Mor som spiller offerrolle, hva kan gjøres?

[AnonymBruker]

Min mor har en diagnose, og har vært psykisk syk hele livet mitt. Hun fikk ikke diagnosen før jeg var 15, så har vært uten hjelp eller behandling frem til da. 
 

Hun har gjort såpass masse stygge ting oppover at jeg kjenner meg sint og fortvilet, og har selv måttet gå til psykolog for å bearbeide. Om jeg tar opp ting med henne, sier hun «ja jeg er alltid så fæl jeg», «du har aldri noe positivt å si om meg», «ja jeg vet, jeg er verdens værste mor» etc. Altså hun spiller ett offer. 
 

Hun kan også bli skikkelig sint og spydig om jeg tar opp noe som ikke har vært greit, eksempel at hun lånt ca 20 000 og aldri betalt de tilbake, kan hun si «jeg gidder ikke ta imot mer dritt fra deg, jeg har tatt imot nok» etc, når jeg prøver å ta opp at det er ugreit. 

Føler heller ikke jeg overdriver med å være irritert, da det er andre ting som eksempel at slet enormt med panikkanfall og hun skrek at jeg ødelagte livet hennes fordi hun måtte «hjelpe» meg med dette. 
 

Er også en meget alvorlig ting hun har gjort, som jeg ikke ønsket å holde hemmelig, men det må jeg for hun sendte meg flere selvmordsmeldinger når jeg utrykket at jeg ikke ønsket å bære på dette. Dette er bare få eksempler på mange syke ting.

Det som er irriterende er i grunn ikke alt hun har gjort, men hennes mangel på anger, og måten hun spiller offer på. Hun kan også si «husk at jeg er i siste halvdel av livet mitt» når jeg tar opp ting. Kjenner det er kvalmt. Det er aldri en unnskyld, eller ydmykhet fra hennes side - kun at hun syns synd i seg selv for at jeg er så grusom å tar opp ting. Syns heller hun burde være takknemmelig for at jeg har kontakt med henne etter alt hun har gjort. Er det noe jeg kan gjøre for å få slutt på dette og få henne til å se seg selv? 

Anonymkode: 1641a...c59

[AnonymBruker]

Nei. Hun vil ikke endre seg. 

Du kan fortsatt holde kontakt, men du kan holde emosjonell avstand for å beskytte deg selv. Det gjør jeg med min mor, som jeg tror har en personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 48305...8c7

[Mamajune11]

Min mor er samme sort. Kuttet kontakten da jeg fikk egne barn. Bedre for meg og mun familie. Hun var heller ikke invitert i bryllupet vårt. 

[AnonymBruker]

Kutt henne ut 

Anonymkode: 460dc...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er det noe jeg kan gjøre for å få slutt på dette og få henne til å se seg selv? 

Anonymkode: 1641a...c59

Våre mødre er helt like. Svaret et NEI. 

Jeg ble 34 før jeg forsto at jeg brenner opp livet mitt på å prøve å hjelpe, forstå, være der for henne, når selv en villkatt gjør samme nytten som selskap, alt så lenge hun ikke er alene. 

Du har ett viktig valg dessverre, slik jeg sto overfor. Meg eller min mor. Deg eller din mor? Velger du din mor, har du ikke noe liv før hun er død. Velger du deg selv, må du kutte mest mulig emosjonelle bånd og innse at du har ikke en mamma, og du har vært hennes. 

Det er ingenting du eller jeg kan gjøre. Våre mødre er alvorlig syke. En ting jeg oppdaget når jeg tok avstand, er at hun klarte seg helt fint. Ingenting fælt skjedde. Jeg kunne gått fra henne når jeg var 20 og kanskje fått et liv,m men brukte alle de årene på å prøve å hjelpe, forstå og la meg dra inn i endeløse tirader med slik verbal mishandling som du beskriver. 

Anonymkode: 23ea2...045

[AnonymBruker]

Har ei tilsvarende mor, der er ingen selvinnsikt eller noe som helst annet enn offerrolle. Ikke noe å gjøre med det, så jeg kutta hun ut for noen år siden. Det har gjort mitt liv både lettere og bedre.

Verken du eller jeg kan endre på mødrene våre.

Anonymkode: 50520...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Er også en meget alvorlig ting hun har gjort, som jeg ikke ønsket å holde hemmelig, men det må jeg for hun sendte meg flere selvmordsmeldinger når jeg utrykket at jeg ikke ønsket å bære på dette. 

psykologen har taushetsplikt, så du kan jo snakke med ham om det. Så har du én ventil ihvertfall 

Anonymkode: 36a82...e46

[AnonymBruker]

Takk for mange gode råd. Til dere som har mødre som er lik, opplever dere at andre ser hvordan de er? Føler det er så mange som sier at hun virker mer oppegående enn jeg har beskrevet. Barnevernet var innblandet når jeg var mindre og visste ikke at hun var syk, når jeg fortalte de at hun hadde diagnosen sin svarte hun ene «moren din virker helt frisk utifra mitt syn». Akkurat som de ikke trodde på meg 

Anonymkode: 1641a...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for mange gode råd. Til dere som har mødre som er lik, opplever dere at andre ser hvordan de er? Føler det er så mange som sier at hun virker mer oppegående enn jeg har beskrevet. Barnevernet var innblandet når jeg var mindre og visste ikke at hun var syk, når jeg fortalte de at hun hadde diagnosen sin svarte hun ene «moren din virker helt frisk utifra mitt syn». Akkurat som de ikke trodde på meg 

Anonymkode: 1641a...c59

Mødrene våre er perfekte manipulatorer. Min manipulerte også barnevernet og hele bygda. Alle ser henne som en stakkarslig eldre dame som har vært gjennom så mye i sitt liv. 

Anonymkode: 23ea2...045

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre er nok å la det gå. Jobb med deg selv og problemene hun har forårsaket. Ikke la deg behandle dårlig av henne, ha et mer overfladisk forhold til henne. 
Det er lettere sagt en gjort, men du vil få din egen fred.

Anonymkode: d5eee...22c