Overtenker etter å ha vært sosial.

[AnonymBruker]

Jeg sliter så med å overtenke etter sosiale sammenkomster med venner og familie.

Jeg kan finne på å overtenke hver minste ting, hva jeg sa, hvordan jeg sa det, hvordan jeg oppførte meg eller om hvordan andre svarte meg, hva mente dem med det osv.

Jeg føler meg helt gal fordi jeg går igjennom samtalene jeg har hatt så utrolig grundig.

og det kan være slitsomt i lengden. Nå skal det sant sies at jeg også er lite sosialt stimulert, jeg er veldig lite ute å er sosial. Så kan være jeg er "utrent". Men føler det ikke burde være så ille spesielt når det er nære jeg omgås med.

Opplever noen det samme som meg? Hva har dere gjort for å prøve å ikke overtenke i sosiale situasjoner? 
 

Anonymkode: aea40...823

[Trish]

Jeg opplever akkurat det samme. Veldig slitsomt. Har dessverre ingen råd bortsett fra tanken om at jeg selv legger ikke særlig merke til det hvis noen andre sier noe rart. Så da tenker de mest sannsynlig ikke så mye over det jeg sier heller.

[AnonymBruker]

Jeg har også slitt med grubling av denne typen, og det er utrolig utmattende. Jeg kunne gruble over noe jeg sa eller gjorde samme dag eller dagen før - eller mange år tidligere. Klarte liksom aldri å slippe ting. Regner med at du kanskje også er veldig selvkritisk og opptatt av hva andre tror og tenker?

Siden jeg også slet med angst, valgte jeg å teste metakognitiv terapi. Jeg har ikke så god råd, så det satt langt inne, men det var en god investering. De timene hjalp veldig, både mot angsten og grublingen. 

Hvis jeg opplever triggertanker og trang til å gruble eller overtenke, prøver jeg å:

- utsette grublingen til et bestemt tidspunkt senere på dagen, for eksempel kl. 18. Opplever som regel at det har gått over til det. 

- observere triggertankene med en likegyldig og passiv innstilling, og bare la dem passere. Dette kalles "frakoblet oppmerksomhet", og hjelper en til å forstå at tanker bare er tanker. De er ikke farlige, de er ikke sannheten, det er bare tanker. Ikke tving deg selv til å tenke på noe annet, da kommer tankene ofte tilbake.

Det er ikke alle som har mulighet til å gå i terapi, men det finnes sikkert flere tips og artikler om dette på nettet. Lykke til!

Anonymkode: 1df8e...479

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg har også slitt med grubling av denne typen, og det er utrolig utmattende. Jeg kunne gruble over noe jeg sa eller gjorde samme dag eller dagen før - eller mange år tidligere. Klarte liksom aldri å slippe ting. Regner med at du kanskje også er veldig selvkritisk og opptatt av hva andre tror og tenker?

Siden jeg også slet med angst, valgte jeg å teste metakognitiv terapi. Jeg har ikke så god råd, så det satt langt inne, men det var en god investering. De timene hjalp veldig, både mot angsten og grublingen. 

Hvis jeg opplever triggertanker og trang til å gruble eller overtenke, prøver jeg å:

- utsette grublingen til et bestemt tidspunkt senere på dagen, for eksempel kl. 18. Opplever som regel at det har gått over til det. 

- observere triggertankene med en likegyldig og passiv innstilling, og bare la dem passere. Dette kalles "frakoblet oppmerksomhet", og hjelper en til å forstå at tanker bare er tanker. De er ikke farlige, de er ikke sannheten, det er bare tanker. Ikke tving deg selv til å tenke på noe annet, da kommer tankene ofte tilbake.

Det er ikke alle som har mulighet til å gå i terapi, men det finnes sikkert flere tips og artikler om dette på nettet. Lykke til!

Anonymkode: 1df8e...479

Takk for svar, jeg sliter med selvtilliten min og jeg går til psykolog så jobber med dette! 
Og psykologen er klar over dette og har gitt meg noen verktøy sånn at jeg får jobbet med selvtilliten min. Jeg bare føler ikke at det hjelper også føler jeg han psykologen ikke helt forstår meg til tider. Vurderer å bytte psykolog.

Jeg er verst i periodene hvor jeg har mye angst. 
Da er selvtilliten på bånd.

men takk igjen jeg skal skrive ned rådene dine! 

Anonymkode: aea40...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar, jeg sliter med selvtilliten min og jeg går til psykolog så jobber med dette! 
Og psykologen er klar over dette og har gitt meg noen verktøy sånn at jeg får jobbet med selvtilliten min. Jeg bare føler ikke at det hjelper også føler jeg han psykologen ikke helt forstår meg til tider. Vurderer å bytte psykolog.

Jeg er verst i periodene hvor jeg har mye angst. 
Da er selvtilliten på bånd.

men takk igjen jeg skal skrive ned rådene dine! 

Anonymkode: aea40...823

Hvis du har gått en stund til psykolog uten å merke særlig framgang, er det lurt å bytte ja. 

Jeg gikk i mer klassisk terapi en del år tilbake. Fikk en bedre forståelse for hvorfor jeg er som jeg er, men det hjalp meg ikke noe særlig i hverdagen. 

Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 1df8e...479