Barn som gråter "for seg selv"

[AnonymBruker]

Det er mye snakk om at barn tar skade av å ligge og gråte for seg selv. Nå vil jeg tro de færreste gjør dette bevisst, men når man har en baby, spesielt en baby med kolikk eller klistremerkebaby, så er det nesten ikke til å unngå at babyen av og til må ligge og gråte for at mor eller far skal få gjort noe. I vårt tilfelle gråt sønnen vår hver gang vi la ham fra oss (han gråt også i armene våre), så hvis vi skulle på do/lage mat/fikse andre ting ble det litt (mye) gråt. I tillegg HATET han vogn de første 6 måneder. Hylte i en halvtime hver gang han skulle sove og hylte når han våknet igjen. Selv om vi stod bøyd ned i vognen og sang og trøstet måtte vi av og til bare trille avgårde for å komme hjem eller komme oss dit vi skulle, med en hylende baby i vognen. Han hylte også i bilstol, men vi har ikke bil så det var sjelden vi måtte kjøre. Siden vi var to stykker og kun har et barn og jeg i tillegg ble sykemeldt pga påkjenningen med den konstante gråten har vi i stor grad kunnet være der for ham hele veien, men det er jo ikke gitt.

Kom til å tenke på aleneforeldre, de som har tvillinger eller de som har flere barn. Det må jo skje flere ganger om dagen at babyen blir liggende og gråte mens man må se til de andre barnet eller ta seg av andre ting. En venninne av meg har en datter som hyler i bilstol og hun må kjøre for å hente eldstemann i barnehage, hun har ingen som kan sitte bak og trøste babyen. 

Tar virkelig barn skade av det? I så fall skulle man tro at alle tvillinger sliter med tilknytning (eller hva det er de mener skjer med barn som ligger og gråter for seg selv), at barn nummer 2, 3, 4 får større problemer enn eldstemann. 

Skjønner at det er forskjell på å gå fra et gråtende barn og ikke snakke til det og å rope fra badet eller forsetet i bilen at "mamma er her", men når min sønn slo seg helt vrang holdt det ikke at jeg snakket til ham fra et annet rom. Holdt ofte ikke å ta ham opp en gang. 

Har bare slått meg all den tid man snakker om at barn tar skade av å ligge alene og gråte og at de resignerer. Det gjorde i hvert fall ikke min sønn, han ga bare enda tydeligere beskjed 😅

Anonymkode: ceeca...a35

[AnonymBruker]

Det er ved vedvarende belastning over tid at barn tar skade. Min mor lot både meg og mine to søsken ligge og gråte til vi resignerte allerede som nyfødt. Vi har alle tre omfattende psykiske problemer, alle tre har selvmordsforsøk bak seg. Ja, barn tar skade, men det skal mer til enn en og annen biltur - det er snakk om systematisk ignorering av gråten til barnet gir seg.

Anonymkode: c4833...854

[AnonymBruker]

Mener å ha lest at om baby gråter i mer enn 5 min alene gjentatte ganger så kan det skade tilknytning eller utvikling eller noe. Så det er forskjell på å la ungen "gråte seg i søvn" og å la ungen gråte alene, gå inn etter under 5 min for å trøste og vise at man er der for så å gå ut igjen i nye 5 min. 

Kommer også ann på hvor gammel barnet er, vil jeg tro. 

Så ja, om man er på badet og sier "mamma er her" og gir lyd fra seg så er det noe helt annet. Man må jo gå på do, og alle barn gråter. Tror det viktige er at ingen vet du er i nærheten og ikke tror han er blitt forlatt. 

Anonymkode: 2982a...f48

[Cuddlegirl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ved vedvarende belastning over tid at barn tar skade. Min mor lot både meg og mine to søsken ligge og gråte til vi resignerte allerede som nyfødt. Vi har alle tre omfattende psykiske problemer, alle tre har selvmordsforsøk bak seg. Ja, barn tar skade, men det skal mer til enn en og annen biltur - det er snakk om systematisk ignorering av gråten til barnet gir seg.

Anonymkode: c4833...854

Fyfaen så trist...❤️😪

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ved vedvarende belastning over tid at barn tar skade. Min mor lot både meg og mine to søsken ligge og gråte til vi resignerte allerede som nyfødt. Vi har alle tre omfattende psykiske problemer, alle tre har selvmordsforsøk bak seg. Ja, barn tar skade, men det skal mer til enn en og annen biltur - det er snakk om systematisk ignorering av gråten til barnet gir seg.

Anonymkode: c4833...854

Takk for svaret ditt. Dette var utrolig trist å høre og ingen fortjener å oppleve det.  Håper dere får hjelpen dere trenger ❤️❤️

Jeg skrev dette i lys av diskusjon rundt Ferber-metoden eller andre mildere metoder. Mange mener jo at barn tar skade av disse søvnmetodene, mens de som sier at det funker mener at barnet lærte seg å sove hele natten etter bare to-tre dager. Det var da jeg tenkte på alle gangene barn blir liggende og gråte fordi foreldre har andre barn. For hvis det faktisk er sånn at det handler om systematisk ignorering over lengre tid er kanskje ikke disse søvnmetodene så ikke så ille som folk skal ha det til. Men jeg har ikke lest nok om det til å vite.

Anonymkode: ceeca...a35

[AnonymBruker]

Helsesøster har sagt til oss på hjemmebesøk første gang at det er ikke alltid man skal løfte opp. Man skal prøve trøstetrappa. Man skal snakke, kose osv. Stemme er trøst. Kos er trøst. Det er ikke bare bæring. Barn kommer til og vil gråte, uansett. Noen gråter seg i søvn i armene til foreldrene sine uansett. Det er å systematisk ikke få trøst som er problemet. Ikke at babyen din gråt i 2 minutter for du stod såpet inn i dusjen og måtte skylle av deg, eller at det tok deg 1 minutt fra stua til soverommet. Det er ikke så farlig at barn gråter som mange skal ha det til. Gråt i seg selv er ikke farlig. Det er kommunikasjon. Mange gråter mye selv om de blir til og med bært. Men å ikke få respons på gråten i lenger perioder, over lenger tid er problemet. Jeg får inntrykk av at det har blitt helt ekstremt i det siste, jeg ser flere på forumet skriver «stakkars barn» om barn gråter fordi mor måtte skru av kokeplatene mens babyen gråt for å ikke brenne ned huset (satt på spissen). Selv om man vil det eller ei, så vil barn gråte. Senest idag måtte jeg la babyen gråte i kanskje et halvt minutt fordi jeg måtte få inn hunden fra verandaen så den ikke stakk av før jeg gikk inn. Livet skjer. 

Anonymkode: a02d6...b01