Barnet mitt spiser på en svært uapetittelig måte

[AnonymBruker]

Eldste barnet mitt på 12 spiser veldig uappetittelig, og jeg prøver å få henne til å spise pent. Når vi er på besøk hos handre/har besøk, er på restaurant/ kafé, så må jeg hele tiden rette på måten hun spiser på. For det er faktisk veldog uapetittelig. 

Hun stapper så mye mat hun klarer inn i munnen, så det tyter ut og hun svelger nesten uten å tygge. Jeg ber henne om å ta mindre biter og tygge maten ordentlig, for den skal ikke slukes men nytes. 

Hun bruker ofte fingrene i maten, og da ikke en liten lett dytt med en pekefinger for å få maten på gaffelen, men grapser alle fingrene nedi og romsterer maten rundt. Jeg ber henne om å bruke kniven til å skyve maten opp på gaffelen og stopper bruken av fingre. 

Hun tar veldig store porsjoner, og spiser så fort. Hjemme begrenser jeg porsjonene, og betrygger at det er lov å ta flere ganger. Er vi borte er det vanskeligere. Hun ber alltid om ny porsjon før hun er halvferdig med første. 

Hun kan finne på å slikke tallerkenen etter at den er tom. Det er helt uakseptabelt, og jeg ber henne slutte med en gang. 

Altså, vi har mye fokus på gode bordmanerer, men hun klarer ikke å forholde seg til det. Akuratt som om hun glemmer det før hvert måltid, og jeg må irettesettelse på alle disse tingene hver eneste gang. Det er slitsomt for meg, og sikkert ikke gøy for henne heller. Men hun blir ikke sint/sur. Så prøver hun å gjøre som jeg sier, men så tar det to minutter, og da er hun tilbake til gamle vaner... 

Hva skal jeg gjøre som jeg ikke har prøvd før? 

Anonymkode: feb8a...e70

[AnonymBruker]

Oppdra henne? 
Å «fortelle» henne hvordan man oppfører seg hjelper jo åpenbart ikke. Du må være MYE tydeligere. Du må rett og slett kreve at hun har bordskikk. Slå hardt ned på uakseptabel oppførsel. Altså… slikke tallerkenen? Dette må jo være tull. 
Stopp henne med en gang hun begynner. Ta henne til side. Gjør dette hver gang. 

Anonymkode: 7a5d0...cfd

[AnonymBruker]

Har hun nylig begynt med det eller alltid vært sånn? 
 

Enig med ab over.

Anonymkode: 780f0...7b5

[AnonymBruker]

Dette er jo svært uvanlig oppførsel av en 12-åring. Selv ikke barn som har levd under totalt fri (les: manglende) oppdragelse spiser på denne måten. Har hun en diagnose?  

Anonymkode: deed7...df0

[AnonymBruker]

Min er 6 og har spist fint siden hun var 4. Så her er det noe feil? 

Anonymkode: 15074...64e

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eldste barnet mitt på 12 spiser veldig uappetittelig, og jeg prøver å få henne til å spise pent. Når vi er på besøk hos handre/har besøk, er på restaurant/ kafé, så må jeg hele tiden rette på måten hun spiser på. For det er faktisk veldog uapetittelig. 

Hun stapper så mye mat hun klarer inn i munnen, så det tyter ut og hun svelger nesten uten å tygge. Jeg ber henne om å ta mindre biter og tygge maten ordentlig, for den skal ikke slukes men nytes. 

Hun bruker ofte fingrene i maten, og da ikke en liten lett dytt med en pekefinger for å få maten på gaffelen, men grapser alle fingrene nedi og romsterer maten rundt. Jeg ber henne om å bruke kniven til å skyve maten opp på gaffelen og stopper bruken av fingre. 

Hun tar veldig store porsjoner, og spiser så fort. Hjemme begrenser jeg porsjonene, og betrygger at det er lov å ta flere ganger. Er vi borte er det vanskeligere. Hun ber alltid om ny porsjon før hun er halvferdig med første. 

Hun kan finne på å slikke tallerkenen etter at den er tom. Det er helt uakseptabelt, og jeg ber henne slutte med en gang. 

Altså, vi har mye fokus på gode bordmanerer, men hun klarer ikke å forholde seg til det. Akuratt som om hun glemmer det før hvert måltid, og jeg må irettesettelse på alle disse tingene hver eneste gang. Det er slitsomt for meg, og sikkert ikke gøy for henne heller. Men hun blir ikke sint/sur. Så prøver hun å gjøre som jeg sier, men så tar det to minutter, og da er hun tilbake til gamle vaner... 

Hva skal jeg gjøre som jeg ikke har prøvd før? 

Anonymkode: feb8a...e70

Har hun bare begynt med dette nå som 12åring?

[AnonymBruker]

Irettesett, og send henne bort fra bordet om hun ikke klarer å oppføre seg. Dette høres helt ekstremt ut, jeg hadde aldri fått spise sånn etter 2-3-årsalder…! 

Anonymkode: 05b02...4d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt meg ned med henne og snakket om hva som kom til å skje heretter hvis hun spiser som dette. Da får hun én påminnelse, og så blir hun sendt fra bordet. Ikke løs det ved at hun får ta med seg maten, for da kommer hun jo aldri til å spise annerledes.

Så ville jeg snakket med henne om at det er flaut at venners foreldre og venner synes det er ekkelt å spise sammen med henne. Om at selv om de ikke sier noe, så reagerer de garantert.

Så heretter blir det én hyggelig påminnelse før måltidet, og så én påminnelse under måltidet. Fortsetter hun da, så blir hun sendt fra bordet.Hun er såpass stor at du godt kan si at du mister appetitten selv av å spise sammen med henne. 

Mangler hun evne til å ta til seg ting ellers også, eller er det kun her? Og har hun alltid vært sånn?

Vær tydelig på at du terper på det for HENNES skyld i all hovedsak, for at andre ikke skal synes at det er ekkelt. Snakk også om i forkant at det er hun, og bare hun, som bestemmer om det blir mas osv ved måltidene nå. Hvis hun ikke vet hva som ligger i å "spise pent", så del opp budskapet i små deler - og fortell henne hva du vil at hun skal gjøre, ikke hva du vil at hun IKKE skal gjøre. "Ta små biter, tygg maten godt helt til det er tomt i munnen, og drikk gjerne en slurk vann før du tar neste bit, bruk kniv og gaffel", istedenfor å si "ikke ta så sinnsykt store biter, ikke svelg uten å tygge, ikke bruk fingerne"...

Skjønner godt at du blir smårar, men jeg er som sagt nysgjerrig på om hun alltid har vært sånn?

Anonymkode: 7fba3...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg hadde satt meg ned med henne og snakket om hva som kom til å skje heretter hvis hun spiser som dette. Da får hun én påminnelse, og så blir hun sendt fra bordet. Ikke løs det ved at hun får ta med seg maten, for da kommer hun jo aldri til å spise annerledes.

Så ville jeg snakket med henne om at det er flaut at venners foreldre og venner synes det er ekkelt å spise sammen med henne. Om at selv om de ikke sier noe, så reagerer de garantert.

Så heretter blir det én hyggelig påminnelse før måltidet, og så én påminnelse under måltidet. Fortsetter hun da, så blir hun sendt fra bordet.Hun er såpass stor at du godt kan si at du mister appetitten selv av å spise sammen med henne. 

Mangler hun evne til å ta til seg ting ellers også, eller er det kun her? Og har hun alltid vært sånn?

Vær tydelig på at du terper på det for HENNES skyld i all hovedsak, for at andre ikke skal synes at det er ekkelt. Snakk også om i forkant at det er hun, og bare hun, som bestemmer om det blir mas osv ved måltidene nå. Hvis hun ikke vet hva som ligger i å "spise pent", så del opp budskapet i små deler - og fortell henne hva du vil at hun skal gjøre, ikke hva du vil at hun IKKE skal gjøre. "Ta små biter, tygg maten godt helt til det er tomt i munnen, og drikk gjerne en slurk vann før du tar neste bit, bruk kniv og gaffel", istedenfor å si "ikke ta så sinnsykt store biter, ikke svelg uten å tygge, ikke bruk fingerne"...

Skjønner godt at du blir smårar, men jeg er som sagt nysgjerrig på om hun alltid har vært sånn?

Anonymkode: 7fba3...8cb

Tanken er kanskje god, men her er det mange ting man virkelig ikke skal gjøre. 😳 Dine råd er direkte ydmykende. Å påføre et barn skam på denne måten kan i verste fall oppleves som skadelig psykisk vold. Vi snakker om en 12-åring her, ikke en treåring. Ingen 12-åringer opptrer på denne måten med mindre det ligger noe bak. Det er bakenforliggende årsak man må gjøre noe med her. 

Anonymkode: deed7...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Eldste barnet mitt på 12 spiser veldig uappetittelig, og jeg prøver å få henne til å spise pent. Når vi er på besøk hos handre/har besøk, er på restaurant/ kafé, så må jeg hele tiden rette på måten hun spiser på. For det er faktisk veldog uapetittelig. 

Hun stapper så mye mat hun klarer inn i munnen, så det tyter ut og hun svelger nesten uten å tygge. Jeg ber henne om å ta mindre biter og tygge maten ordentlig, for den skal ikke slukes men nytes. 

Hun bruker ofte fingrene i maten, og da ikke en liten lett dytt med en pekefinger for å få maten på gaffelen, men grapser alle fingrene nedi og romsterer maten rundt. Jeg ber henne om å bruke kniven til å skyve maten opp på gaffelen og stopper bruken av fingre. 

Hun tar veldig store porsjoner, og spiser så fort. Hjemme begrenser jeg porsjonene, og betrygger at det er lov å ta flere ganger. Er vi borte er det vanskeligere. Hun ber alltid om ny porsjon før hun er halvferdig med første. 

Hun kan finne på å slikke tallerkenen etter at den er tom. Det er helt uakseptabelt, og jeg ber henne slutte med en gang. 

Altså, vi har mye fokus på gode bordmanerer, men hun klarer ikke å forholde seg til det. Akuratt som om hun glemmer det før hvert måltid, og jeg må irettesettelse på alle disse tingene hver eneste gang. Det er slitsomt for meg, og sikkert ikke gøy for henne heller. Men hun blir ikke sint/sur. Så prøver hun å gjøre som jeg sier, men så tar det to minutter, og da er hun tilbake til gamle vaner... 

Hva skal jeg gjøre som jeg ikke har prøvd før? 

Anonymkode: feb8a...e70

Vel…. 

Når jeg var liten så var bestemor ganske streng med meg ifht bordmanerer, hun var fra Oslo vest og kom fra en pen familie. Hun gjentok tingene hele tiden og jeg tok det til meg, og det er slik med barn - man må gjenta det hele tiden for at det skal læres og implementeres. Ikke ha albuene på bordet, hvordan man bruker kniv og gaffel (pekefingrene nedover skaftet), ikke spise med mat i munn, m.m. Datteren din høres ut som et monster ved matbordet og jeg hadde nektet å ta hun med ut å spise før hun visste å oppføre seg. Andre folk kan faktisk miste appetitten og da tenker jeg man heller kan holde seg hjemme å få inn gode holdninger først ☺️

Anonymkode: 4d74f...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vel…. 

Når jeg var liten så var bestemor ganske streng med meg ifht bordmanerer, hun var fra Oslo vest og kom fra en pen familie. Hun gjentok tingene hele tiden og jeg tok det til meg, og det er slik med barn - man må gjenta det hele tiden for at det skal læres og implementeres. Ikke ha albuene på bordet, hvordan man bruker kniv og gaffel (pekefingrene nedover skaftet), ikke spise med mat i munn, m.m. Datteren din høres ut som et monster ved matbordet og jeg hadde nektet å ta hun med ut å spise før hun visste å oppføre seg. Andre folk kan faktisk miste appetitten og da tenker jeg man heller kan holde seg hjemme å få inn gode holdninger først ☺️

Anonymkode: 4d74f...5be

Kan også legge til at jeg ble oppdratt med gode bord manerer fra jeg var veldig liten. Datteren din er jo stor, hun er straks en tenåring. Så vil jo si at du har startet veldig sent med dette? Når jeg var 12 år hadde jeg allerede en god oppdragelse 😅. 

Anonymkode: 4d74f...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tanken er kanskje god, men her er det mange ting man virkelig ikke skal gjøre. 😳 Dine råd er direkte ydmykende. Å påføre et barn skam på denne måten kan i verste fall oppleves som skadelig psykisk vold. Vi snakker om en 12-åring her, ikke en treåring. Ingen 12-åringer opptrer på denne måten med mindre det ligger noe bak. Det er bakenforliggende årsak man må gjøre noe med her. 

Anonymkode: deed7...df0

Det går an å fortelle en tolvåring at måten hen oppfører seg på, ikke er akseptabel - uten å påføre skam. Og nå er det heller ikke slik at skam trenger å assosiere seg med f.eks flauhet. Man kan bli flau uten å føle skam. Det å bli flau eller "skamme seg" er også med på å korrigere hvordan man oppfører seg, det er en del av følelsesregisteret vårt for en grunn. Nå sier ikke jeg at man skal påføre noen skam, men skammen er der for en grunn - og det er ikke utelukkende negativt. Det å kjenne på skam én gang er heller ikke assosierende med at hele tematikken blir skambelagt, blir man dermed påført gjentagende skam så blir der psykisk vold, ja - men ikke én gang hvor det fint kan repareres og man kan ta lærdom. 

Anonymkode: 4d74f...5be

[AnonymBruker]

Høres ut som min mann, minus at han grafser med fingrene nedi maten.

Han spiser med hele ansiktet, slurper, slafser, smatter og må vaske hendene etter måltider med kylling, Taco osv fordi de er fettete.

Jeg legger merke og mer merke til det og nå er det snart grunn til å flytte fra han.

Han har adhd

Anonymkode: 2471c...e48

[AnonymBruker]

Datteren din kan høres litt umoden ut og har ikke normal oppførsel for alderen. Har hun andre utfordringer, umoden på andre punkt?

Anonymkode: 6be36...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Høres ut som min mann, minus at han grafser med fingrene nedi maten.

Han spiser med hele ansiktet, slurper, slafser, smatter og må vaske hendene etter måltider med kylling, Taco osv fordi de er fettete.

Jeg legger merke og mer merke til det og nå er det snart grunn til å flytte fra han.

Han har adhd

Anonymkode: 2471c...e48

Interessant at du nevner adhd. det var noe av det første jeg tenkte på

Jeg har en 13 åring som er undrer utredning, mistanke om adhd uoppmerksom type. Og han sliter med å spise skikkelig, velger fingerene framfor bestikk, smatter og spiser med åpen munn til tross for mye korrigering. 

Etter at vi startet utredning så har jeg også hatt litt mistanke at mannen min også kan ha samme, med tanke på arvelighet. Han har også noen av de samme uvanene ved bordet, bare ikke like høylytt og synlig, men for den som deler bord med ham daglig så blir det merkbart. Veldig lett for å slurpe og supe mat og drikke i seg. Spise fort/sluke i seg, tyr ofte til fingrene.

 

Anonymkode: 6be36...778

[laviniabcn79]

datteren min er 8 og har også mindre ålreite spisesvaner. hun er nok også inn under adhd-spekteret. ( begge foreldrene er voksen diagnosert.) faren hennes har også tendenser til ufine spsisevaner. jeg tenker at dette er viktig å korrigere på. de som snakker om å ikke påføre skam, tro meg- det er bedre at dette kommer fra hjemmet, enn at det blir en greie i f eks klassen. mange unger skjønner de sosiale kodene og begynner spise penere når de kommer på skolen. 13 år er langt på vei til å forstå det. flau eller ei. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at straff og kjeft gir negative følelser til mat, som skam. Så ville før hvert måltid minnet henne på hva vi har snakket på, og veiledet gjennom hvert måltid. Heller belønning for godt gjennomført enn straff og bli sendt unna om det ikke går. 

Hadde jobbet målrettet i den tiden det tar å få de nye vanene på plass. 

Anonymkode: b4500...cc8

[flusa]

Er hun utredet for diverse, slik som adhd ?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tanken er kanskje god, men her er det mange ting man virkelig ikke skal gjøre. 😳 Dine råd er direkte ydmykende. Å påføre et barn skam på denne måten kan i verste fall oppleves som skadelig psykisk vold. Vi snakker om en 12-åring her, ikke en treåring. Ingen 12-åringer opptrer på denne måten med mindre det ligger noe bak. Det er bakenforliggende årsak man må gjøre noe med her. 

Anonymkode: deed7...df0

Tro meg, hun vil heller få kommentarer av det fra mor enn fra venner.... DA kan man snakke om skam. Å informere om hvordan man oppfattes av andre behøver ikke involvere skam. Det er ikke psykisk vold å ta en samtale om hvordan man påvirker andre, da har man dratt krenkekortet litt langt.

Å latterliggjøre, gjøre narr av og håne er noe helt annet. Det var ikke det jeg snakket om her.

 

Anonymkode: 7fba3...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Interessant at du nevner adhd. det var noe av det første jeg tenkte på

Jeg har en 13 åring som er undrer utredning, mistanke om adhd uoppmerksom type. Og han sliter med å spise skikkelig, velger fingerene framfor bestikk, smatter og spiser med åpen munn til tross for mye korrigering. 

Etter at vi startet utredning så har jeg også hatt litt mistanke at mannen min også kan ha samme, med tanke på arvelighet. Han har også noen av de samme uvanene ved bordet, bare ikke like høylytt og synlig, men for den som deler bord med ham daglig så blir det merkbart. Veldig lett for å slurpe og supe mat og drikke i seg. Spise fort/sluke i seg, tyr ofte til fingrene.

 

Anonymkode: 6be36...778

Høres ut som min mann, og nå når hverdagen har kommet og forelskelsen har lagt seg, har hans bordmanerer blitt mer irriterende og synlig.

Han slurper og smatter så det er flaut å ha han med til andre folk på middag.

Jeg har spurt han om andre kjærester harhar kommentert hans spisevaner, men det har de ikke.

Hadde blir irritert når jeg ber han spise mer sivilisert.

Anonymkode: 2471c...e48