Femåring som utagerer når han ikke får det som han vil

[AnonymBruker]

Vi har en gutt som nettopp har fylt 5 år. Når han ikke får viljen sin, eller møter motstand, så har han ofte nå begynt å utagere ekstremt. Han kan finne på å slå med knyttneve, kaste ting, sparke og spytte. Han sier veldig stygge ting, som «du er dum og stygg», «håper du dør», «jeg skal drepe deg», og mange andre stygge ting. Dette pågår helt til han har roet seg ned igjen.

Vi føler vi står helt fast. Vi føler det er mye følelser han holder inne, og prøver å snakke om det og gi han andre måter å reagere på, men det har ikke fungert. Har også selvfølgelig prøvd å slå ned på det, med å holde fast hånden når han slår og være skikkelig streng, med påfølgende konsekvenser hvis han ikke slutter, men dette har ikke fungert i det hele tatt og han bare ler. Nytter liksom ikke kommunisere med han når han er sånn. Og han vil ikke prate om det når han er rolig.

Han har ikke reagert slik på ting før. Han har en storesøster som er veldig flink til å regulere følelser og uttrykke seg. Det har ikke skjedd noe hjemme, og hjemme er det rolig og aldri krangling og kjefting mellom meg og mannen. Og vi er mentalt tilstede for barna føler vi. Vi har grenser og barna kan ikke gjøre som de vil.

Er dette normalt? Er det en fase? I barnehagen er han veldig grei og lett å ha med å gjøre. Noen tips?

 

Anonymkode: 91531...208

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi har en gutt som nettopp har fylt 5 år. Når han ikke får viljen sin, eller møter motstand, så har han ofte nå begynt å utagere ekstremt. Han kan finne på å slå med knyttneve, kaste ting, sparke og spytte. Han sier veldig stygge ting, som «du er dum og stygg», «håper du dør», «jeg skal drepe deg», og mange andre stygge ting. Dette pågår helt til han har roet seg ned igjen.

Vi føler vi står helt fast. Vi føler det er mye følelser han holder inne, og prøver å snakke om det og gi han andre måter å reagere på, men det har ikke fungert. Har også selvfølgelig prøvd å slå ned på det, med å holde fast hånden når han slår og være skikkelig streng, med påfølgende konsekvenser hvis han ikke slutter, men dette har ikke fungert i det hele tatt og han bare ler. Nytter liksom ikke kommunisere med han når han er sånn. Og han vil ikke prate om det når han er rolig.

Han har ikke reagert slik på ting før. Han har en storesøster som er veldig flink til å regulere følelser og uttrykke seg. Det har ikke skjedd noe hjemme, og hjemme er det rolig og aldri krangling og kjefting mellom meg og mannen. Og vi er mentalt tilstede for barna føler vi. Vi har grenser og barna kan ikke gjøre som de vil.

Er dette normalt? Er det en fase? I barnehagen er han veldig grei og lett å ha med å gjøre. Noen tips?

 

Anonymkode: 91531...208

Respekten starter i hjemmet . Alltid . Hans måte å utagere på er ikke greit . Å det er dere som må sette grensene for hva som er akseptabel adferd . Hvis dere fortsetter å forstå ihjel denne type adferd , vil dere få et kjempeproblem i årene som kommer . Det er ikke fullt så «søtt « med en ti-femtenåring som slår , spytter , kommer med ukvemsord og utagerer . What You allow will continue . 

Endret 6. mai 2023 av NiceOrNothing

[AnonymBruker]

Høres ut som han ikke har lært hvordan han skal takle følelser eller hvordan han skal reagere, regulere følelser er viktig 

Anonymkode: 48e2e...5d9

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller hjulpet han med sinnet og aggresjonen han føler, ikke slått ned på uønsket adferd midt i et raseriutbrudd. Kanskje han ikke har ord nok til å uttrykke det han mener når sinnet kommer i veien? (Jeg føler det selv slik, selv om jeg er voksen).

Jeg hadde (og har selv gjort med mitt eget barn), gitt han et sted hvor det er lov til å utagere og få følelsene ut fysisk. Vi hadde et leketelt med bamser og puter hvor det var avtalt at det var lov å gå helt bananas. Her fikk barnet rase fritt, rope og banne før barnet roet seg ned når sinnet og frustrasjonen hadde gitt seg. 

Ikke alle mennesker, små som store, ønsker å prate når hodet og følelsene raser.

Anonymkode: 2c6aa...0f6

[Tuppeluri]

Jeg vil anbefale dere å melde dere på et COSP kurs i kommunen/helsetjenesten. 

Legger ved linken også: https://www.muligheteneshus.no/hva-er-cos/

Vi har akkurat vært på dette kurset selv, og syns at det har vært veldig nyttig når vi står i en situasjon hvor ungen vår har det vanskelig av diverse grunner. 

Man blir ingen perfekt forelder av det kurset her, og den forklarer ikke 100% nøyaktig hvorfor barnet ditt har disse vanskelige følelsene og hvordan man fikser dem, men kurset gir en pekepinn og en veiledning på hvorfor og hvordan. 

Du kan også følge https://www.instagram.com/foreldremestring/ på insta. De har mye tilknyttet til selve COS kurset, og er flinke på å forklare, både med humor men med gode illustrasjoner hvorfor ting er som det er. 

[AnonymBruker]

Når min 4,5 åring blir sinna pleier jeg å si noe ala « jeg skjønner du synes det ble dumt nå, men slik må det bli.» i en eller annen form. Mitt beste tips er å ignorere utsagnene og fokusere på følelsen. Å henge seg opp i «sånn kan du ikke si» forsterker gjerne adferden synes jeg. Men hvis man anerkjenner følelsen hjelper man barnet å takle det som kommer. Når de takler følelsen vil uønsket adferd og språk avta. 

Anonymkode: aed0c...953

[tussi680]

Det er slitsomt i lengden, det skal være sikkert. Nå har han blitt så stor så nå prøver han å tøye grensene deres enda lenger.

Vi sa alltid at skal du oppføre deg sånn blir det ingen tur ut, det blir ikke besøk av noe slag. Det holdt vi, tøft var det alltid når en står oppi det. 

Men han fikk ingen belønning i form av godteri, vi bare roste og sa han var flink som hørte på oss. Vi lovte ingenting av noe slag for neste gang ville dem tøye det enda mer. Erfaring, erfaring. 

Har visst vært veldig sinna sjøl da jeg var lita og da ble det å gå inn på rommet der til jeg hadde roa meg og oppførte meg skikkelig. Har aldri fått juling selv om dette med meg var på 1960 tallet. 

Endret 6. mai 2023 av tussi680

[AnonymBruker]

Å slå med knyttneve, sparke og spytte er ikke innafor normal oppførsel hos en 5 åring. Dette burde tas tak i. Hvordan oppfører barnet seg i barnehagen? 
Kan det være aktuelt å ta et COS kurs for dere foreldre? 

Anonymkode: 93d09...4b4

[AnonymBruker]

Er far veldig feminin? 

Anonymkode: 10f7f...cb8

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (7 timer siden):

Respekten starter i hjemmet . Alltid . Hans måte å utagere på er ikke greit . Å det er dere som må sette grensene for hva som er akseptabel adferd . Hvis dere fortsetter å forstå ihjel denne type adferd , vil dere få et kjempeproblem i årene som kommer . Det er ikke fullt så «søtt « med en ti-femtenåring som slår , spytter , kommer med ukvemsord og utagerer . What You allow will continue . 

Jeg syntes man godt kan følge opp med råd.

Anonymkode: a9455...49c

[AnonymBruker]

Hvorfor hjelper du han ikke å regulere følelsene sine? 

OG han har hørt disse frasene i sinne før. Det er jo derfor han gjentar dem. Det er dere han lærer av. 

Anonymkode: e4467...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er far veldig feminin? 

Anonymkode: 10f7f...cb8

🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 48e2e...5d9

[AnonymBruker]

Jeg har en 4-åring som er sånn, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Går på COS-kurs, men veldig lite hjelp å få. Jeg anerkjenner alltid følelser, det har jeg også alltid gjort. Men hva ellers konkret man skal gjøre vet jeg ikke. 

Anonymkode: 25738...6f6

[Eva00]

Da min yngste var 5 år, syntes jeg selv det var en vanskelig periode. Mye roping, sinne og frustrasjon hos han, raserianfall og dette var i «coronatiden» hvor verden var rar for oss alle og midt oppi dette sto han, 5 år, og visste ikke helt om han var stor eller liten❤️han slo sine søsken, var stygg i munnen mot oss foreldre også snill bhg og hos andre🥴

Tror det er mye som skjer i en liten kropp når de er 5-6 år, de er sååå store i bhg, for liten til så mye som de selv tror de klarer, stort fokus på skole og alt som snart skjer…

vi måtte velge våre kamper, å velge de med omhu, bruke tid, la han bestemme de vi mente var forsvarlig selv, øve mye selvironi(så han ikke tok seg så nær av søskens kommentarer) og rose når han klarte å ta seg inn. Mye jobb et års tid,men som 8 åring er han igjen en rolig sindig kar med mange venner, han blir ikke rasende mere enn han må og klarer å roe seg når han blir sinna på oss foreldre, eller marsjerer på rommet sitt( noe som er helt innafor å gjøre):) 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når min 4,5 åring blir sinna pleier jeg å si noe ala « jeg skjønner du synes det ble dumt nå, men slik må det bli.» i en eller annen form. Mitt beste tips er å ignorere utsagnene og fokusere på følelsen. Å henge seg opp i «sånn kan du ikke si» forsterker gjerne adferden synes jeg. Men hvis man anerkjenner følelsen hjelper man barnet å takle det som kommer. Når de takler følelsen vil uønsket adferd og språk avta. 

Anonymkode: aed0c...953

Dette fungerer ikke i det hele tatt. Situasjonen er langt mer komplisert enn det. Han vil ikke høre på noe av det vi sier. Han holder seg for ørene og sier «bla bla» og han sier «dere kan si hva dere vil, jeg gidder ikke høre på dere». Så det er helt umulig å anerkjenne følelsene han har. De gangene vi når frem til han og snakker om følelsen, så har det ingen effekt. Han utagerer akkurat like mye.

Jeg føler situasjonen med han er veldig komplisert. Vi har et eldre barn som også hadde stort behov for å stadfeste sin autonomi, men henne kunne vi faktisk prate med. Vi snakket om følelsene og kom til en slags enighet, og hun roet seg ned, men lillebror er langt mer komplisert.

Anonymkode: 91531...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er far veldig feminin? 

Anonymkode: 10f7f...cb8

Nei.

Anonymkode: 91531...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette fungerer ikke i det hele tatt. Situasjonen er langt mer komplisert enn det. Han vil ikke høre på noe av det vi sier. Han holder seg for ørene og sier «bla bla» og han sier «dere kan si hva dere vil, jeg gidder ikke høre på dere». Så det er helt umulig å anerkjenne følelsene han har. De gangene vi når frem til han og snakker om følelsen, så har det ingen effekt. Han utagerer akkurat like mye.

Jeg føler situasjonen med han er veldig komplisert. Vi har et eldre barn som også hadde stort behov for å stadfeste sin autonomi, men henne kunne vi faktisk prate med. Vi snakket om følelsene og kom til en slags enighet, og hun roet seg ned, men lillebror er langt mer komplisert.

Anonymkode: 91531...208

Tror det er mye mer fruktbart å prate etter at han er rolig, det er ikke noe vits i å snakke om det midt i situasjonen. Det er råd fra COS-kurset jeg går på.

Jeg gjør det, og håper at det løsner etter hvert selv om det ikke er noen quick fix akkurat der og da. 

Anonymkode: 25738...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor hjelper du han ikke å regulere følelsene sine? 

OG han har hørt disse frasene i sinne før. Det er jo derfor han gjentar dem. Det er dere han lærer av. 

Anonymkode: e4467...958

Nei, både jeg og barnefar er veldige rolige og vi har ikke et sånt språk. Så nei, det er ikke oss han lærer av. Tipper mye av språket kommer fra barnehagen.

Vi har som sagt et eldre barn, som er veldig flink til å regulere følelsene sine. Jeg mener vi med begge barna har vært flinke til å anerkjenne følelser, og stå i det og veilede når det stormer. Men lillebror er langt mer komplisert, og vi har en vanskelig periode med han nå. Kom gjerne med konkrete råd hvis du har noen.

Anonymkode: 91531...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tror det er mye mer fruktbart å prate etter at han er rolig, det er ikke noe vits i å snakke om det midt i situasjonen. Det er råd fra COS-kurset jeg går på.

Jeg gjør det, og håper at det løsner etter hvert selv om det ikke er noen quick fix akkurat der og da. 

Anonymkode: 25738...6f6

Ja, vi prøver på det. Å snakke om det å være sint når han er rolig. Problemet er at han ikke liker å snakke om det, selv om vi prøver på ulike måter. Når han er rolig er det andre ting som interesserer han, og når han er sint… Da er han sint (eller lei seg).

Hvordan får dere kontakt når barnet har roet seg?

Anonymkode: 91531...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette fungerer ikke i det hele tatt. Situasjonen er langt mer komplisert enn det. Han vil ikke høre på noe av det vi sier. Han holder seg for ørene og sier «bla bla» og han sier «dere kan si hva dere vil, jeg gidder ikke høre på dere». Så det er helt umulig å anerkjenne følelsene han har. De gangene vi når frem til han og snakker om følelsen, så har det ingen effekt. Han utagerer akkurat like mye.

Jeg føler situasjonen med han er veldig komplisert. Vi har et eldre barn som også hadde stort behov for å stadfeste sin autonomi, men henne kunne vi faktisk prate med. Vi snakket om følelsene og kom til en slags enighet, og hun roet seg ned, men lillebror er langt mer komplisert.

Anonymkode: 91531...208

Man må snakke om de i fredstid..så når utbruddet kommer,referer til de vi snakket om i går…

Anonymkode: 45499...67a