Keisersnitt barseltid. Hvordan var det å komme hjem?

[AnonymBruker]

Flere som synes de fikk ei vanskelig barseltid? Fikk dere god hjelp fra mannen? Evt ikke? 

Holder på å bli gal. Får null tid til å ta vare på meg. Altså dusje, stelle såret, spise osv. Huset er helt nedgrodd og jeg er redd folk kommer innom å ser hvordan det ser ut hær. Drit skuffa over mannen som er hjemme om dagene og ikke tar i ett tak her inne. Han pussler med ting ute om dagene, spiser når han vil, dusjer når han vil. Mens jeg sitter hær som et vrak. Savner barsel på sykehuset!

Anonymkode: 42171...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Flere som synes de fikk ei vanskelig barseltid? Fikk dere god hjelp fra mannen? Evt ikke? 

Holder på å bli gal. Får null tid til å ta vare på meg. Altså dusje, stelle såret, spise osv. Huset er helt nedgrodd og jeg er redd folk kommer innom å ser hvordan det ser ut hær. Drit skuffa over mannen som er hjemme om dagene og ikke tar i ett tak her inne. Han pussler med ting ute om dagene, spiser når han vil, dusjer når han vil. Mens jeg sitter hær som et vrak. Savner barsel på sykehuset!

Anonymkode: 42171...fa2

Men du sånn er det nok uavhengig av keisersnitt eller ikke. Du får være tydelig og stille krav til hva du vil han skal gjøre. 

Anonymkode: 8302a...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men du sånn er det nok uavhengig av keisersnitt eller ikke. Du får være tydelig og stille krav til hva du vil han skal gjøre. 

Anonymkode: 8302a...b88

Men hadde hun ikke hatt ks ville hun hatt mulighet til å gjøre noe selv. Er ellers enig med deg, ts må ta grep og si at far må gjøre sitt også inni huset. Det er lov å være skuffet men ikke bli sint når han ikke vet hva som forventes av ham.

 

Til ts: Ikke sikkert han vet hva et ks innebærer, og hvor utrolig viktig det er at man er forsiktig, passer på med sårstell og ikke løfter tungt/svinger med vaskekosten? 

Anonymkode: d3641...0ba

[AnonymBruker]

Min barseltid var helt forferdelig med krevende baby og mann som meldte seg helt ut, men det var ikke på grunn av keisersnittet. Jeg kom meg raskt på bena og hadde ingen komplikasjoner med såret, så det trengte ikke noe annet stell enn å skifte bandasje med jevne mellomrom. Hadde hatt det helt likt dersom jeg fødte vaginalt. Mannen er problemet, hverken keisersnittet eller babyen. Du må sette hardt mot hardt og forklare hvordan du har det. Det fungerte dessverre ikke med min mann, da han bare ble mer og mer distansert. Han angret tydeligvis på å ha fått barn og skulle plutselig begynne å leve livet med fester, gutteturer osv. Dette var ting han overhodet ikke hadde vært interessert i før vi fikk barn. Tvert imot fikk jeg han nesten aldri ut døra. Det ble selvfølgelig slutt her, og han har null fast samvær i dag (barnet er 4 år). Han kommer på besøk en times tid innimellom når han føler for det, men det er ikke nødvendigvis månedlig en gang, enda vi bor nærme hverandre. 

Anonymkode: abcd6...c34

[AnonymBruker]

Ehm, jeg hadde vondt i 9 uker, og var helt inmobil første halvannen uken etter fødsel, og jeg hadde ikke KS. Det er ganske brutalt å føde, spes med rift/klipp, så det er ikke slik at alle er på bena og i form til å gjøre ting hjemme. Vi var tre stykk som fødte samme dag på sykehuset, ingen av oss klarte å sitte på dag 3 med fysiomøtet…

Anonymkode: fc9bb...359

[AnonymBruker]

Du må be ham om ting. Ja, han burde kanskje se det selv, men det gjør han tydeligvis ikke. Be ham om ting, be ham ha babyen mens du dusjer, be ham støvsuge....

Anonymkode: 0636c...950

[AnonymBruker]

Gi ham babyen og gå. 

"Jeg går og steller såret."

"Jeg går på do."

"Nå trenger jeg mat!"

"Vi må rydde her. Hva tar du, baby eller ryddingen?"

Anonymkode: 98b44...e1d

[AnonymBruker]

Hva er det slags «menn» dette her herregud.. Det er voksne individer som forhåpentligvis skal elske dere og de må få BESKJED om å ta vare på dere etter et stort inngrep og/eller noe så heftig som en vaginal fødsel ??

I tillegg, mannen er hjemme de to ukene i OMSORGSPERMISJON. Nettopp FOR å bistå deg. Denne permisjonen kan også noen andre nært deg ta det må ikke være barnefar. Jeg hadde gitt han beskjed om å dra tilbake på jobb og at jeg hadde fått min mor/søster el. til å ta over omsorgspermisjonen slik at jeg faktisk får noe støtte. Deretter revurdert hele jævla forholdet. Herregud så disse jævla mannebarna irriterer meg. 

Anonymkode: 4af09...5d5

[AnonymBruker]

Skjønner heller ikke hva slags menn noen finner seg... Var han aldri sånn før baby? 

Min barseltid etter ks var flott. Jeg var i god form da uten mye smerter, men det var en selvfølge for mannen min at han tok alt av husarbeid mana jeg fokuserte på meg selv og baby (han tok også del i mesteparten av babyting altså, men feks å komme inn i en ammerutine måtte jeg jo finne ut av). Han lagde all mat og passet på at jeg fikk spist først mens det var varmt osv. 

Tenker du må ta en ordentlig samtale med mannen din, ts. Dette er ikke greit. 

Anonymkode: 7e665...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det slags «menn» dette her herregud.. Det er voksne individer som forhåpentligvis skal elske dere og de må få BESKJED om å ta vare på dere etter et stort inngrep og/eller noe så heftig som en vaginal fødsel ??

I tillegg, mannen er hjemme de to ukene i OMSORGSPERMISJON. Nettopp FOR å bistå deg. Denne permisjonen kan også noen andre nært deg ta det må ikke være barnefar. Jeg hadde gitt han beskjed om å dra tilbake på jobb og at jeg hadde fått min mor/søster el. til å ta over omsorgspermisjonen slik at jeg faktisk får noe støtte. Deretter revurdert hele jævla forholdet. Herregud så disse jævla mannebarna irriterer meg. 

Anonymkode: 4af09...5d5

Dette! Si at han kan dra tilbake på jobb siden han ikke gjør det han skal gjøre i omsorgspermisjonen; nemlig ta vare på deg og babyen, og gi den til noen som faktisk bidrar!! Det er helt opp til deg hvem du ønsker skal ta den permisjonen. 

Anonymkode: 2aea8...011

[AnonymBruker]

Hva i alle dager slags mann er det du har fått barn med..?

 

Og hvilket sårstell er det du driver med? Her tok jeg bare av bandasjen etter noen dager og la på ny tape når den også løsnet. Har aldri stelt snittet på noe vis. Har du fått infeksjon?

 

Løftet forøvrig ikke en finger mtp vasking eller bæring før 6 uker etter keisersnittet. Ikke engang da vi flyttet 17 dager etter fødsel selv om jeg ikke tok noe som helst smertestillende etter 6 dager og følte meg helt fin igjen. Viktig at du tar hensyn til kroppen slik at du ikke risikerer å få skader eller lengre helingstid, selv om du kanskje føler deg bedre. God bedring 😊

Anonymkode: 0c99b...309

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du?

Her var mannen hjemme, han stod opp med baby på morningen så jeg fikk sovet ut. Vi ga flaske med pumpet melk på morningen, og MME på kveld/ natt så han kunne avlaste. Han trillet turer (jeg hadde for vondt til å gå de første ukene) og da fikk jeg dusjet, spist og hatt litt alenetid. Han skiftet bleier, bysset, vasket tøy, vasket gulv, lagde middag, hjalp meg med innkjøp av mat, var med på alle kontroller på sykehuset, hjalp meg opp av sengen, holdt pumpen for meg når jeg skulle pumpe meg, steriliserte flasker, rapet baby etter amming, badet baby +++ 

Be han ta seg til helvete sammen eller bli alene, det der kommer til å slite deg totalt ut. Eventuelt legg babyen i armene hans, ta bilen og KJØR langt og lenge, så får han kjenne på følelsen. 

Anonymkode: 70852...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ehm, jeg hadde vondt i 9 uker, og var helt inmobil første halvannen uken etter fødsel, og jeg hadde ikke KS. Det er ganske brutalt å føde, spes med rift/klipp, så det er ikke slik at alle er på bena og i form til å gjøre ting hjemme. Vi var tre stykk som fødte samme dag på sykehuset, ingen av oss klarte å sitte på dag 3 med fysiomøtet…

Anonymkode: fc9bb...359

Jøss, når ble dette en konkurranse om å ha mest vondt? Jeg har en venninne som var 100% inkontinent og sengeliggende i en måned etter vaginal fødsel gone wrong, men det hindrer likevel ikke at kvinner som har tatt keisersnitt *som gruppe* trenger lengre tid på å komme seg etterpå enn kvinner som har født vaginalt. 
TS, dette har ikke noe med vaginal fødsel vs keisersnitt å gjøre, egentlig. Det er mann som ikke har skjønt hva som forventes av ham. Jeg var selv rimelig forbanna da jeg kom hjem til er hus som sto på hodet etter keisersnitt, selv om mannen min hadde hatt fri i EN UKE mens jeg lå på sykehuset. Han hadde til og med valgt å jobbe et par dager mens jeg var innlagt (uten lønn!!!), i stedet for å ta et tak i huset. Jeg klarte nesten ikke gå i gangen, den var dekket av tingene som ungene (to stk) hadde hatt med seg til besteforeldrene da de sov der i to netter i forbindelse med keisersnittet. De hadde på det tidspunktet vært hjemme i tre dager, og mannen hadde ikke engang prøvd å rydde opp. Gulvet var dekket av poser, og jeg overdriver ikke. Det første(!) jeg måtte gjøre, var å rydde opp i dette. Jeg var IKKE blid, men tenkte at dette var ikke tidspunktet å be om skilsmisse på! Selv om gudene skal vite at det fristet. Han hadde hatt mye FRITID, mens jeg lå på sykehuset og hadde baby 24/7. Han burde uten tvil ha rundvasket huset før jeg kom hjem. Heldigvis tok han litt mer tak etter at jeg kom hjem. For da kunne han jo ikke lengre sitte og spille hele tiden, for da hadde jeg sett det. 🙄 Ja, jeg vet hva han brukte tiden på! 
Men gjør det jeg burde gjort: Snakk med ham. Gi tydelig beskjed om hva han må gjøre, skriv om nødvendig en liste. Hvis han sutrer, kan du vise ham såret ditt og minne om hva som kan skje hvis du ikke tar hensyn til kroppen. Jeg kjenner noen som opplevde full ruptur og tarmer overalt. Ikke så veldig kult, kanskje? Ikke for ham, heller? Minn ham på at han har ikke FRI, det finnes ikke noe «fri» ved å ha baby. Å ha barn er 80% hardt arbeid. På tide å bli voksen.

Anonymkode: 19d9a...ba2

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg nevner KS er at jeg sliter med at deler av såret ikke vil gro. 3 uker siden fødsel. 

Har hatt et utbrudd i helgen hvor jeg forklarte igjen hvordan jeg har det. At jeg ikke får stelt såret og at jeg er sliten, samt lei av å se på rot å gris i huset, og at jeg kveles etter å ha hatt det slik så lenge, også i graviditeten. Jeg prøver å gjøre forefallende husarbeid men får fort vondt. Det lille jeg får gjort flyter igjen etter kort tid. Han holder igjen på ute. Det første han gjorde i dag tidlig var å gå ut for å fortsette på prosjekter han har ute. Så nå sitter jeg igjen å ser på de samme flekkene som har vært hær i ukesvis. Blir så lei meg. Ikke en dag har han prioritert noe jeg vil. Bare det han vil. Ikke kan jeg ta bilen å kjøre meg en tur heller, da jeg ammer hyppig. Føler jeg kveles her hjemme. Føler ikke det er mere vits i å si noe. Han vet det jo. Har klaga siden jeg var høygravid om de samme tingene. 

Anonymkode: 42171...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Grunnen til at jeg nevner KS er at jeg sliter med at deler av såret ikke vil gro. 3 uker siden fødsel. 

Har hatt et utbrudd i helgen hvor jeg forklarte igjen hvordan jeg har det. At jeg ikke får stelt såret og at jeg er sliten, samt lei av å se på rot å gris i huset, og at jeg kveles etter å ha hatt det slik så lenge, også i graviditeten. Jeg prøver å gjøre forefallende husarbeid men får fort vondt. Det lille jeg får gjort flyter igjen etter kort tid. Han holder igjen på ute. Det første han gjorde i dag tidlig var å gå ut for å fortsette på prosjekter han har ute. Så nå sitter jeg igjen å ser på de samme flekkene som har vært hær i ukesvis. Blir så lei meg. Ikke en dag har han prioritert noe jeg vil. Bare det han vil. Ikke kan jeg ta bilen å kjøre meg en tur heller, da jeg ammer hyppig. Føler jeg kveles her hjemme. Føler ikke det er mere vits i å si noe. Han vet det jo. Har klaga siden jeg var høygravid om de samme tingene. 

Anonymkode: 42171...fa2

Pakk baggen, ta med deg ungen å dra. Til familie eller noe. Ikke si noe, bare dra. Spør han hvorfor så si at du ikke orker mer. Kanskje det går noen dager, eller uker… Forhåpentligvis får han seg et sjokk og blir redd, hvis ikke er han virkelig ikke verdt det å da må du velge hva som er best for deg og barnet. Det opplegget der hadde jeg ikke tolerert. Han bryr seg ikke om hverken deg eller babyen. 

Anonymkode: 70852...45c

[AnonymBruker]

Gratulerer, du har frivillig fått barn med en idiot. God jobbet 👏

Anonymkode: 34413...1bf

[AnonymBruker]

Blir helt matt av alle håpløse mannfolk der ute! Familie skal de ha, men «fritid» (feks permisjon i forbindelse med fødsel) ser de på som en mulighet for å gjøre noe for seg selv. Å de må bli fortalt at de skal ta vare på partner og barn. Latterlig. 

Anonymkode: 347c6...0f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Grunnen til at jeg nevner KS er at jeg sliter med at deler av såret ikke vil gro. 3 uker siden fødsel. 

Har hatt et utbrudd i helgen hvor jeg forklarte igjen hvordan jeg har det. At jeg ikke får stelt såret og at jeg er sliten, samt lei av å se på rot å gris i huset, og at jeg kveles etter å ha hatt det slik så lenge, også i graviditeten. Jeg prøver å gjøre forefallende husarbeid men får fort vondt. Det lille jeg får gjort flyter igjen etter kort tid. Han holder igjen på ute. Det første han gjorde i dag tidlig var å gå ut for å fortsette på prosjekter han har ute. Så nå sitter jeg igjen å ser på de samme flekkene som har vært hær i ukesvis. Blir så lei meg. Ikke en dag har han prioritert noe jeg vil. Bare det han vil. Ikke kan jeg ta bilen å kjøre meg en tur heller, da jeg ammer hyppig. Føler jeg kveles her hjemme. Føler ikke det er mere vits i å si noe. Han vet det jo. Har klaga siden jeg var høygravid om de samme tingene. 

Anonymkode: 42171...fa2

Men da har du fått barn med en tulling. Det har lite med keisersnitt eller ikke å gjøre. Jeg hadde keisersnitt, kom meg fort,

såret var dekket av sånn gummi og var Ingenting å stelle. Min mann gjorde alt jeg ville han skulle gjøre og mere til..

Anonymkode: 8302a...b88