Ungene er alltid så negative til alt..

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å prøve å finne på ting sammen med barna. Hver gang vi finner på ting så er de så negative. "Nei gidder ikke", "Årh, må vi?" Osv.. så blir det nærmest en kamp, når det kunne vært knallgøy. 

Det kan være på alt mulig. Hjelpe til å rydde i hagen, fikse ting hjemme, dra på turer, hytta, spille spill hjemme, være med mine venner som har barn i samme alder, ja hva som helst. 

Hadde det vært opp til dem, så hadde de vært hjemme i sofaen på mobilen. Men da blir de rastløse og sutrete etter kort tid. 

Når vi endelig kommer oss ut (på hva det skulle være) så har de det knallgøy. Leker og ler. Men med en gang vi er hjemme begynner de å snakke om alt det de ikke likte. For eksempel at " han bare bestemte alt og jeg fikk ikke bestemme noe" " jeg synes det var dritkjedelig". "Maten var ikke god og jeg gikk sulten hele turen" osv. Så blir det like negativt etterpå, som før turene/aktivitetene. 

Jeg blir så oppgitt! Av og til skulle jeg ønske at jeg bare kunne gitt f*** i å aktivisere/sosialisere dem og latt dem sitte der forran skjermene sine til enhver tid. Men jeg vet jo det at det ikke er bra for noen. 

Er det bare en sånn alder-ting dette? De er 8, 10 og 11 år. Burde jeg bare slutte å prøve, eller er det greit å tvinge dem med på aktiviteter? (Er selvfølgelig snakk om helger, og da ikke hver helg). 

Anonymkode: 54d43...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er så lei av å prøve å finne på ting sammen med barna. Hver gang vi finner på ting så er de så negative. "Nei gidder ikke", "Årh, må vi?" Osv.. så blir det nærmest en kamp, når det kunne vært knallgøy. 

Det kan være på alt mulig. Hjelpe til å rydde i hagen, fikse ting hjemme, dra på turer, hytta, spille spill hjemme, være med mine venner som har barn i samme alder, ja hva som helst. 

Hadde det vært opp til dem, så hadde de vært hjemme i sofaen på mobilen. Men da blir de rastløse og sutrete etter kort tid. 

Når vi endelig kommer oss ut (på hva det skulle være) så har de det knallgøy. Leker og ler. Men med en gang vi er hjemme begynner de å snakke om alt det de ikke likte. For eksempel at " han bare bestemte alt og jeg fikk ikke bestemme noe" " jeg synes det var dritkjedelig". "Maten var ikke god og jeg gikk sulten hele turen" osv. Så blir det like negativt etterpå, som før turene/aktivitetene. 

Jeg blir så oppgitt! Av og til skulle jeg ønske at jeg bare kunne gitt f*** i å aktivisere/sosialisere dem og latt dem sitte der forran skjermene sine til enhver tid. Men jeg vet jo det at det ikke er bra for noen. 

Er det bare en sånn alder-ting dette? De er 8, 10 og 11 år. Burde jeg bare slutte å prøve, eller er det greit å tvinge dem med på aktiviteter? (Er selvfølgelig snakk om helger, og da ikke hver helg). 

Anonymkode: 54d43...409

Har du kanskje tenkt på at de har lært fra den beste ? Altså deg og dere som foreldre ?

Det kan jo hende det speiler hvordan dere har snakket om ting hjemme. 

Anonymkode: 42025...705

[AnonymBruker]

Mindre skjermtid så skal du se resultater etter noen dager

Anonymkode: 413fc...14f

[AnonymBruker]

Gled deg til tenåringer, de er blide, de.

Anonymkode: 0c8cd...204

[AnonymBruker]

Har dei ubegrensa skjermtilgang når dei er heime?

Anonymkode: b9a30...19b

[Ma.Ya]

Hva med å ta en runde hver kveld der alle sier én god og én dårlig ting/hendelse den dagen? 

Høres ut som dere trenger å bygge kultur rundt å snakke positivt om dagen og livet. Bruk tid på å gjenkalle gode minner sammen. "Husker dere da vi var på ferie i ....", "husker dere den gangen vi ..."

Eller/og rett og slett ta en prat med dem og si du synes det er mye negativitet i forbindelse med ting dere skal gjøre. At du synes det er litt kjipt. De er store nok til å få høre det.

Legg noen klare forventninger til hva du ønsker fra dem, hva de kan forvente av deg. Med positiv undertone så klart. Dette er jo noe du ønsker (og de innerst inne liker), fordi det er hyggelig å være sammen og ha felles opplevelser!?

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje ab er inne på noe. Ofte så speiler barna holdningene og uttalelsene til sine foreldre. En av dere eller begge har muligens en tendens til å bemerke dere negative ting som skjer. Kanskje dere kommer hjem og klager på at noen var frekk i trafikken. Kanskje var dere på familietreff og sier at det var masete. Kanskje dere kommenterer på at kassamannen var for treig og det ble for lang kø. Dere klager kanskje ikke ofte, kanskje dere ikke er spesielt negative, men barna plukker opp på slike ting og kan kopiere det. De lærer at det er sånn man tenker om ting.

Jeg ville nok i større grad forsøkt å dra frem positive ting som skjedde når dere har vært ute. Ignorer det de sier og kommenter på noe fint som skjedde. Ikke gjør en større sak ut av det enn det. Du kan si "idag var det gøy å være i parken, fordi vi så den kule hunden som gikk forbi". Kom på noe positivt med hver tur du er ute som du kommenterer på når du kommer hjem. Om de klager, ignorer det. Gjerne repeter det du opplevde som var gøy. Etter noen måneder så skal du se at holdningen til kida endrer seg også

Anonymkode: a5856...b25

[AnonymBruker]

Dropp skjermen. Ja, det er faktisk så enkelt. 

Anonymkode: fc37c...942

[AnonymBruker]

Skjerm gir kontinuerlig konstant belønning fra belønningssenteret i hjernen. 

Det gjør ikke noen av aktivitetene du nevner. De gir en annen mer langsiktig belønning. 

Dette forstår selvsagt ikke barn. 

Om du tok bort skjermene ville du hatt helt andre unger iløpet av kun 14 dager. Dette er desverre noe de færreste tørr å prøve. 

Anonymkode: b094f...62a

[Perleblomst]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg er så lei av å prøve å finne på ting sammen med barna. Hver gang vi finner på ting så er de så negative. "Nei gidder ikke", "Årh, må vi?" Osv.. så blir det nærmest en kamp, når det kunne vært knallgøy. 

Det kan være på alt mulig. Hjelpe til å rydde i hagen, fikse ting hjemme, dra på turer, hytta, spille spill hjemme, være med mine venner som har barn i samme alder, ja hva som helst. 

Hadde det vært opp til dem, så hadde de vært hjemme i sofaen på mobilen. Men da blir de rastløse og sutrete etter kort tid. 

Når vi endelig kommer oss ut (på hva det skulle være) så har de det knallgøy. Leker og ler. Men med en gang vi er hjemme begynner de å snakke om alt det de ikke likte. For eksempel at " han bare bestemte alt og jeg fikk ikke bestemme noe" " jeg synes det var dritkjedelig". "Maten var ikke god og jeg gikk sulten hele turen" osv. Så blir det like negativt etterpå, som før turene/aktivitetene. 

Jeg blir så oppgitt! Av og til skulle jeg ønske at jeg bare kunne gitt f*** i å aktivisere/sosialisere dem og latt dem sitte der forran skjermene sine til enhver tid. Men jeg vet jo det at det ikke er bra for noen. 

Er det bare en sånn alder-ting dette? De er 8, 10 og 11 år. Burde jeg bare slutte å prøve, eller er det greit å tvinge dem med på aktiviteter? (Er selvfølgelig snakk om helger, og da ikke hver helg). 

Anonymkode: 54d43...409

Dette er jo ting du har lyst til. Ikke sikkert barna dine har kjemi med venners barn? Hva med å spørre hva barna har lyst å gjøre med dere? Film, velge spill osv. Kanskje dere kan foreslå 2-3 ulike aktiviteter også kan de velge. Tur, svømming, lete etter krabber i fjæren, piknik, danse i stuen, male/tegne sammen, redesign av ting de har på rommet, lage mat sammen.

[AnonymBruker]

Men må det skje noe hver dag eller hver helg? 

Anonymkode: 19e93...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har du kanskje tenkt på at de har lært fra den beste ? Altså deg og dere som foreldre ?

Det kan jo hende det speiler hvordan dere har snakket om ting hjemme. 

Anonymkode: 42025...705

Ja det har jeg tenkt på, veldig ofte også. Er derfor jeg prøver etter beste evne å være positiv og glad, finne på gøyale aktiviteter som vi kan gjøre sammen. Legge det frem på en motiverende og positivt lokkende måte. Vi snakker alltid i etterkant om alt det gøye vi har gjort, ting vi har prøvd og ting som kunne vært gøy å prøve som en forlengelse av det vi har gjort. 

Jeg er bevisst i å aldri prate om ting som er negative forran barna. For eksempeler jeg og faren deres i høykonflikt (han er diagnostisert personlighetsforstyrret, så umulig å unngå konflikt der). Men jeg snakker aldri, aldri negativt om han og oppmuntrer alt de har gjort med han de få dagene ila måneden de er med han. 

Men man blir jo oppgitt, når man prøver, og virkelig ønsker å ha gode stunder sammen med barna som en familie, og det blir surmuling og negativ stemning.. 

Ts

 

Anonymkode: 54d43...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er så lei av å prøve å finne på ting sammen med barna. Hver gang vi finner på ting så er de så negative. "Nei gidder ikke", "Årh, må vi?" Osv.. så blir det nærmest en kamp, når det kunne vært knallgøy. 

Det kan være på alt mulig. Hjelpe til å rydde i hagen, fikse ting hjemme, dra på turer, hytta, spille spill hjemme, være med mine venner som har barn i samme alder, ja hva som helst. 

Hadde det vært opp til dem, så hadde de vært hjemme i sofaen på mobilen. Men da blir de rastløse og sutrete etter kort tid. 

Når vi endelig kommer oss ut (på hva det skulle være) så har de det knallgøy. Leker og ler. Men med en gang vi er hjemme begynner de å snakke om alt det de ikke likte. For eksempel at " han bare bestemte alt og jeg fikk ikke bestemme noe" " jeg synes det var dritkjedelig". "Maten var ikke god og jeg gikk sulten hele turen" osv. Så blir det like negativt etterpå, som før turene/aktivitetene. 

Jeg blir så oppgitt! Av og til skulle jeg ønske at jeg bare kunne gitt f*** i å aktivisere/sosialisere dem og latt dem sitte der forran skjermene sine til enhver tid. Men jeg vet jo det at det ikke er bra for noen. 

Er det bare en sånn alder-ting dette? De er 8, 10 og 11 år. Burde jeg bare slutte å prøve, eller er det greit å tvinge dem med på aktiviteter? (Er selvfølgelig snakk om helger, og da ikke hver helg). 

Anonymkode: 54d43...409

Min på 10 er helt lik. Liker ikke det og vil ikke det. Tror det er fordi hjernen har lyst å game. Da får hjernen masse raske belønninger og blir "høy" på mestringsfølelsen. Min på ti skal feks ALDRI mer ake. 

Tror løsningen er å lukke ørene til klagingen. Og huske at sånn er det bare nå fordi de har tilgang på iPad og telefoner som har så mange av disse spillene som gir disse raske belønningene. huff..

Anonymkode: 433e9...8ec

[AnonymBruker]

Ikke akseptere sutring og klaging?

Anonymkode: 16ee9...555

[AnonymBruker]

Perleblomst skrev (5 minutter siden):

Dette er jo ting du har lyst til. Ikke sikkert barna dine har kjemi med venners barn? Hva med å spørre hva barna har lyst å gjøre med dere? Film, velge spill osv. Kanskje dere kan foreslå 2-3 ulike aktiviteter også kan de velge. Tur, svømming, lete etter krabber i fjæren, piknik, danse i stuen, male/tegne sammen, redesign av ting de har på rommet, lage mat sammen.

Ja det er jo akuratt de tingene vi gjør og ting jeg foreslår. Det trenger ikke være kompliserte ting. Og de har jo kjemi med de andre barna. De leker godt sammen og har det veldig gøy når jeg først har fått dem ut. 

Ja det er ting jeg har lyst til. Ikke fordi jeg på død og liv ønsker, men at jeg ønsker å gjøre dette med barna. Slik alle barneforeldre gjør. Leke sisten eller boksen av, spille kortspill på kveldene, se barnefilmer. Det er jo for dem.. Men det er også ting jeg ikke har lyst til som er bra for barna. For eksempel svømming jeg hater kaldt vann. Jeg går likevel på svømming og biter tennene sammen og koser meg i bassenget med dem. 

Når jeg spør barna hva de har lyst til er "vet ikke" det jeg får tilbake... så spør jeg: Har dere lyst til å se en film sammen, lage litt digg til filmen, stikke ut på skøyter, sette på musikk og bake, stikke ned til båten og ta oss en tur. Eller større ting som å dra på museum, kanotur, hytta, dra ut med den eller den hvis de er har anledning, osv. Svaret jeg får er "nei, gidder ikke", "Årh må vi?"  

Barna har ikke lov å være på mobilen de siste to timene før leggetid, eller på morgenen før skolen. Helgene kan de bruke min telefon til å ta bilder som jeg sender dem. Ellers er det nesten mobilfrie helger, utenom øyeblikk hvor de skal Clime. 

Ja.. man blir frustrert. Men noe følelser må man da kunne vise? Jeg er da ikke robot jeg heller. 

Ts

Anonymkode: 54d43...409

[AnonymBruker]

Ville kuttet ned på skjermtiden.

Anonymkode: c9805...fcf