Lar man barna bo hjemme så lenge de vil?

[AnonymBruker]

Om de så vil bo hjemme til de er 20-25? Eller kanskje til og med 30?

Anonymkode: 3abe2...8a6

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Etter videregående skal de ut.

Anonymkode: 77ae0...dc2

[AnonymBruker]

Det er da opp til dere som familie å bestemme, men 30 er jo litt drøyt.

Anonymkode: c1b3b...1a1

[AnonymBruker]

Mine kan få bo hjemme mens de studerer på høgskole visst de vil studere i Oslo (ser ingen grunn til at de skal kaste bort mange tusen på leige). Men jeg hadde nok forventet en form for økt bidrag til husholdningen fra dem, uten at jeg har tenkt gjennom hva det skulle være enda. 

Anonymkode: a9617...09e

[AnonymBruker]

Naboen har barn fra 20 til 35 som fortsatt bor hjemme. Der er drøyt.

Anonymkode: cbbe0...04f

[AnonymBruker]

Nei, ikke så lenge de vil. Når barna blir voksne så bør de bli selvstendige individer, ikke henge i skjørtekanten på mamma og få servert ferdig middag og klær ferdig vasket. Mange foreldre gjør barna en gedigen bjørnetjeneste. 
Når «barnet» bikker 25 er det iallfall på høy tid å forlate redet. 
 

Anonymkode: 11b0b...929

[Trineline]

Det kommer litt an på omstendighetene hvorvidt det ville vært naturlig at de ble boende. Under studier eller mens de sparte opp til egen bolig tenker jeg at det på mange måter er fornuftig å utsette flytting. Så fremt man samarbeider greit om huslige oppgaver og gir hverandre plass og privatliv. 
 

Rent personlig tror jeg ikke det ville falt mine foreldre inn å be meg flytte hjemmefra fordi jeg nådde en viss alder. Ble selv boende hjemme til jeg var 22, mens jeg studerte, før jeg flyttet inn i et kollektiv med venninner. Rent økonomisk hadde de heller ikke noe behov for at jeg betalte noen form for leie. Det var mer hensiktsmessig å fylle opp bsu-konto. 
 

Har ingen barn selv. Men min kjæres eldste på 20 bor fortsatt hjemme. Det må han bare gjøre så lange han ønsker dette. Regner med at han snart vil ha behov for økt selvstendighet og plass. Så vi får bare sette pris på tiden vi har med ham inntil den tid. Økonomisk er det bedre at han prioriterer egen sparing, vi har ikke behov for hans lille inntekt ved siden av studier. 

[Arkana]

De kan bo hjemme så lenge de er studenter, evt jobber og sparer penger (ikke i all evighet selvsagt), men ikke bo hjemme uten å være produktiv på noe vis. Jeg hadde ikke stilt med mat og tak over hodet for noen som skal sitte på rommet og game hele dagen. Nå forutsetter jeg selvsagt et normalt menneske som ikke er syk eller har utfordringer på annet vis. Jeg ville ikke bare kastet dem på dør en dag, men vi ville snakket mye med dem om hva de tenker de skal gjøre med livet og gjort vårt beste for å legge til rette for at de kommer seg videre. 

[Andro]

Har plass til å huse dem evig om så er, og har god nok plass til at vi alle kan ha privatliv.
Siden ungene har kommet tidlig igang med deltidsjobber, skoleplasser og lærlingliv, så er dette en fase med inn- og utflyttinger mellom disse aktivitetene - veksling mellom hjem og hybler osv. De vil neppe ha interesse av å bo her for evig.

[AnonymBruker]

Jeg fikk «tidlig« beskjed at det var uaktuelt å bo hjemme fast etter vgs. Syntes selv at det var bra! Snillisme lønner seg ikke på lang sikt. Er man myndig må man klare å ta vare på seg selv!

Anonymkode: 9d42f...94b

[AnonymBruker]

Jeg fikk bo hjemme så lenge jeg ville, men flyttet da jeg var 20 år. Da hadde jeg fast jobb og fått kjøpt mitt eget hjem.

Anonymkode: e9228...9b9

[AnonymBruker]

Har man gjort alt rett og lærer barna å bli selvstendige mennesker som stoler på egne avgjørelser (og de ikke sliter med diverse) så er de flytta  ut når de er 20..

Anonymkode: ac2c3...e29

[AnonymBruker]

Nja, kommer an på ungen det. Om hun bidrar (fysisk og økonomisk) og tar sin del av ansvaret for huset, så kan hun for min del gjøre det ja. 

Etter utdannelse vil jeg stille høyere krav. Men å bo som i et kollektiv går greit for min del. 

Det er kun henne og meg. 

Anonymkode: 2b616...9c5

[AnonymBruker]

Man kan da ikke sammenligne en fornuftig 20-åring som bor hjemme(særlig i Oslo hvor leieprisene er skyhøye) mens hen studerer, jobber deltid og bidrar hjemme med en som bor hjemme på foreldrenes regning uten å gjøre noe.. Det er helt vanlig i andre land at man bor hjemme lenge mens man studerer og sparer opp egenkapital. Og slik blir det mer av i Norge med de skyhøye leieprisene og levekostnadene. 

Anonymkode: 7b402...ceb

[AnonymBruker]

Jeg ble kastet ut hjemmefra på vgs (uten noen grunn). Tenker fortsatt nå i 40-årene at det var drøyt. Men alle vi søsken var i samme båt der, bortsett fra yngste.

Jeg har nå kun ett barn, og hun har autisme.

Hun er såpass selvstendig at jeg tviler på hun gidder bo hjemme hos foreldrene i evigheter, men hun skal få bo med oss så lenge hun trenger og vil. 
 

Vil nok prøve å få henne til å bo hjemme i studietid om det blir noe av for å spare penger, men det spørs - hun er iallefall nå som barn ganske sosial av seg. 

 

Anonymkode: 15c56...0f1

[Arkana]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man kan da ikke sammenligne en fornuftig 20-åring som bor hjemme(særlig i Oslo hvor leieprisene er skyhøye) mens hen studerer, jobber deltid og bidrar hjemme med en som bor hjemme på foreldrenes regning uten å gjøre noe.. Det er helt vanlig i andre land at man bor hjemme lenge mens man studerer og sparer opp egenkapital. Og slik blir det mer av i Norge med de skyhøye leieprisene og levekostnadene. 

Anonymkode: 7b402...ceb

Jeg er helt enig, men på KG er ting ofte svart/hvitt. Enten flytter man ut rett etter videregående og blir et normalt, fornuftig og selvstendig menneske eller så bor man hjemme i årevis og kommer aldri til klare seg selv eller få til noe ut av livet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk «tidlig« beskjed at det var uaktuelt å bo hjemme fast etter vgs. Syntes selv at det var bra! Snillisme lønner seg ikke på lang sikt. Er man myndig må man klare å ta vare på seg selv!

Anonymkode: 9d42f...94b

At barn som får bo hjemme blir uselvstendige og ubrukelige er en myte folk som blir sparket ut tidlig (eller vil sparke ut sine egne barn) liker å fortelle seg selv.  Dette er selvsagt bare tull i størsteparten av tilfellene.

Er man vokst opp i et ryddig, pent og velordnet hjem er det gjerne det man ønsker når man selv flytter også. Du skal være ganske så dårlig, mentalt utrustet om du plutselig ikke har boevne når man flytter hjemmefra.

I min familie har vi fått bo hjemme til endt studier og spart masse penger på det og fått bruke det til å investere i egen bolig. Da jeg flyttet ville jeg selvsagt ikke plutselig begynne å leve i en svinesti. Ikke er jeg korka heller så jeg klarte fint finne ut av det som trengs for å klare bo alene. Og et hvert sunt menneske vil løsrive seg naturlig fra sine foreldre når det dags. 

Om man tror at barna blir dårlig rustet til å klare seg i livet fordi de får bo hjemme til de 23 enn å bli sparket ut da man er 18, så har man enten liten tiltro til egne barn eller så har man dessverre fått barn som sannsynligvis vil trenge støtte gjennom hele livet.

Anonymkode: fa67f...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ble kastet ut hjemmefra på vgs (uten noen grunn). Tenker fortsatt nå i 40-årene at det var drøyt.

Da kunne du søkt nav om at foreldrene dine betalte penger til deg fram til fullført vgs. Håper du visste om det og gjorde det🤞

Anonymkode: e521d...763

[AnonymBruker]

Min skal hverfall få bo hjemme til etter han er ferdig på høyskolen , ingen grunn til å ta opp masse studiegjeld når man kan slippe 

Anonymkode: a726d...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At barn som får bo hjemme blir uselvstendige og ubrukelige er en myte folk som blir sparket ut tidlig (eller vil sparke ut sine egne barn) liker å fortelle seg selv.  Dette er selvsagt bare tull i størsteparten av tilfellene.

Er man vokst opp i et ryddig, pent og velordnet hjem er det gjerne det man ønsker når man selv flytter også. Du skal være ganske så dårlig, mentalt utrustet om du plutselig ikke har boevne når man flytter hjemmefra.

I min familie har vi fått bo hjemme til endt studier og spart masse penger på det og fått bruke det til å investere i egen bolig. Da jeg flyttet ville jeg selvsagt ikke plutselig begynne å leve i en svinesti. Ikke er jeg korka heller så jeg klarte fint finne ut av det som trengs for å klare bo alene. Og et hvert sunt menneske vil løsrive seg naturlig fra sine foreldre når det dags. 

Om man tror at barna blir dårlig rustet til å klare seg i livet fordi de får bo hjemme til de 23 enn å bli sparket ut da man er 18, så har man enten liten tiltro til egne barn eller så har man dessverre fått barn som sannsynligvis vil trenge støtte gjennom hele livet.

Anonymkode: fa67f...51d

Helt enig. Selv bodde jeg hjemme til jeg var 24, da jeg ble ferdig med bachelor og ettårig videreutdanning. Flyttet ut med kjæresten min, hadde ingen studielån og vi kjøpte oss ganske stor bolig i en storby. 10 år senere er jeg et selvstendig menneske, med null forbrukslån, ingen studiegjeld, høyere utdanning og godt forhold til foreldrene mine. Venninnen min som flyttet ut rett etter VGs endte opp med masse forbrukslån, slev om hun var så selvstendig som flyttet ut som 19 åring. Alle mennesker er forskjellige. I utlandet er det helt vanlig å bo hjemme til man er gift! Og mange som må bo med foreldrene sine selv etter ekteskapet!

Anonymkode: 7b402...ceb