dem. Men tonen i innlegget ditt gjør at jeg ser for meg typisk unnskyldende dame som smiler og undergraver sitt eget budskap.

Dette er ikke noe du skal diskutere, det er en beskjed du skal gi. Tenk Angela Merkel, Gro Harlem Brundtland, Erna Solberg. Fakta fakta fakta. Sånn er det. Dette må dere gjøre.

Anonymkode: cfa35...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du har snakket med dem. Men tonen i innlegget ditt gjør at jeg ser for meg typisk unnskyldende dame som smiler og undergraver sitt eget budskap.

Dette er ikke noe du skal diskutere, det er en beskjed du skal gi. Tenk Angela Merkel, Gro Harlem Brundtland, Erna Solberg. Fakta fakta fakta. Sånn er det. Dette må dere gjøre.

Anonymkode: cfa35...3e0

Jeg har nok gått over til en mer unnvikelsesstrategi da jeg snakket for døve ører. Når man sliter med angst er det vanskelig å spille Angela eller Erna🥱

Anonymkode: 3d3b4...d7a

[Perleblomst]

Du må informere nærmeste om at su i perioder trekker deg tilbake pga plager. Da ønsker du ikke besøk. Be de alltid kontakte deg først. Gjerne på melding hvis du ikke orker å ta telefonen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har nok gått over til en mer unnvikelsesstrategi da jeg snakket for døve ører. Når man sliter med angst er det vanskelig å spille Angela eller Erna🥱

Anonymkode: 3d3b4...d7a

Øve øve øve foran speilet. Skrive ned og øve. Les det ti ganger foran speilet.

Eventuelt kan du levere beskjeden skriftlig.

Anonymkode: cfa35...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk❤️Jeg «mister»relasjoner pga helsen min. Jeg må gå på akkord med meg selv for å beholde de jeg har. Som igjen gjør meg syk. Har kuttet ut to uføre veninner som krevde å kun møtes på dagtid, fordi etter kl 15 var det familietid. Jeg forstår det godt i hverdagen, og jeg prøvde lenge at vi jenket oss annenhver gang. Men det gikk ikke. Sånn generelt er folk rundt meg vant til at man går inn og ut hos hverandre, og jeg har kjempet mange kamper for at det ikke skal være sånn hos meg. Så å gå fra ingen varsel til å ringe 5 minutt før anser flere for å være innenfor🫣Er irritert på meg selv som bor i 1.etg med bilen parkert rett utenfor. Kan ikke ta en spansk en heller😬

Anonymkode: 3d3b4...d7a

Du MÅ gi tydelig beskjed til familie og omgangskretsen din om at du trenger å vite når de har planer om å komme på besøk til deg.    
Forklar situasjonen din, selv om du nok har gjort det ørten ganger før, og be de om å være så snill å respektere det.     
Da blir det lettere for deg for du kan da få planlagt ifh til helsen din, noe som er svært viktig for deg. Og du slipper å sitte i helspenn under besøket.     
Å få besøk når venner/familie virkelig hører på deg, tar det til seg, har forståelse for din situasjon, vil det å få besøk bli så mye hyggeligere. 

Anonymkode: 82fd4...cb8

[AnonymBruker]

Jeg trives best med en veninne som bor 5 minutter kjøretur unna. Vi spiser hver for oss, og treffes på tidspunkt som passer begge. En og annen gang spiser vi sammen, men da har vi avtalt det og det medfører ikke stress og diare for meg. Men kjipt å stenge ute alle andre enn henne😬Anser at det er lettere å la vær å ta tlf hvis man bor i 4.etg og parkerer i kjelleren. Har vurdert lenge å flytte pga dette her🫣

Nå fikk kusinen min oppleve at jeg ble dårlig forrige uke, da hun presset seg på helt uanmeldt. Jeg bare kastet maten til slutt da den vokste i munnen👀

Anonymkode: 3d3b4...d7a