Avslutte forholdet eller prøve å holde sammen?

[AnonymBruker]

Hva tenker dere er det riktige å gjøre her?

Par i 20-årene. Barn på snart to år. Føler ikke følelsene er de samme lenger og har begge hver sine ønsker, men har ellers god kontakt med hverandre. Usikre på om vi burde holde sammen for barnet vårt eller om det er best å gå hver vår vei. Vi tror vi kan få forholdet til å funke, men magefølelsen hos oss begge sier at vi burde skilles.

Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: efdac...781

[AnonymBruker]

Så lenge dere har mulighet for å få forholdet ril å fungere, så ville jeg ha forsøkt det. 
 

Vi ga opp for tidlig. Og angrer på det. Det er ikke enkelt å være skilt heller..! 

Anonymkode: 59103...f5b

[AnonymBruker]

Følg magefølelsen, helt vanlig å vokse fra hverandre når man blir sammen som ung. Dere kan fortsatt være gode foreldre selvom dere ikke lenger er kjærester, utfold livene deres som dere ønsker i fremtiden og ikke la hverandre holde hverandres drømmer igjen 

Anonymkode: 25f69...8f4

[AnonymBruker]

Det blir plutselig hverdag når dere får barn. Masse nattevåk. Behovet for søvn blir sterkere enn behov for sex. Kvinnen trenger å ha kroppen i fred av og til. Men første årene er unntakstilstand. Når dere har fått landet litt, så kanskje dere kan fokusere litt mer på hverandre igjen?

Anonymkode: 8e673...3d2

[AnonymBruker]

Småbarnsfasen er gjerne litt unntakstilstand. Ikke gå fra hverandre enda med mindre dere ikke fungerer sammen i hverdagen… Fokuser på å sette av tid hver dag til dere to, se en film/ serie, ta en treningsøkt, snakk sammen, lag en god middag og ta et glass vin f. eks. Fiks barnevakt å reist bort en natt på hotell, gå på kino, gjør koselige ting sammen dere to, og med barnet. 

Hvor mye egentid har dere ila uken? Er dere flinke på å gi hverandre litt fri fra familien så dere kan gjøre egne interesserer. Trening, gå ut med venner å spise , gå turer, ta en soltime eller gå på kino f. eks. Får dere nok søvn? Er dere rause med hverandre? Her prøvde jeg og samboer et lite prosjekt, hver dag skulle vi sette av 1 minutt ila den hektiske tiden mellom jobb, barnehage , middag - til å bare holde rundt hverandre, si takk og fortelle hverandre at vi er glad i hverandre. Det hjalp. Mye… 

Sover dere sammen? Legge seg samtidig, bort med mobiltelefon, snakke sammen, ta på hverdager.. 

 

Det er helt naturlig at følelsene forsvinner etter en stund, at de endrer seg. I et forhold er det flere kriser man skal gjennom. Hvor lenge har dere vært sammen? Les gjerne litt om de forskjellige krisene. 2 års krise, 5 og 7 års krise. 

Anonymkode: 486e0...75e

[AnonymBruker]

Enig med hun rett over. Dere er så unge og det er vanlig å vokse fra hverandre i 20-årene. Av alle jeg kjenner der foreldrene gikk hvert til sitt da de var mellom 2-4 så sier de alle at de er glade for at det skjedde så tidlig. For da forsonet de seg fort med «at sånn var det bare» og de husker lite drama rundt det. Er barna 5-6 år+ så har de vendt seg mer til å bo med mamma og pappa sammen og fraflyttingen blir mer dramatisk for dem. Sier de som opplevde foreldrenes skilsmisse/samlivsbrudd fra barneskolealder.

Anonymkode: c9682...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva tenker dere er det riktige å gjøre her?

Par i 20-årene. Barn på snart to år. Føler ikke følelsene er de samme lenger og har begge hver sine ønsker, men har ellers god kontakt med hverandre. Usikre på om vi burde holde sammen for barnet vårt eller om det er best å gå hver vår vei. Vi tror vi kan få forholdet til å funke, men magefølelsen hos oss begge sier at vi burde skilles.

Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: efdac...781

Er dere småbarn krisa, så gi det tid. Legg først og fremst fokus på å få familien as til å fungere. Funker det kommer resten av seg selv vanligvis. 

Anonymkode: 8458d...94b

[Teardrop]

Bedre å skilles nå om begge føler det samme. Enn å vente noen år til å skilles som uvenner, pluss at da får barnet med seg og husker det.

[AnonymBruker]

Men hva har dere gjort for å prøve å løse dette? Har dere satt dere ned og snakket sammen hvilke behov dere har og hvordan prøve å imøtekomme hverandre? Har dere vært på familievernkontoret?

Når dere har barn så er det langt mer komplisert med brudd. Livet som skilt er hardt. Hardt å være alene med barnet og hardt å være uten barnet. Ofte har man før man skiller seg noen store planer on å bevare vennskapet og familielivet. Det viser seg for mange å bli en urealistisk ideal som blir vanskelig å leve opp til.

Sier ikke at det er feil å gå fra hverandre, men gjør alt dere kan for å løse dette. Hvis du tror dere kan finne sammen igjen, hvorfor prøver dere ikke det? Hvorfor tror dere livet blir enklere/lykkeligere uten hverandre?

Anonymkode: ebbae...2c9