Hvordan dempe konfliktnivå med barnefar?

[AnonymBruker]

For to år siden gikk jeg og eksen fra hverandre og han la meg for hat. Mens vi var sammen sa han at han ikke elsket meg lenger, var ikke villig til å bidra i hus og hjem, og selv om jeg ble deprimert av situasjonen viste han ingen vilje til å jobbe for at forholdet skulle bli bedre. Det ble slutt, et brudd vi var enige om, før han plutselig tverrvendte: Jeg fikk skylda for bruddet, for alt som var galt før bruddet, dessuten hadde jeg antakelig aldri elsket ham og bedratt ham. Ingenting av det er sant.

Dette har «rettferdiggjort» at han ikke vil samarbeide. Vi kan ikke møtes, ikke ringes, bare mailes når vi skal gjøre avtaler om barna. I mailene er han ufin og frekk, og virker paranoid. Jeg kan maile ham en praktisk beskjed om barna, og han svarer «Hva slags agenda har du nå?». Han har brutt alle avtaler på fvk. Felles feiring av jul, bursdager og 17. mai utgikk med en gang. Er han på utviklingssamtale med et barn får jeg ingen beskjed om hva som ble sagt (jeg informerer andre vei). På FVK vil han ikke, og han insisterer i hver eneste mail på at jeg er problemet og ikke samarbeider, selv om det ikke er sant.

Hva gjør man i en slik situasjon? Jeg forventer ikke at vi skal bli venner eller ha tett kontakt. Jeg forventer å ikke bli snakket dritt til og at vi kan finne konstruktive løsninger for barna, gjerne på mail hvis det er sånn han vil ha det. Jeg blir sliten bare jeg ser navnet hans i innboksen.

Er det noen som har opplevd en slik situasjon og kommet ut av den?

Anonymkode: 3a289...3d1

[AnonymBruker]

Minimer behovet for kontakt.

Du må bare innse at han er en lost case, og normalt samarbeide om barna ikke er mulig. 

Legg opp superdetaljert plan for samvær, hvordan bytter skal skje - helt ned til klokkeslett, også husk detaljert fordeling av alle helligdager, merkedager osv.

Barnas fritidsaktiviteter, sett opp begges navn på kontaktliste for informasjon. Du skal ikke møtte informere ham, han kan ikke tilbakeholde informasjon fra deg.

Høyt konfliktnivå mellom foreldre er så vanlig, at de fleste steder som har med barn å gjøre har rutiner for dette. Inkludert barnehage, skole, sfo.

Ang. utviklingssamaler - krev informasjonen fra skolen. Dere har lik rett på all informasjon om barnet fra skolen.

https://grannes.solaskolen.no/index.php?pageID=345

https://www.minskole.no/DynamicContent//Documents/272-karasjok-Informasjon-om-foreldreansvar-9b5891d8-14f8.pdf

 

Og før logg over alt som skjer, lagre all dokumentasjon på at han oppfører seg stygt.

Om ting eskalerer vil det hjelpe deg i en evt rettsak at du kan dokumentere oppførselen hans over tid.

Dato, kort og nøytralt stikkord om hva som skjedde. Lag deg vane på å samle alle e-poster, sms ol. i egen fil.

 

Anonymkode: 0e387...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Minimer behovet for kontakt.

Du må bare innse at han er en lost case, og normalt samarbeide om barna ikke er mulig. 

Legg opp superdetaljert plan for samvær, hvordan bytter skal skje - helt ned til klokkeslett, også husk detaljert fordeling av alle helligdager, merkedager osv.

Barnas fritidsaktiviteter, sett opp begges navn på kontaktliste for informasjon. Du skal ikke møtte informere ham, han kan ikke tilbakeholde informasjon fra deg.

Høyt konfliktnivå mellom foreldre er så vanlig, at de fleste steder som har med barn å gjøre har rutiner for dette. Inkludert barnehage, skole, sfo.

Ang. utviklingssamaler - krev informasjonen fra skolen. Dere har lik rett på all informasjon om barnet fra skolen.

https://grannes.solaskolen.no/index.php?pageID=345

https://www.minskole.no/DynamicContent//Documents/272-karasjok-Informasjon-om-foreldreansvar-9b5891d8-14f8.pdf

 

Og før logg over alt som skjer, lagre all dokumentasjon på at han oppfører seg stygt.

Om ting eskalerer vil det hjelpe deg i en evt rettsak at du kan dokumentere oppførselen hans over tid.

Dato, kort og nøytralt stikkord om hva som skjedde. Lag deg vane på å samle alle e-poster, sms ol. i egen fil.

 

Anonymkode: 0e387...194

Tusen takk!

Nyttig å se dette. Jeg sliter med tanken på at noe må fungere. At det må finnes noe jeg kan si som får ham til å innse at vi må kommunisere bedre. Det er liksom så urettferdig og urimelig.

Men så er det antakelig bare et minimum av kontakt som kan hjelpe.

Anonymkode: 3a289...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk!

Nyttig å se dette. Jeg sliter med tanken på at noe må fungere. At det må finnes noe jeg kan si som får ham til å innse at vi må kommunisere bedre. Det er liksom så urettferdig og urimelig.

Men så er det antakelig bare et minimum av kontakt som kan hjelpe.

Anonymkode: 3a289...3d1

 

Det tror jeg veldig vanlig, en vil jo liksom ikke helt tro at ting ble sånn etter et samliv hvor en tross alt en gang har vært glade i hverandre. ❤️ 

Men en står ikke lenger i posisjon til å hjelpe den andre, spesielt ikke når han ikke ønsker hjelp - spesielt ikke fra deg.

Hadde spart meg mye sjelesorg og ikke prøve å nå ut. Ingenting jeg sa kunne fikse det han følte. Og det er tross alt hans ansvar å fikse seg selv, fungere som et noenlunde anstendig menneske.

Min erfaring - alt jeg prøvde med tilrettelegging, godvilje og forsøk på dialog om barna, det ble bare brukt som mulighet til å angripe, si stygge ting, vri på alt og lage konflikter ut av ingenting.

Det eneste som har dempet konfliktnivået er veldig konkretisert samværsplan og minimal kontakt. Sørg for at ingen info må gå gjennom ham for å nå deg. Og ingen info må fra deg til ham, tredjepart kan informere ham selv.

Tips - denne glemte jeg. Ikke bare fordel hvordan jul, påske osv skal fordeles. Planlegg også hvilken dag og NÅR på dagen bytter skal skje ved høytider ol som bryter med det normale samværet.

Hvordan skal evt ekstra/tapte dager kompenseres?

Om det er bevegelige rød-dager, skal de innlemmes i samvær, eller ikke?

Tenk gjennom alt det kan bli krangler om, eller han kan lage bråke om. Enhver unøyaktighet, som han kan vri på for å plage deg.

Om barna blir syke? Hvordan håndteres det? Hva om de blir syke lenge, i konflikt med samvær? Eller blir syke på samvær? 

Planleggingsdager?

 

Anonymkode: 0e387...194

[AnonymBruker]

Det er trist lesning å se at "voksne mennesker" ikke kan samarbeide, om det så er bare for barnas skyld. Når han oppfører seg slik at det blir vanskelig å samarbeide, og oppfører seg paranoid, så må du innse at han ikke egner seg til å ha barna. Ta ansvar du som er den eneste voksne i dette. Barna er mer trygg hos en forelder som ikke saboterer.

Anonymkode: 694fc...cf5

[AnonymBruker]

Bare si fra deg foreldreansvaret. Så får han ha ungene 100% og gjøre som han vil.

Du kan flytte til et nytt sted og leve livet slik du vil.

Anonymkode: 8aab6...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Bare si fra deg foreldreansvaret. Så får han ha ungene 100% og gjøre som han vil.

Du kan flytte til et nytt sted og leve livet slik du vil.

Anonymkode: 8aab6...4c8

Dust.

Anonymkode: 8f0a8...d98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Det tror jeg veldig vanlig, en vil jo liksom ikke helt tro at ting ble sånn etter et samliv hvor en tross alt en gang har vært glade i hverandre. ❤️ 

Men en står ikke lenger i posisjon til å hjelpe den andre, spesielt ikke når han ikke ønsker hjelp - spesielt ikke fra deg.

Hadde spart meg mye sjelesorg og ikke prøve å nå ut. Ingenting jeg sa kunne fikse det han følte. Og det er tross alt hans ansvar å fikse seg selv, fungere som et noenlunde anstendig menneske.

Min erfaring - alt jeg prøvde med tilrettelegging, godvilje og forsøk på dialog om barna, det ble bare brukt som mulighet til å angripe, si stygge ting, vri på alt og lage konflikter ut av ingenting.

Det eneste som har dempet konfliktnivået er veldig konkretisert samværsplan og minimal kontakt. Sørg for at ingen info må gå gjennom ham for å nå deg. Og ingen info må fra deg til ham, tredjepart kan informere ham selv.

Tips - denne glemte jeg. Ikke bare fordel hvordan jul, påske osv skal fordeles. Planlegg også hvilken dag og NÅR på dagen bytter skal skje ved høytider ol som bryter med det normale samværet.

Hvordan skal evt ekstra/tapte dager kompenseres?

Om det er bevegelige rød-dager, skal de innlemmes i samvær, eller ikke?

Tenk gjennom alt det kan bli krangler om, eller han kan lage bråke om. Enhver unøyaktighet, som han kan vri på for å plage deg.

Om barna blir syke? Hvordan håndteres det? Hva om de blir syke lenge, i konflikt med samvær? Eller blir syke på samvær? 

Planleggingsdager?

 

Anonymkode: 0e387...194

Takk ❤️
 

Vi har en veldig konkret samværsplan, har lagt plan for hele året inkludert klokkeslett. Bortsett fra at han i blant leverer en time for sent går det greit. Det er den andre kommunikasjonen, type barna har glemt noe hos ham, det kommer en ny skoleanledning, det oppstår noe med et barn, da er det rett i drittmodus. 
 

Det er barna og ham det går utover at vi ikke samarbeider, ikke meg. Barna er åpne med meg, forteller om ham og hva de gjør med pappa, mens han ikke hører noen ting og ikke vil det heller, men da går glipp av informasjon. Men det verste er barna. Som, selv om jeg ikke sier noe stygt om ham, for lenge siden har skjønt at vi ikke samarbeider.

Men kanskje er dette likevel det beste vi kan få til. Sier jeg at vi bør kunne være i samme rom på en skoleavslutning sier han at det er helt umulig, og vil altså ikke til fvk.

Anonymkode: 3a289...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er trist lesning å se at "voksne mennesker" ikke kan samarbeide, om det så er bare for barnas skyld. Når han oppfører seg slik at det blir vanskelig å samarbeide, og oppfører seg paranoid, så må du innse at han ikke egner seg til å ha barna. Ta ansvar du som er den eneste voksne i dette. Barna er mer trygg hos en forelder som ikke saboterer.

Anonymkode: 694fc...cf5

Det er forferdelig trist når foreldre ikke samarbeider.

Barna har det bra når de er på samvær hos ham, og de er jo glade i ham. De skulle som sagt ønske at vi snakket sammen, men de vet jo ikke hvordan han behandler meg. Jeg skulle gjerne hatt barna hele tiden, men de trenger også kontakt med far, og om jeg hadde begynt å jobbe for å ha dem fulltid ville virkelig helvete brutt løs.

Anonymkode: 3a289...3d1

[AnonymBruker]

For barnas skyld, ikke hat hverandre...det er vondt med brudd og følelsene  er i opprør da. Men det roer seg mer med tiden. 

Anonymkode: 33e5c...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For barnas skyld, ikke hat hverandre...det er vondt med brudd og følelsene  er i opprør da. Men det roer seg mer med tiden. 

Anonymkode: 33e5c...83a

Jeg håper det vil roe seg! Jeg hater ikke eksen, er bare veldig sliten av dette.

Anonymkode: 3a289...3d1