Råd mot å krisemaksimere så man ikke ødelegger forhold

[AnonymBruker]

Hei:)

I dag sto jeg i en situasjon med kjæresten/samboeren min som var veldig ubehagelig fordi vi begge gjorde feil.

Vi har ikke feiret 17. mai sammen på flere og får endelig til å feire sammen i år. Problemet oppsto grunnet jeg så for meg en problemstilling som kunne oppstå, hvor jeg skuffet en venninne. Denne problemstillingen ville egentlig aldri sett lyset ettersom jeg skal på champagne frokost hun på selve dagen. Jeg hang meg veldig opp i det hadde klart å forestille meg, som gjorde meg både lei meg og frustrert til det stadige at jeg begynte å gråte fordi jeg følte jeg `sto fast`, noe samboeren min prøvde å fortelle meg. Hele denne tankerekken jeg hadde jeg aldri trengt å ha, men det skjedde, og det står jeg for. Jeg har påvist adhd kombinert type og er nettopp ferdig med menstruasjon, som garantert kan utløse en grei blanding av hormoner og følelser som løper løpsk. Dessverre gjorde dette så samboeren min følte at han sa noe galt, noe han aldri gjorde -og ble frustrert over dette. Han ble dessverre så opprørt over det problemet jeg så for meg at han knuste noen skåler i sinne og har blitt usikker på om han vil feire med meg i det hele tatt.

Jeg er lei meg fordi jeg lot hjernen min skape en vrangforestilling som jeg fint hadde klart meg uten. Hele situasjonen kunne egentlig vært unngått, men jeg ødela det med å skape en konflikt med meg selv som gjorde at han følte han hadde gjort noe galt. Så nå har jeg dårlig samvittighet for en `ekte` hendelse oppi det hele og har det egentlig ikke bra med meg selv akkurat nå. Jeg har sagt unnskyld for min del, det har han også. 

Men jeg ønsker ikke ha/få sånne, kall det "krisemaksimeringstanker" og lurer på om noen har noen råd for hvordan unngå det? Jeg klarer ikke se at det i det hele tatt skjer før noe har blitt "ødelagt. Det er veldig slitsomt for både meg og partner. Værste jeg vet er å være sinna og lei meg, allikevel er jeg så proppa med følelser noen ganger at det renner over og lager `merker i lakken`. Elsker samboeren min så høyt, og jeg kan se at det er slitsomt å håndtere meg de gangene det skjer. 

Råd?

.

Anonymkode: 4a160...042

[AnonymBruker]

Har selv adhd, så forstår impulsene, men jeg har lært meg selvkontroll. Når det begynner å koke innvendig tenker jeg "Lytt, pust og tenk, dette er til å løse." Tar meg en liten tur på toalettet eller ut før jeg tar det opp om nødvendig. Jeg vet av erfaring at å hoppe på impulser bare gir ubehag, og blir opprørende for oss begge to.  Unødvendig krangel. 

Anonymkode: fd0af...1a5

[Cornix]

Hm?  Hva var problemet?

Om du ønsker å få hjelp mot krisemaksimering anbefaler jeg deg kognitiv terapi. Lykke til  

[AnonymBruker]

Det der er et kjent fenomen hos mange, spesielt damer. Det er som en snøball som begynner å rulle, starter veldig smått og bygger seg opp til å bli et gigantisk problem som i realiteten ikke eksisterer og mest sannsynlig ikke kommer til å skje. Det er veldig vanskelig å stoppe disse tankene når de har vokst seg store, selv om man også kanskje innser selv at det er irrasjonelt. Det beste vil være om du klarer å identifisere at en slik oppbygning er på vei, og stoppe det før det har rukket å bygge seg opp så stort. 

Anonymkode: 1e9a8...221

[AnonymBruker]

Men... når han vet at du er sånn, kan han ikke si "nå tar vi en timeout her" før han blir så sint at det går ut over inventaret...?

Anonymkode: 5ab90...926

[AnonymBruker]

Skjønte ingenting av dette 🤔

Anonymkode: e7674...a89