Føler meg smårar etter alt jeg leser på KG, men hva gjør han her..?

[AnonymBruker]

Altså. Jeg har vært på KG i mange år, og er nok litt påvirka over alt jeg leser om partnere som oppfører seg merkelig, og rådene som gies.

Jeg har vært sammen med en siden jul. Datet over et halvt år før det. Vi er i 40-årene.  Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva jeg opplever, men har en følelse av å være smårar. Har begynt å lure på om han forsøker å manipulere meg på et vis. Skal gi noen eksempler. 
 

Jeg er litt engstelig for å gjøre noe «galt/feil»hjemme hos han. Jeg jobber hjemmefra og perioder når vi har mulighet å sees, så jobber jeg hos han. Noen dager sitter jeg i møter fra han drar til han kommer hjem, og da kan han kommentere at jeg ikke har «gjort noe som helst hjemme», «ikke engang har middagen klar», «å ja oppvaskmaskinen er ikke tømt» osv. Dette har gjort at jeg planlegger dagen min slik at det er ryddig når han kommer, men det betyr at jeg ikke har hatt tid til å spise eller hatt pauser innimellom. Dersom jeg legger noe i feil skap så får jeg høre det når han legger det der det hører hjemme. Alt sies på en spøkende måte. Men jeg liker ikke at han liksom beskylder meg for å ikke ha gjort noe på hele dagen, vært lat. Jeg har jo arbeidet. 
 

En dag skulle vi gå tur, vi hadde kjørt et stykke og jeg fikk vondt i magen, så måtte hjemom på toalettet. Fikk nøkkelen hos han, låste meg inn og låste meg ut. Da vi kom hjem, stakk han nøkkelen i låsen, låste opp (tror jeg), og sa at «se her har du latt døra stå åpen». Han mente jeg ikke hadde låst. Det er andre gangen han har sagt det. Har sjekka at jeg forstår hvordan den døra låses, og denne siste gangen mener jeg at jeg var påpasselig. Og jeg tror han tuller, men han sier det i fullt alvor. 
 

Jeg har noen kroniske diagnoser som jeg har brukt hele livet på å lære å leve med. De er som en sirkel, dersom jeg blir syk så utløser det ene det neste osv. Jeg jobber nå 100% + har andre forpliktelser som både er lønnet og krever sitt. Men - jeg har fatigue. Så energien min er nøye porsjonert. Noe jeg ikke klarer uten å bli liggende i flere dager, er slitsomme turer. Å gå fjellturer er utelukket for meg av flere grunner. Men jeg går gjerne bortover, i terreng, og elsker telting og fiske. Jeg har fortalt han hva jeg tåler og ikke, og han sier alltid at fatigue er noe han ikke forstår, og ser på det som et svakhetstegn fordi han tror mange bruker det som unnskyldning for latskap. Han mener at jeg må slutte å snakke ned meg selv. Og «man blir hva man tenker». 
Men han sier også at han er glad i meg og vet jo at jeg ikke er lat. Så han skal ta hensyn. 
For noen uker siden skulle vi gå til et «fint sted, tar bare 20 minutter å gå og er en enkel tur». Turen var oppover der jeg halser etter han som bare går og går, og etter en halv time kjente jeg på å trenge pause. Jeg spurte han om det var langt igjen og han svarte at det er et lite stykke. Vi kom oss opp. Turen tok over en time, det var stigning hele veien og jeg hadde smerter, ble veldig sliten og betenkt. Da vi kom hjem sa han at «det var det jeg visste at du klarte mer enn du sier», og babla om å presse seg selv og bli en bedre versjon av seg selv osv. Hørtes ut som han trodde vi var på Kompani Lauritzen eller noe sånt. Jeg kjente at jeg ikke tålte turen.  Jeg reiste (planlagt) hjem den kvelden, og de 4 neste dagene var jeg sykemeldt og sengeliggende. Vi hadde ikke mye kontakt de dagene, og han spurte meg heller ikke hvordan jeg hadde det. Men jeg sa at turen hadde slått meg helt ut og at jeg ikke var i stand til noe. Hvorpå svaret spøkefullt var «det er noen som har det!», om å ligge å dra seg hele dagen mens han måtte jobbe. 
Jeg er hos han nå, og merker hvor stressa jeg blir av disse tingene. Samtidig er jeg redd for at jeg overdriver og ser etter feil som ikke er der. Jeg har tatt det opp med han, at jeg ikke vet om han spøker eller er alvorlig når han liksom småkjefter på meg. Han sier det bare er spøk og at jeg må lære han å kjenne. 
 

Disse eksemplene er et utdrag av ting jeg nå har tenkt litt over. Beklager langt innlegg. Tøver jeg, eller blir jeg litt manipulert eller hva er dette egentlig? 

Anonymkode: 6ca2d...d60

[Carrot]

Enhver relasjon hvor man blir usikker på seg selv og sin verdi er ingen god relasjon. 

[AnonymBruker]

Kan være at du er rotekopp?

kan være at du er litt vimsete og ikke har låst døra?

Det må være lov å gi beskjed uten at du blir lei deg. Men, hvis han er rotekopp selv og mener andre regler gjelder for han, da må du ta en prat med han. Dobbel standard er ikke greit uansett hvilken retning det går. 

Anonymkode: 1f883...cce

[AnonymBruker]

Syns du skal snakke ordentlig med han om at han gjør deg usikker. Ikke godt å si om problemet ligger hos han eller deg (for nærtaken).

Anonymkode: 58654...0b8

[Perfume]

Her var det mange rødt flagg! Bare det at han ikke tar hensyn, ikke respekterer og snakker deg ned...  Alt du nevnte der er jo store røde flagg! Han er jo ikke snill mot deg! 

[Motelvibes]

Nei, det der er avvikende atferd av han, virker som om han gaslighter og er nedlatende mot deg. 

Fatigue er ikke latskap. Det er en del av en kronisk sykdom. Du har jo allerede sett at han sliter deg ut, presser deg og du må «bevise» at du er god nok… 

Han der kan du aldri slappe av med, eller være helt deg selv med… Jeg ville ha dratt hjem nå, var jeg deg. Et forhold skal ikke være sånn. Bare forestill deg hvordan det hadde vært å bo med en sånn, som skal pirke på alt du gjør, og kritisere alt. Og dette er bare begynnelsen… 

[Perfume]

Motelvibes skrev (Akkurat nå):

Nei, det der er avvikende atferd av han, virker som om han gaslighter og er nedlatende mot deg. 

Fatigue er ikke latskap. Det er en del av en kronisk sykdom. Du har jo allerede sett at han sliter deg ut, presser deg og du må «bevise» at du er god nok… 

Han der kan du aldri slappe av med, eller være helt deg selv med… Jeg ville ha dratt hjem nå, var jeg deg. Et forhold skal ikke være sånn. Bare forestill deg hvordan det hadde vært å bo med en sånn, som skal pirke på alt du gjør, og kritisere alt. Og dette er bare begynnelsen… 

100% likt av hva jeg får ut av hva ts skriver! 

De bor ikke sammen engang og middagen skal være klar..? Eller oppvasken tatt..? Og den der " visste du klarte mer enn du sier"... 🚩🚩🚩

[AnonymBruker]

Dette er ikke kjærlighet hvertfall. Hva godt gjør denne mannen? Hadde aldri giddet. Må si som andre sier på kg; dump.

Anonymkode: 6c794...949

[Gjest Refreng]

Jeg får litt følelsen av at han liker å pirke på deg. At han liker følelsen av å nedverdige deg.

Jeg forstår hva du mener med at du ikke kan sette helt fingeren på det, for oppførselen hans er sannsynligvis ikke noe du har sett før. Mennesker som har den type kink der de liker å nedverdige andre kan være ganske forsiktige med hvem de retter den energien mot. De kan også være subtile i hvordan de nedverdiger deg, slik som er tilfelle her. Men du kan merke på kroppspråk og tonefall at noe er "galt". Det du merker er hvordan han liker å sette deg på plass.

Det er ganske stygt gjort ovenfor deg, han har ikke sympati med din hverdag og dine følelser.

 

[AnonymBruker]

At han innbiller seg at du skal gjøre husarbeid hjemme hos han når du faktisk har en arbeidsdag, tok kaka for meg altså. Det kan han gjøre sjøl. På fritiden. Som alle må gjøre.

Jeg synes han høres ut som han overkjører deg og prøver å få deg til å tro at det er noe galt med ditt eget hode når han først låser opp døra, og SÅ påstår at det var ulåst!? Hvor dum tror han at du er? Du står jo rett der og ser han låser opp!

Anonymkode: 3ccf8...548

[Andro]

Han gaslighter deg. Han snur på virkeligheten for at du skal bli usikker på din egen virkelighetsoppfatning.
Det er en ønsket strategi, og den historien med døra er en trist klassiker. Likeledes at han gir deg dårlig samvittighet for at du har vært på jobb, når han ønsker seg hushjelp. Han lurer deg til å tjene ham framfor å prioritere jobben og dine egne behov. Det er ingen grunn til at du skal imøtekomme forventningene hans, framfor å ivareta deg selv. Du må ta konfrontasjonene og sette grenser, eller du må holde deg unna. Dine ønsker og behov er like gyldige og verdifulle som hans.

Han har ingen respekt for deg, og latterliggjør det du sier for å få deg til å føle deg liten og utslitt. Han lurte deg på den fjellturen, og utsatte deg med vilje for noe som du blir syk av. Det er ingen skam å snu. Du overdriver ikke, og han spøker ikke.

Når ord og handlinger ikke stemmer sammen så er du utsatt for manipulering. Når han sier at han er glad i deg, men opptrer respektløst og nedlatende, så skal du alltid tro på handlingene. Ikke ordene. Han er glad i den nytten han har av at du tar oppvasken, rydder og kan "lures" til å være slik han trenger. Du blir utsatt for psykisk mishandling.

Foreløbig er den psykiske mishandlingen i en light-versjon, men grov nok til at du allerede har begynt å tvile på deg selv.
Du må ikke finne på å gå videre i dette forholdet. Dersom du flytter inn, blir gravid eller på annen måte tar et steg videre, som gjør at han får mer tak på deg; da kommer dette til å øke på. Det er en naturlov, og det er ingenting du kan gjøre for å motvirke at en person med hans personlighet blir bedre. Det er alltid og uten unntak slik at det eskalerer. Kom deg vekk.

[AnonymBruker]

Han høres ikke noe hyggelig ut. Det at du, etter så mange eksempler, lurer på om det er deg som er problemet er ikke bra. Her må du ikke miste gangsynet. Han gaslighter, pirker og hakker på deg, og fryder seg over å presse deg ut over dine grenser. 

Løp. 

Anonymkode: 2fb1d...490

[AnonymBruker]

Hvorfor lar du han bare holde på? Det er jo bare til å fyre av av du ikke gidder være hjemme hos han noe mer fordi det ikke er hyggelig når han bare pirker på alt og at du ikke gidder gå tur med han noe mer når han ikke tar hensyn til dine begrensninger.

Anonymkode: 8c651...a3d

[AnonymBruker]

Løp

Anonymkode: 02324...7b7

[AnonymBruker]

Ikke greit. Ang oppvask si til han at du er på jobb og ikke kan ta slike ting før du er ferdig på jobb. Akkurat som han. 
Og de andre tingene hvorfor smeller du ikke tilbake med noe? 

Anonymkode: 7835e...413

[Vera]

Et spørsmål Ts - hvorfor skrev du dette innlegget? 
 

Jeg tipper du skrev det fordi magefølelsen din - eller instinktet ditt, har prøvd å fortelle deg lenge nå at ting skurrer..men du klarer ikke å sette fingen på hva eksakt det er som skurrer. 
Jeg levde med en mann som mishandlet meg både psykisk og fysisk - og da jeg satt i avhør hos politiet og skulle forklare hvordan forholdet vårt var, og hva han gjorde med meg - klarte jeg ikke å forklare. Jeg klarte ikke å sette fingen på hva som skadet meg rett og slett (selv om jeg var så mishandlet at jeg knapt klarte å puste). Det er fordi disse menneskene tar i fra oss våre referansepunkter - vi ser til slutt ikke hva som er greit, og hva som galt..de har manipulert bort alle våre grenser og referansepunkt. Og det gjør de systematisk og kalkulert gjennom lange perioder. 
 

Nå er du i startgropen..han har startet sin bearbeiding - og ditt instinkt prøver å vekke flight-moduset ditt..men du er usikker, for han er jo snill også? 

[Badebuksa2.0]

Nå ser vi kun din side av saken, men jeg sitter med en følelse av at han forsøker å bryte deg ned på en eller annen måte.

At han manipulerer. Ser for meg forholdet et par år inn i fremtiden, der du ikke tør å gå fra ham og han har deg akkurat der han vil ha deg. De nedverdigende kommentarene fortsetter, hakkinga fortsetter, og du blir gradvis brutt ned og får lavere og lavere selvbilde. 

Det kan være vanskelig å se ting utenfra når man står midt oppi det selv, men jeg vil råde deg til å tenke deg om. Er det dette du ønsker resten av livet? Å bli hakket på? 

[AnonymBruker]

Hvor sier du ikke til han rett som det er, at du er hjemme for å jobbe, og ikke være hushjelpa hans?? Er du redd han?

Anonymkode: 42a7b...13d

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Altså. Jeg har vært på KG i mange år, og er nok litt påvirka over alt jeg leser om partnere som oppfører seg merkelig, og rådene som gies.

Jeg har vært sammen med en siden jul. Datet over et halvt år før det. Vi er i 40-årene.  Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva jeg opplever, men har en følelse av å være smårar. Har begynt å lure på om han forsøker å manipulere meg på et vis. Skal gi noen eksempler. 
 

Jeg er litt engstelig for å gjøre noe «galt/feil»hjemme hos han. Jeg jobber hjemmefra og perioder når vi har mulighet å sees, så jobber jeg hos han. Noen dager sitter jeg i møter fra han drar til han kommer hjem, og da kan han kommentere at jeg ikke har «gjort noe som helst hjemme», «ikke engang har middagen klar», «å ja oppvaskmaskinen er ikke tømt» osv. Dette har gjort at jeg planlegger dagen min slik at det er ryddig når han kommer, men det betyr at jeg ikke har hatt tid til å spise eller hatt pauser innimellom. Dersom jeg legger noe i feil skap så får jeg høre det når han legger det der det hører hjemme. Alt sies på en spøkende måte. Men jeg liker ikke at han liksom beskylder meg for å ikke ha gjort noe på hele dagen, vært lat. Jeg har jo arbeidet. 
 

En dag skulle vi gå tur, vi hadde kjørt et stykke og jeg fikk vondt i magen, så måtte hjemom på toalettet. Fikk nøkkelen hos han, låste meg inn og låste meg ut. Da vi kom hjem, stakk han nøkkelen i låsen, låste opp (tror jeg), og sa at «se her har du latt døra stå åpen». Han mente jeg ikke hadde låst. Det er andre gangen han har sagt det. Har sjekka at jeg forstår hvordan den døra låses, og denne siste gangen mener jeg at jeg var påpasselig. Og jeg tror han tuller, men han sier det i fullt alvor. 
 

Jeg har noen kroniske diagnoser som jeg har brukt hele livet på å lære å leve med. De er som en sirkel, dersom jeg blir syk så utløser det ene det neste osv. Jeg jobber nå 100% + har andre forpliktelser som både er lønnet og krever sitt. Men - jeg har fatigue. Så energien min er nøye porsjonert. Noe jeg ikke klarer uten å bli liggende i flere dager, er slitsomme turer. Å gå fjellturer er utelukket for meg av flere grunner. Men jeg går gjerne bortover, i terreng, og elsker telting og fiske. Jeg har fortalt han hva jeg tåler og ikke, og han sier alltid at fatigue er noe han ikke forstår, og ser på det som et svakhetstegn fordi han tror mange bruker det som unnskyldning for latskap. Han mener at jeg må slutte å snakke ned meg selv. Og «man blir hva man tenker». 
Men han sier også at han er glad i meg og vet jo at jeg ikke er lat. Så han skal ta hensyn. 
For noen uker siden skulle vi gå til et «fint sted, tar bare 20 minutter å gå og er en enkel tur». Turen var oppover der jeg halser etter han som bare går og går, og etter en halv time kjente jeg på å trenge pause. Jeg spurte han om det var langt igjen og han svarte at det er et lite stykke. Vi kom oss opp. Turen tok over en time, det var stigning hele veien og jeg hadde smerter, ble veldig sliten og betenkt. Da vi kom hjem sa han at «det var det jeg visste at du klarte mer enn du sier», og babla om å presse seg selv og bli en bedre versjon av seg selv osv. Hørtes ut som han trodde vi var på Kompani Lauritzen eller noe sånt. Jeg kjente at jeg ikke tålte turen.  Jeg reiste (planlagt) hjem den kvelden, og de 4 neste dagene var jeg sykemeldt og sengeliggende. Vi hadde ikke mye kontakt de dagene, og han spurte meg heller ikke hvordan jeg hadde det. Men jeg sa at turen hadde slått meg helt ut og at jeg ikke var i stand til noe. Hvorpå svaret spøkefullt var «det er noen som har det!», om å ligge å dra seg hele dagen mens han måtte jobbe. 
Jeg er hos han nå, og merker hvor stressa jeg blir av disse tingene. Samtidig er jeg redd for at jeg overdriver og ser etter feil som ikke er der. Jeg har tatt det opp med han, at jeg ikke vet om han spøker eller er alvorlig når han liksom småkjefter på meg. Han sier det bare er spøk og at jeg må lære han å kjenne. 
 

Disse eksemplene er et utdrag av ting jeg nå har tenkt litt over. Beklager langt innlegg. Tøver jeg, eller blir jeg litt manipulert eller hva er dette egentlig? 

Anonymkode: 6ca2d...d60

Dette er ikke et forhold du bør satse på. Se selv hva du har skrevet, han tråkker deg ned i ett sunt forhold skal en bygge hverandre opp

[AnonymBruker]

Jeg reagerte kraftig allerede på punkt 1. 

Jeg jobber mye hjemmefra, mannen har krevende dager med mye overtid. (frokostpause nå, så er på ingen måte "gjemmekontor")

Dager der det er rolig tar jeg unna i huset, og er i gang med mat når han kommer sent. Da får jeg høre hvor takknemlig han er.

Andre dager går det i ett, og jeg jobber fortsatt da han kommer hjem. Da går han rett på kjøkken og starter med matlaging, eller tar unna i huset mens jeg gjør meg ferdig med dagen. 

Det er et normalt forhold. 

 

Men klarer du å si i fra? Episoden med at mannen kaller en tur for "lett" som for meg på ingen måte er det, er en gjenganger hos oss.... Men da blir jeg litt småforbanna, informerer om at dette har vi snakket om, og at nå snur jeg. Ferdig. 

Anonymkode: b6612...7ac