Dere som har kun 1 barn som er 6 år eller eldre

[AnonymBruker]

Hvordan er hverdagen deres? Kjeder barnet seg eller savner en større familie? 

Tok dere ett aktivt valg om å kun få 1 barn og har dere vært glad for det i etterkant? 

Eller har dere kjent på savn etter flere når barnet har blitt eldre (10 år+) og mer selvstendig? 

Anonymkode: 30ffb...e01

[AnonymBruker]

Vi har et barn født i 2012. Vi bor på landet,  ingen barn i nærheten. 

Vi ønsket oss minst 2 barn, men når livet plutselig skjer kan det bli endringer.  Min mann fikk påvist kreft 3 mnd etter bryllupet, og drt neste året gikkntil behandlinger. Vi fikk prøvekarantene av legene året etter behandling,  og da vi kunne ble det ivf behandling som tok oss 2.5 år. Innen vi fikk barnet var jeg blitt 38 år, og han 40, og han var fortsatt ganske preget av behandling (fort sliten,  avhenging av hvile mange ganger om dagen,  ingen jobb på det tidspunktet). Barnet sov ikke en hel natt før det var nesten 2.5 år. Vi vurderte å prøve på søsken  men endte på å ikke gjøre det da jeg var veldig sliten med full jobb, våkenetter, en fortsatt uro på evnt tilbakefall av kreften. Ville heller bruke energi , og tid på den vakre personen vi hadde fått. 

I dag er mannen mye sterkere, jobber 80 %, og driver gård ved siden av, og uroen har gitt seg. Ville kanskej valgt annerledes om jeg visste det.

Barnet er veldig sosialt,  så kjeder jeg veldig om der blir for mange helger på rad med bare oss voksne. Har aktiviteter og gode venner på skolen, men skjønner Barnet savner søsken.  

Anonymkode: 17e6c...da4

[AnonymBruker]

Vi har et barn 9 år. Er veldig glad for at vi ikke gikk for flere.

Vi bor på et boligfelt med masse barn, mange i klassen hans bor her så han har mange å være sammen med hvis ha ønsker det.

Han har aldri snakket om å ønske seg søsken. Faktisk har det kommet barn hit som sier han er heldig som er enebarn.

Nå begynner han å bli veldig selvstendig, så det er lite stress med å få dagene til å gå opp. Jeg har masse tid til å gjøre ting jeg ønsker. Samtidig som han har min fulle oppmerksomhet når vi er i sammen. 

Anonymkode: 292c9...faf

[AnonymBruker]

Mitt barn på åtte har alltid blitt rasende om vi har nevnt søsken, det er det siste hun ønsker seg. 
 

Men vi bor også med mange barn rundt, og reiser på ferie med andre barnefamilier. 

Anonymkode: 2c0ed...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er hverdagen deres? Kjeder barnet seg eller savner en større familie? 

Tok dere ett aktivt valg om å kun få 1 barn og har dere vært glad for det i etterkant? 

Eller har dere kjent på savn etter flere når barnet har blitt eldre (10 år+) og mer selvstendig? 

Anonymkode: 30ffb...e01

12 her. Alene på 6 året. Hun tyter og maser på at jeg må finne meg en kjæreste. Så, ja.. savnet etter en morsfigur som bryr seg om henne er absolutt tilstede.

Jeg stoppet bevisst med 1 barn, da grunnet mors manglende evne til å håndtere det. Men, jeg tror ikke jeg ønsker flere enn en uansett. Bonus barn kan gå bra.

Selv så sliter jeg noe ekstremt med tanken på å blande inn en ny. Det er et savn med nærhet og noen å dele livet med, men frykter at jeg skal brenne meg igjen.

Anonymkode: cceaf...fe0

[AnonymBruker]

15-åringen min ønsker seg ikke søsken. Hun har alltid hatt mange venner, og vi har åpent hus for vennene hennes. 

Jeg har selv søsken. Et halvsøsken jeg har kontakt med, men relasjonen har vært veldig opp og ned hele livet. Også har jeg to halvsøsken. Ett har jeg ingen kontakt med, mens det andre har jeg noe kontakt med. Men de er uansett så mye yngre enn meg, at det aldri ble noe naturlig søskenrelasjon mellom oss. 

Anonymkode: 8db2c...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan er hverdagen deres? Kjeder barnet seg eller savner en større familie? 

Tok dere ett aktivt valg om å kun få 1 barn og har dere vært glad for det i etterkant? 

Eller har dere kjent på savn etter flere når barnet har blitt eldre (10 år+) og mer selvstendig? 

Anonymkode: 30ffb...e01

9åring, vi bor i Oslo - så det å kjede seg er kanskje ikke det unger gjør mest her. 
 

Barnet ønsket søsken, og uttrykte det fra 3årsalder. Men ikke av kjedsomhet som begrunnelse, h*n har jo venner. 

Vi prøvde i endel år/mistet i svangerskap osv før vi kastet inn håndkleet - så nå vet barnet hvorfor det ikke ble noen søsken og hvorfor jeg var mye inn og ut av diverse operasjoner/at han så meg sette sprøyte en gang osv (IVF, pga endometriose og mye komplikasjoner underveis som ikke alltid gikk an å skjule helt selv om vi da ikke forklarte helt hva det gjaldt). 
 

Vi ønsket alle en til, men sånn blir det ikke. 
 

Hverdagen er vel som hos barnefamilier flest tenker jeg? En til hadde betydd hente i barnehagen før skole, ha en til med generelt. 
 

 

Anonymkode: 3a877...e29

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med mange enebarn, de øsnket aldri søsken. Jeg har en søster som er to år yngre, vi har aldri vært venner, ønsket jeg var enebarn hele barndommen hahah. Det er mange barn som er venner med søsken, men mange som ikke er det også 

Anonymkode: 27883...469

[AnonymBruker]

Barnet vårt er 6 og kjeder seg lett. Hen er heldig på den måten at vi bor i nabolag med mange barn, og leker med andre omtrent hver dag etter skolen og i helger/ferier. 

Vi tok for så vidt et aktivt valg om kun ett barn, fordi jeg ikke har turt å bli gravid igjen (før nå). Helt grusom fødsel. Nå venter vi nr 2 og barnet vårt gleder seg veldig. Aldersforskjellen blir såpass stor at noen lekekompis blir det jo ikke. Likevel ser det ut til å kunne bli en stor glede😊

Anonymkode: dec55...917

[AnonymBruker]

Min unge er 9, enebarn med vilje. Føler ikke jeg har råd eller tid eller overskudd til flere.

Ungen har aldri ønsket seg søsken, synes det er slitsomt med alt bråket i flerbarnsfamilier. Har mange venner, trives også i sitt eget selskap, kjeder seg så godt som aldri. 

Anonymkode: 85a37...aa0