I lykkelig forhold, men hodet mitt har oppheng i dritt-eks.

[AnonymBruker]

Dette er dødsirriterende. Har vært i 10 år i forhold med en helt fantastisk mann jeg aldri kunne tenkt meg å være uten. Han er helt perfekt for meg. Vi har barn sammen og jeg håper vi varer livet ut. Synes han er fantastisk kjekk og fin, og alt er helt topp.

Jeg har en dritt-eks jeg var sammen med i  6 mnd. Han var ikke spesielt snill med meg, er ikke spesielt fin, jeg kunne aldri tenkt meg å være sammen med han. Vi lever helt forskjellige liv.

Hvorfor i alle dager driver hodet mitt å tuller sånn med meg? Tenker på denne dritt-eksen hele tiden. Når jeg sitter på buss, legger meg, står opp, skal fokusere på tv-serie. Jeg er så lei. Jeg har ikke lyst til å tenke på eksen. Har ikke lyst til å drømme om han om natta. Har overhodet ikke lyst til å ha han i hodet mitt. Hvorfor i alle dager gjør hjernen min sånn her mot meg? Det sluker energi og er irriterende. Jeg får elendig samvittighet for fine samboeren min. 

Noen som tar tips og triks til å få denne eksen ut av hodet? Kommer aldri til å høre på disse tankene uansett. Føles ut som å leve et dobbeltliv i hodet mitt. Har bare ikke lyst til å ha det sånn.

Tar i mot alt av tips. Noen som har hatt det likt?

 

 

Anonymkode: b5dea...51c

[AnonymBruker]

har du hatt det sånn i ti år?? Eller er det nå nylig at han har dukket opp i tankene? 

Anonymkode: 4f478...136

[AnonymBruker]

Det er dessverre dritt menneskene man ikke klarer å glemme.

Jo mer du prøver å ikke tenke på det, stritter i mot, jo vanskeligere er det å glemme.

Det finnes en teknikk som er å observere. Se på tankene objektivt og uten i fra, separer deg fra tankene, observer dem og la de "flyte forbi". Anerkjenn, ja de er der, men uviktiggjør dem: det er bare tanker, tanker kan ikke gjøre noe som helst, de bare eksisterer.

Anonymkode: c5772...eb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

har du hatt det sånn i ti år?? Eller er det nå nylig at han har dukket opp i tankene? 

Anonymkode: 4f478...136

Det begynte for 2 år siden når han tok kontakt pga et praktisk spørsmål, helt vennskapelig. Og etter det begynte han å surre i hodet mitt. Har prøvd å bruke den 'energien' på å heller gjøre meg selv bedre og være en god partner. Men nå er jeg så lei av mitt eget hode. Skulle ønske jeg fantaserte og tenkte så mye på den dritsnille fine mannen jeg har rett forran meg istedet. 🥵 Er jo partneren min som fortjener all denne tankevirksomheten. Ikke en middels dritt-eks.

Anonymkode: b5dea...51c

[AnonymBruker]

Helt likt her! Bare at det er ikke 10 år siden, men vi var sammen ca 6 mnd også. Han var så jævlig mot meg. 

Jeg oppsøkte psykolog til slutt og grunnen til at jeg ikke fikk ham ut av huet var at jeg hadde ikke bearbeidet problemene jeg hadde da jeg var sammen med ham. Denne besettelsen på ham var egentlig skjul på noe jeg  slet med i dypet. 

Anonymkode: 96068...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er dessverre dritt menneskene man ikke klarer å glemme.

Jo mer du prøver å ikke tenke på det, stritter i mot, jo vanskeligere er det å glemme.

Det finnes en teknikk som er å observere. Se på tankene objektivt og uten i fra, separer deg fra tankene, observer dem og la de "flyte forbi". Anerkjenn, ja de er der, men uviktiggjør dem: det er bare tanker, tanker kan ikke gjøre noe som helst, de bare eksisterer.

Anonymkode: c5772...eb9

Takk for tips. Denne stratergien har jeg kjørt mye. Jeg vet jo selv at jeg aldri kommer til å gjøre noe med tankene. Det er bare tanker. Synes uansett det er slitsomme tanker. Hvorfor skal jeg fantasere om den dritten der. Det er så teit. Føles ut som å være 15 år emosjonellt. Ikke en etablert 35-åring.

 

Anonymkode: b5dea...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt likt her! Bare at det er ikke 10 år siden, men vi var sammen ca 6 mnd også. Han var så jævlig mot meg. 

Jeg oppsøkte psykolog til slutt og grunnen til at jeg ikke fikk ham ut av huet var at jeg hadde ikke bearbeidet problemene jeg hadde da jeg var sammen med ham. Denne besettelsen på ham var egentlig skjul på noe jeg  slet med i dypet. 

Anonymkode: 96068...853

Siden du er anonym, hvilke problemer var det denne besettelsen oppsto i fra? Har du noen konkrete eksempler? Og er besettelsen over nå?

Anonymkode: b5dea...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Siden du er anonym, hvilke problemer var det denne besettelsen oppsto i fra? Har du noen konkrete eksempler? Og er besettelsen over nå?

Anonymkode: b5dea...51c

Psykologen forklarte meg at det er når vi prøver å komme oss bort fra noe i eget liv eller hos oss selv at vi utvikler sånne besettelser på andre. Ofte vil vi det ikke selv, det blir som en tvangshandling til slutt. Det er en form for virkelighetsflukt. Hos meg var det at jeg hadde en grunnleggende følelse av ensomhet og verdiløshet, jeg visste det ikke selv. Men man kan ha alle slags problemer for at dette skal skje.

Er det noe ved deg eller ditt liv som har vært vanskelig eller utfordrende? Du vet.. men det gikk over i takt med at problemet ble mindre. I dag tenker jeg nesten ikke på ham, det skjer ja, men da kan jeg skubbe ham vekk selv. Og jeg var besatt i sånn 3 år. 

Anonymkode: 96068...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har prøvd å bruke den 'energien' på å heller gjøre meg selv bedre og være en god partner.

Dette er veldig vanlig i sånne situasjoner og det rette å gjøre. Ikke vær for hard mot deg selv av den grunn at du tar ansvar.

Forstår at tankene er slitsomme, men du høres reflektert ut og benytter situasjonen til noe positivt for forholdet.

Anonymkode: c5772...eb9

[AnonymBruker]

Tanker knyttet mot sterke følelser setter spor i hjernen. Du blir irritert fordi du tenker på ham og dermed blir det til slutt en loop, nærmest som en sang du ikke får ut av hodet. OCD er ofte basert på samme prinsippene. 
Prøv først å finne ut om det er i forbindelse med bestemte gjøremål at han dukker opp i tankene. Så kan du bestemme deg for å endre på disse gjøremålene. Feks gjøre ting i omvendt rekkefølge når du står opp, feks slår på lysene. Da snapper du hjernen ut av automatikken og tvinger den til å fokusere. 
 

Anonymkode: 39a96...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er veldig vanlig i sånne situasjoner og det rette å gjøre. Ikke vær for hard mot deg selv av den grunn at du tar ansvar.

Forstår at tankene er slitsomme, men du høres reflektert ut og benytter situasjonen til noe positivt for forholdet.

Anonymkode: c5772...eb9

Dette fant jeg mye trøst i. Takk 💖

Anonymkode: b5dea...51c

[AnonymBruker]

Det går over..

Anonymkode: 5a4f1...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det begynte for 2 år siden når han tok kontakt pga et praktisk spørsmål, helt vennskapelig. Og etter det begynte han å surre i hodet mitt. Har prøvd å bruke den 'energien' på å heller gjøre meg selv bedre og være en god partner. Men nå er jeg så lei av mitt eget hode. Skulle ønske jeg fantaserte og tenkte så mye på den dritsnille fine mannen jeg har rett forran meg istedet. 🥵 Er jo partneren min som fortjener all denne tankevirksomheten. Ikke en middels dritt-eks.

Anonymkode: b5dea...51c

Har det helt likt med min ex. Det ødelegger mitt nåværende forhold. Ingen råd dessverre. Det er en fantastisk energityv, jeg blir helt utslitt av det. 

Anonymkode: 843cf...d94

[AnonymBruker]

Dette høres helt dumt ut, men jeg gjorde dette noen år etter et overgrep. På en merkelig måte hjalp det sånn at tankene mine ikke vandret til den personen like mye. 

En dag du er alene hjemme skriver du et brev tilberegna den personen. Skriver alt du sitter inne med å har lyst å få ut. Etterpå så brenner du brevet i ovnen 🙈

Anonymkode: e7e6c...d6b