Hvem gir man konfirmasjonskort og gaver til?

[AnonymBruker]

Det er skikkelig flaut at jeg, en godt voksen dame, må spørre om dette, men jeg er så fæl til å glemme og ikke klare å følge med på diverse hendelser i folks liv (mistenker autisme). Et av de største problemene er å følge med på og huske konfirmasjonen til barna til litt mer perifere venner og bekjente. Så da er spørsmålet: er det forventet å gi oppmerksomhet/gave til konfirmanter man omtrent aldri har truffet, men ene forelderen er en perifer venn man treffer noen få ganger i året?
Jeg fikk ikke med meg at ene ungen til denne personen ble konfirmert for noen år siden, men nå ble det tilfeldigvis snakket om konfirmasjon på et vennetreff i forbindelse med den andre ungens konfirmasjon. Og da føler jeg at jeg har et stort dilemma; sende et kort og en liten (penge)gave selv om første ungen ikke fikk, eller la være fordi det ser helt merkelig ut å gi til denne ungen når ikke den andre ungen fikk noen hilsen.

Jeg er helt elendig på sånne her typiske voksenting, og kjenner at jeg skammer meg over hvor dårlig jeg er. Dette er så teit, jeg har mest lyst til å melde meg ut av voksenlivet og gjemme meg under dyna eller noe.

Anonymkode: cca3d...747

[Arkana]

Her ville jeg på ingen måte forventet kort/gave og ville ikke gitt heller. De eneste vi har gitt noe til er egne nevøer og nieser (de er også de eneste vi har deltatt i konfirmasjonen til) samt at vår konfirmant gir til bestevennene sine. 

[AnonymBruker]

Arkana skrev (2 minutter siden):

Her ville jeg på ingen måte forventet kort/gave og ville ikke gitt heller. De eneste vi har gitt noe til er egne nevøer og nieser (de er også de eneste vi har deltatt i konfirmasjonen til) samt at vår konfirmant gir til bestevennene sine. 

Takk for svar.
Jeg tror nok at denne "angsten" forverres litt av at jeg har ei venninne som gir gaver til omtrent alt som kan krype og gå av folk hun har hatt noe med å gjøre, både venner, bekjente, fjerne slektninger og alle deres etterkommere omtrent.
Men da tenker jeg at jeg kanskje bare lar dette også forbigå i stillhet og så konsentrerer jeg meg heller om en annen venninnes konfirmant. Dette er en barndomsvenninne og jeg har mer kontakt med både henne og ungene hennes, så det føles mer naturlig å gi konfirmasjonsgave til dem.

Anonymkode: cca3d...747

[Arkana]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk for svar.
Jeg tror nok at denne "angsten" forverres litt av at jeg har ei venninne som gir gaver til omtrent alt som kan krype og gå av folk hun har hatt noe med å gjøre, både venner, bekjente, fjerne slektninger og alle deres etterkommere omtrent.
Men da tenker jeg at jeg kanskje bare lar dette også forbigå i stillhet og så konsentrerer jeg meg heller om en annen venninnes konfirmant. Dette er en barndomsvenninne og jeg har mer kontakt med både henne og ungene hennes, så det føles mer naturlig å gi konfirmasjonsgave til dem.

Anonymkode: cca3d...747

 

Det er helt forståelig. Jeg kan også lure på hva som er normalt eller vanlig å gjøre i slike situasjoner. Det er lett å tro at man er den eneste som ikke vet hva som er vanlig, men det er mange som lurer på slike ting. Spør gjerne noen du kjenner hva de ville gjort/har gjort i samme situasjon. Fint å få kalibrert litt.

[AnonymBruker]

Jeg gir kun kort og gave til familie og kun om vi er invitert i selskap. Ingen venners barn. Barna har fått velge en bestevenn hver seg. Vi er en enorm familie og vi har derfor satt lista der. 

Når jeg selv var konfirmant, var det vanlig å gi 50 kr til alle nabobarna. Heldigvis har vi ikke noe sånt her. 

Anonymkode: fb1a4...7dd