Får det aldri til å funke med «vennepar»..

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har tre barn og alt på stell. Gode jobber, master og har et stort og fint hus. Ungene elsker å leke i hagen, men de savner venner. Samboer er innadvendt og jeg er utadvendt. 
 

Har prøvd mange ganger å skaffe oss «venner» men det blir så sporadisk og sjeldent. Ikke fordi vi blir uvenner men fordi vi blir rett og slett ikke invitert tilbake, eller fordi vi synes det er vanskelig å opprettholde vennskapet tilbake med små barn. 
 

For oss har dette blitt «normalen» og vi trives bare oss så møter vi heller folk og bekjente på arrangement og annet i nærområde. Vi er alltid alene og vi vet ikke bedre på en måte nå..
 

Flere som har det slik? 

Anonymkode: 0c791...8f4

[Gjest Sprite]

Sikkert fordi dere leder med at dere har «master». 
Orker ikke være rundt skrytete folk jeg heller 

[AnonymBruker]

Ungene får sikkert noen bekjentskaper i barnehagen eller skole - alt ettersom hvor gamle de er.

For dere voksne.. Har dere ingen venner fra barndoms- og ungdomstida? Kolleger?

Anonymkode: 5bf28...eda

[AnonymBruker]

Sprite skrev (5 minutter siden):

Sikkert fordi dere leder med at dere har «master». 
Orker ikke være rundt skrytete folk jeg heller 

Haha, helt sikkert derfor ja😂 

 

Anonymkode: 0c791...8f4

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du at dere har master, gode jobber og stort fint hus? Hvis dere tror at det er slike ting som avgjør hvem man blir venner med forstår jeg godt at dere ikke har noen. De fleste synes det er hyggeligere å være rundt mennesker som ikke er materialistiske og skrytete eller tror at størrelsen på huset og bankkontoen deres er det som gjør dem fine å være sammen med. Vennene våre er interessante, intelligente, åpne og morsomme mennesker og hva slags utdannelse de har, hvor stort hus de bor i eller hvor de jobber er ikke noe vi tenker på. Kanskje dere kan begynne med å vise oppriktig interesse for andre mennesker og være litt åpne om dere selv? 

Anonymkode: 55a3a...d75

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Haha, helt sikkert derfor ja😂 

 

Anonymkode: 0c791...8f4

Noe må det jo være siden de ikke får folk til å være med seg mer enn 1 gang. Og innledningen gav en grei pekepinn!

[AnonymBruker]

Vi har det likt. Vi har ingen vennepar. Vi traff hverandre i voksen alder, jeg introduserte ham for mine venner, han likte ingen av dem. Prøvde å skaffe nye, felles, men ble ikke invitert tilbake. Vi er litt sære og kan for situasjonen selv. Han er verre enn meg med det sosiale, jeg treffer venner uten ham. Han er flink med familie/slekt.  

Det går bra, vi trives med tomsomhet og jeg synes ærlig talt det er litt anstrengende med andre venner enn henne jeg er tettest med.
 

Anonymkode: c5d28...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ungene får sikkert noen bekjentskaper i barnehagen eller skole - alt ettersom hvor gamle de er.

For dere voksne.. Har dere ingen venner fra barndoms- og ungdomstida? Kolleger?

Anonymkode: 5bf28...eda

Jo, men de vi hang med tidligere svarer oss ikke lengre. 
 

Jeg er i mammaperm så har lite kontakt med kollegaene nå dessverre. Ellers har vi et vennepar som vi liker å finne på ting med men de bor veldig langt unna.

Anonymkode: 0c791...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg og samboer har tre barn og alt på stell. Gode jobber, master og har et stort og fint hus. Ungene elsker å leke i hagen, men de savner venner. Samboer er innadvendt og jeg er utadvendt. 
 

Har prøvd mange ganger å skaffe oss «venner» men det blir så sporadisk og sjeldent. Ikke fordi vi blir uvenner men fordi vi blir rett og slett ikke invitert tilbake, eller fordi vi synes det er vanskelig å opprettholde vennskapet tilbake med små barn. 
 

For oss har dette blitt «normalen» og vi trives bare oss så møter vi heller folk og bekjente på arrangement og annet i nærområde. Vi er alltid alene og vi vet ikke bedre på en måte nå..
 

Flere som har det slik? 

Anonymkode: 0c791...8f4

Hos oss har vi også gode jobber, mastergrader og stort, fint hus. Hage, også - med barn i.
Men, dette med mastergrader og (gode) jobber er ikke noe vi prater veldig mye om. Joda, man snakker om jobben, men å spesifisere at den er "god"? Hva er dét for noe, da? Tenk hvordan noen hadde følt seg i deres selskap dersom de jobbet i en "mindre god" jobb (etter deres standard)?

Mastergraden min tenker jeg veldig lite på i hverdagen, tror det samme gjelder gubben. Den er i alle fall ikke et samtaleemne utenfor jobbintervjuer og veldig spesifikke situasjoner på jobb - har jo ikke vært på noen slags skole på over femten år, hvorfor skulle jeg vektlegge det i sosiale relasjoner?

Du mente sikkert ikke noe vondt med det du skrev, men du avslører en del underbevisste holdninger du må jobbe med. Ingen drar på besøk til noen fordi de har pent hus og god jobb. De drar på besøk fordi folka er hyggelige og sympatiske.

Vi bor i en liten by og har blitt venner med flere av barnas venners foreldre. Noen går (gisp) på sosialen, mens andre har (gisp) ikke stort, fint hus, engang. Vi er alle mennesker, noen med mer hell i livet enn andre, og papirer og materielle ting bør ikke ha noe å si i et vennskap. 

Anonymkode: e9e9d...f83

[lillevill]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg og samboer har tre barn og alt på stell. Gode jobber, master og har et stort og fint hus. Ungene elsker å leke i hagen, men de savner venner. Samboer er innadvendt og jeg er utadvendt. 
 

Har prøvd mange ganger å skaffe oss «venner» men det blir så sporadisk og sjeldent. Ikke fordi vi blir uvenner men fordi vi blir rett og slett ikke invitert tilbake, eller fordi vi synes det er vanskelig å opprettholde vennskapet tilbake med små barn. 
 

For oss har dette blitt «normalen» og vi trives bare oss så møter vi heller folk og bekjente på arrangement og annet i nærområde. Vi er alltid alene og vi vet ikke bedre på en måte nå..
 

Flere som har det slik? 

Anonymkode: 0c791...8f4

hva med å finne vennepar som også har master, gode jobber og store fine hus der barna elsker å leke i de store hagene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skriver du at dere har master, gode jobber og stort fint hus? Hvis dere tror at det er slike ting som avgjør hvem man blir venner med forstår jeg godt at dere ikke har noen. De fleste synes det er hyggeligere å være rundt mennesker som ikke er materialistiske og skrytete eller tror at størrelsen på huset og bankkontoen deres er det som gjør dem fine å være sammen med. Vennene våre er interessante, intelligente, åpne og morsomme mennesker og hva slags utdannelse de har, hvor stort hus de bor i eller hvor de jobber er ikke noe vi tenker på. Kanskje dere kan begynne med å vise oppriktig interesse for andre mennesker og være litt åpne om dere selv? 

Anonymkode: 55a3a...d75

Mulig det var litt feil info om meg, men tenkte det var fint å fortelle litt om oss selv. 
 

Vi har venner fra alle samfunnslag 

Anonymkode: 0c791...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg og samboer har tre barn og alt på stell. Gode jobber, master og har et stort og fint hus. Ungene elsker å leke i hagen, men de savner venner. Samboer er innadvendt og jeg er utadvendt. 
 

Har prøvd mange ganger å skaffe oss «venner» men det blir så sporadisk og sjeldent. Ikke fordi vi blir uvenner men fordi vi blir rett og slett ikke invitert tilbake, eller fordi vi synes det er vanskelig å opprettholde vennskapet tilbake med små barn. 
 

For oss har dette blitt «normalen» og vi trives bare oss så møter vi heller folk og bekjente på arrangement og annet i nærområde. Vi er alltid alene og vi vet ikke bedre på en måte nå..
 

Flere som har det slik? 

Anonymkode: 0c791...8f4

Så ingen av dere har venner? 

Da er det ganske irrelevant om dere har en master og stort hus. Overfladisk.

Anonymkode: ab7c0...5be

[AnonymBruker]

Sprite skrev (4 minutter siden):

Noe må det jo være siden de ikke får folk til å være med seg mer enn 1 gang. Og innledningen gav en grei pekepinn!

Enig dette 

Anonymkode: 363d5...1c3

[AnonymBruker]

Sprite skrev (4 minutter siden):

Noe må det jo være siden de ikke får folk til å være med seg mer enn 1 gang. Og innledningen gav en grei pekepinn!

Helt enig. 

Anonymkode: 83807...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mulig det var litt feil info om meg, men tenkte det var fint å fortelle litt om oss selv. 
Vi har venner fra alle samfunnslag 

Anonymkode: 0c791...8f4

Nå høres det bare ut som at du tror dere scorer veldedighetspoeng fordi dere "har venner fra alle samfunnslag". Ingenting er relevant med hvilken klasse vennene deres tilhører. 

Sånn typisk hvite rike folk som drar på ferie til Afrika til 120.000 og poster et bilde på facebook hvor de holder et svart barn og har fem til rundt seg "Se så jordnære og snille vi er som gir billig papirleker og boller til 80kr til sammen til disse fattige barna". 

Eller "Jeg har en narkoman venn så jeg vet hvordan det er å være utenfor" 

🤪

Anonymkode: 363d5...1c3

[Fremmed fugl]

Hvor gamle er barna.

[lillevill]

Nå føler jeg meg frekk her. Men jeg kaller en spade for en spade og det kan jo tenktes TS at dere oppfattes som litt oppblåste. Startinlegget er; "Vi har det stort og flott, så hvorfor har vi ikke venner?" Ja Hvorfor kommer det ikke biler som er like flott som vår på rekke og rad?  

Hva slags verdier har dere som mennesker og hva slags introjekter har dere om nettverket deres da? Når dere blir kjent med noen, er det klærne og bilen deres som dere merker dere først? Kanskje er det viktig hva slags telefon de har og hva slags jobb de har? For jeg kjenner veldig godt den typen mennesker. Det er mange sånne som har store flotte hus.. 😅

Hvor store hus må man ha da for at dere har lyst å bli kjent? Og hva skulle dere tenkt om dere blir kjent med noen som ikke har hage?  Er de godkjent, eller ikke? 

[AnonymBruker]

Vi er også et sånt par med stor ulikhet i det sosiale. Vi er begge innadvendte, da, men jeg har etterhvert fått stor sosial kapasitet pga bla jobb og at eksen min er ekstrovert. Jeg blir kjent med og får nye venner hele tida. Min mann har derimot knapt interesse av vennene han har, og en høy terskel for å starte nye vennskap. Vi får neppe særlig mange av de parvennene jeg og eksen hadde, og det er på et vis synd, men jeg har valgt mannen sånn som han er. Når vi får barn blir vi neppe mye sosial som hel familie. Men heller at jeg er sosial. 

Siden du er ekstrovert er det bedre å fokusere på å skaffe deg venner aleine, evt sammen med barna. Går ut fra at du er mer smidig irl enn da du presenterte deg her inne. Dere har trolig økonomi til å delta på mye, det gjør det lettere. Men husk at dere også kan bygge nettverk ved å gjøre noe for andre, og tilby deres tid. 

Anonymkode: b8bb7...eb2

[AnonymBruker]

Utdannelse og størrelsen på bolig har ingenting å si når vi velger hvem vi vil dra på ferie eller henge med. Jeg og mannen liker hyggelige, utadvendte og morsomme mennesker som gir oss energi. At de har veloppdratte barn er også et pluss hvis vi skal på ferie sammen. 

Anonymkode: 0d5e5...aed

[AnonymBruker]

Du sier mannen er innadvendt, så kanskje han er problemet? Sånn var eksen min, så ofte "passet det ikke" for han å treffes, så folk gidder nok ikke når det sjeldent "passer". Han ville gjerne vite om avtalen mange dager, og gjerne uker, i forveien. Spontane planer var helt uaktuelt. Jeg tror også mennene i paret aldri følte venne-kjemi med eksen min. Han er veldig lite konkret i svarene sine, typ mye "Ja, haha" og "hehe, sånn er det" svar. Det har jeg fått høre i ettertid, i hvert fall. Nå har jeg ny kjæreste med barn på samme alder som mitt, og flere av dem jeg og eksen prøvde å være venner med, er nå jeg og den nye kjæresten venn med. Min nåværende kjæreste er mye mer utadvendt, men ikke på en slitsom måte. Han er bare genuint interessert i masse og i å høre om andre. 

Anonymkode: 1c9f6...683