Hvordan hjelpe dette barnet?

[AnonymBruker]

Barnet har hatt en turbulent oppvekst med rus, oppbrudd og konflikt i tidlige barneår. Bor nå med kun mor, og omsorgsevnen virker ikke å være veldig god. Velger å ikke gå nærmere inn på hvorfor jeg mener det, i fare for å bli gjenkjent. 

Nå sier nærbutikken at ungen nasker mye der og er et problem for dem. De sier da dette til meg fordi det ikke nytter å si noe til mor, og fordi ungen er mye hos meg. Ungen er veeldig vanskelig å få til å gå hjem. Hen forteller stadig at det er mye alkohol i helgene hjemme. Mor finner aldri på noe utenfor husets fire vegger med barnet sitt. 

Barnet er 13 år, og er jo på vei til å bli ungdom. Er det noe håp for at jeg kan fungere som en "buffer" for disse dårlige betingelsene ungen ellers lever under? Hen blir med meg og min familie på ferier og tilbringer generelt mye tid hos oss. Jeg er glad i denne ungen, og bekymret så klart. Er det "skråplanet" neste, med tanke på at ungen allerede stjeler? Hvordan skal jeg ta opp dette med ungen? Skal jeg i det hele tatt ta det opp? Det er jo strengt tatt ikke min sak og barnet vet foreløpig ikke om at jeg vet dette.

Barnevernet er ikke noe alternativ. For det første er det helt sikkert at mor ikke vil samarbeide med dem (hun er veldig anti-bv), og for det andre er det mest sannsynlig at så store barn havner på institusjon hvis bv finner ut at de skal ut av hjemmet. Det tror jeg hadde blitt en livskrise som denne ungen ikke hadde taklet. 

Anonymkode: f68f3...970

[AnonymBruker]

Barnet kan ikke bo hos deg da? Hva slags relasjon har du til barnet? Er du familie eller er  det en venn av dine barn?

Er jo bekymringsfullt med et barn som stadig nasker.

Anonymkode: 218eb...f66

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med ungen? Rolig og fint, og bare spør hvorfor? Når dere har en fin samtale sammen. 

Si du kan hjelpe hen til å finne en liten jobb om hen trenger penger så slipper hen å stjele. 

OG om du får inn ett sted at du er glad i hen, ikke går noe sted selv om ungen gjør gale ting innimellom og er der for hen så er det noe som virkelig kan hjelpe rent emosjonelt og psykisk på ungen fremover. 

Alle barn som klarer seg bra i en sånn oppvekst har hatt EN stabil person i livet sitt. 

Anonymkode: e2ff2...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Barnet kan ikke bo hos deg da? Hva slags relasjon har du til barnet? Er du familie eller er  det en venn av dine barn?

Er jo bekymringsfullt med et barn som stadig nasker.

Anonymkode: 218eb...f66

Nei det går nok ikke, da måtte jeg vel først ha meldt til bv, satset på at de ville tatt barnet ut av hjemmet, og så blitt godkjent fosterhjem. Tipper både mor og barn hadde mistet all tillit til meg da. Dette er en venn av mitt barn ja. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva med å snakke med ungen? Rolig og fint, og bare spør hvorfor? Når dere har en fin samtale sammen. 

Si du kan hjelpe hen til å finne en liten jobb om hen trenger penger så slipper hen å stjele. 

OG om du får inn ett sted at du er glad i hen, ikke går noe sted selv om ungen gjør gale ting innimellom og er der for hen så er det noe som virkelig kan hjelpe rent emosjonelt og psykisk på ungen fremover. 

Alle barn som klarer seg bra i en sånn oppvekst har hatt EN stabil person i livet sitt. 

Anonymkode: e2ff2...568

Jeg skal absolutt gjøre det du sier med å si at jeg er glad i barnet uansett om det dummer seg ut av og til. Jeg sier allerede "du vet jeg er glad i deg, ikke sant?" når det passer seg sånn, så det vil bare bli en naturlig forlengelse av det. 

Jeg tror nok at svaret på hvorfor hen nasker, er pengemangel og at de aldri har råd til noe særlig. Men jeg skal spørre ja, og prøve å finne en løsning sammen på hvordan dette kan gjøres annerledes. 

Takk for svar

Anonymkode: f68f3...970

[AnonymBruker]

Meld til barnevernet uansett. Det starter ikke med omsorgsovertakelse, men avlasting, evt støttekontakt, foreldreveiledning,  evt penger til aktiviteter, gratis aktivitetskort o.lign.

Anonymkode: 4c781...370

[AnonymBruker]

Meld barnevernet og informer tydelig din relasjon til barnet. Moren vil bli undersøkt og antagelig få tilbud om avlasting og generell hjelp/veiledning. Samtidig som du vil kunne få forespørsel om å være avlastningshjem for barnet. Evt støttekontakt. Så mister ikke barnet den gode relasjonen til deg, samtidig som det foregår under ordnede og forutsigbare forhold.

Anonymkode: 1f99e...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Meld til barnevernet uansett. Det starter ikke med omsorgsovertakelse, men avlasting, evt støttekontakt, foreldreveiledning,  evt penger til aktiviteter, gratis aktivitetskort o.lign.

Anonymkode: 4c781...370

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Meld barnevernet og informer tydelig din relasjon til barnet. Moren vil bli undersøkt og antagelig få tilbud om avlasting og generell hjelp/veiledning. Samtidig som du vil kunne få forespørsel om å være avlastningshjem for barnet. Evt støttekontakt. Så mister ikke barnet den gode relasjonen til deg, samtidig som det foregår under ordnede og forutsigbare forhold.

Anonymkode: 1f99e...9a7

Jeg kan jo iallfall ringe dem og lufte saken anonymt. Mor kommer ikke til å ta i mot frivillig hjelp. Hun er tilsynelatende veldig glad for at barnet kan være mye hos oss, men hun hater barnevernet. De har allerede vært inne i perioder og det har vært en kamp med dem, i følge henne.

Jeg er veldig redd for at jeg skal gjøre ting verre for barnet. Typ at mor feks ikke stoler på meg lenger og dermed nekter videre kontakt. Ikke for det, ungen hadde vel dukket opp likevel, men jeg tipper at feks ferier osv ville hengt i en tynn tråd at hen fikk bli med på. 

Anonymkode: f68f3...970

[AnonymBruker]

Høres ut som et barn som ber om hjelp. Hadde meldt fra til BV. Kjenner desverre til flere lignende saker, hvor ingen grep inn. Han ene døde, orka ikke mer. Hun andre sliter enda i voksen alder og skulle absolutt blitt plassert i fosterhjem i ung alder, men ingen meldte fra… 

Anonymkode: ff15a...a2f

[AnonymBruker]

Er det mulig å hjelpe barnet å få en lite jobb? Det kan gi litt penger inn, samt være et anker for barnet. 

Hvis du har økonomi eller anledning - evt betale barnet for å hjelpe til hos dere? Eller eldre foreldre? 

Anonymkode: d1ecb...690

[AnonymBruker]

Det er vel politi/butikken som har ansvar for å melde til bv. Synes du skal si det til den som har betrodd seg til deg angående naskingen. Du kan også be dem legge til at de har hørt at det er mye festing og dårlig økonomi i hjemmet. 

Uansett, så bra at du sier at du er glad i hn. Kan du ikke legge til noe sånn som "skulle ønske du var min unge jeg" eller: Du føles ut som om du er min sønn/datter, så glad er jeg i deg". Og så ved en senere anledning, si noe om at du har hørt at hn stjeler, at du håper det tar slutt og hvis hn trenger penger, kanskje dere kan bli enige om noen arbeidsoppgaver i hjemmet, samme som dine unger har hos dere? Hvis det er noe du har råd til da. 

Når du nå på et vis har tatt på deg oppgaven som "the significant other/den betydningsfulle andre", så kan du vel like gjerne behandle hn som din unge. Bare ikke ha så høye forventninger til gjennomføring 🙈 Jeg hadde ikke lært hvordan man vasket godt nok da jeg var 13, og standarden hjemme var ikke like høy som hos andre. Det fikk jeg erfare da jeg for eksempel skulle hjelpe andre med sine plikter, og jeg virkelig ikke gjorde en like god jobb som dem. Opplevde også at flere av mine venner fant glede i å få det rent, for egen del var det bare et slit. Da likte jeg bedre praktiske oppgaver, som å plante blomster, klippe gress eller male. 

Anonymkode: f6be9...f6c

[Gjest Albbas]

Alternativet er jo ikke fosterhjem eller ingenting. Kanskje du kunne vært besøkshjem for barnet? Hvis dere tar det via barnevernet får du noe økonomisk kompensasjon. Men det er jo ingenting i veien for at du og mor blir enige om en mer regelmessig ordning privat, dere mellom, men da får du ikke veiledning av barnevernet. 

Du kan jo også kontakte barnevernet og spørre om de har kurs du kan delta på uten å være direkte involvert i barnevernstiltak. 

Jeg forstår godt at du ikke ønsker å bryte mors tillit. Kan du snakke med mor om en litt mer fast ordning som skaper mer stabilitet for barnet? 

Ellers ville jeg nok møtt barnet på noe tilsvarende måte som ditt eget barn, men uten å innføre noen konsekvenser (for det har du jo ikke myndighet til). Åpne for en ærlig samtale, men aksepter at trettenåringen kanskje ikke er klar for en sånn samtale. Viktigste tror jeg er å vise at du er der og at du ikke avviser. Du kan ikke nødvendigvis redde dette barnet på egenhånd, men du kan sørge for at barnet vet at det alltid er minst ett menneske i verden som vil stå der støtt hvis barnet trenger tryggheten. 

[AnonymBruker]

For et flott menneske du er som bryr deg og tar hånd om dette barnet ❤ Du betyr nok mer enn du aner for dette barnet. Tenk om flere var som deg. 

Men du er nødt å melde inn. Hver dag som går blir barnet mer og mer skadet. 

Anonymkode: e44ab...89e

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Jeg skal prate litt mer med barnet, og ta en anonym samtale med bv som en start❤️

 

Anonymkode: f68f3...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2023 den 19.19):

Barnet har hatt en turbulent oppvekst med rus, oppbrudd og konflikt i tidlige barneår. Bor nå med kun mor, og omsorgsevnen virker ikke å være veldig god. Velger å ikke gå nærmere inn på hvorfor jeg mener det, i fare for å bli gjenkjent. 

Nå sier nærbutikken at ungen nasker mye der og er et problem for dem. De sier da dette til meg fordi det ikke nytter å si noe til mor, og fordi ungen er mye hos meg. Ungen er veeldig vanskelig å få til å gå hjem. Hen forteller stadig at det er mye alkohol i helgene hjemme. Mor finner aldri på noe utenfor husets fire vegger med barnet sitt. 

Barnet er 13 år, og er jo på vei til å bli ungdom. Er det noe håp for at jeg kan fungere som en "buffer" for disse dårlige betingelsene ungen ellers lever under? Hen blir med meg og min familie på ferier og tilbringer generelt mye tid hos oss. Jeg er glad i denne ungen, og bekymret så klart. Er det "skråplanet" neste, med tanke på at ungen allerede stjeler? Hvordan skal jeg ta opp dette med ungen? Skal jeg i det hele tatt ta det opp? Det er jo strengt tatt ikke min sak og barnet vet foreløpig ikke om at jeg vet dette.

Barnevernet er ikke noe alternativ. For det første er det helt sikkert at mor ikke vil samarbeide med dem (hun er veldig anti-bv), og for det andre er det mest sannsynlig at så store barn havner på institusjon hvis bv finner ut at de skal ut av hjemmet. Det tror jeg hadde blitt en livskrise som denne ungen ikke hadde taklet. 

Anonymkode: f68f3...970

JA! Barn med trøblete oppvekst trenger NOEN som ser dem for det dem er, det er noe av det viktigste i verden.  Du skal ta det opp! Barn i denne alderen hører på andre voksne, ikke sine egne. 

Anonymkode: 855cd...83d