Skilsmisselovgiving

[MannFrustrert]

Det har vært en del fokus på «samværssabbotasje» i TV2 bla. Har selv opplevd at barna ble tatt med bort i forbindelse med samlivsbrudd, og holdt borte fra meg. Det var ikke lovlig, og det var ingen grunn til at det ble gjort annet enn egoistiske motiv fra mor. Hun stilte en gang på mekling hvor hun sa ingenting. Det var alt fellesskapet kunne tilby meg i denne situasjonen, men jeg må betale til henne for at hun gjorde det. Dobbelt straff - for hva? Noen mennesker er svært egoistiske, kvinner når det kommer til egne barn spesielt. Da våknet urinstinktene, og man tråkker over alle grenser for ikke å miste tid med dem, når man mangler litt sjelsevner.

Det skal svært mye til for at barnevernet griper inn med enten veiledning eller omplassering. Det holder ikke å være trash-mom eller trash-dad. Men skal alle mødre og fedre kunne holde barna borte fra den andre uten grunn når ikke barnevernet kan? Eller burde det vært straffet kanskje? Kunne barnevernet vært involvert om ikke annet enn som skremsel? Burde det vært den som ville ut som hadde bevisbyrden så lenge det ikke er «noen grunn» annet enn at gresset er grønnere på den andre siden?
 

Slik det er i dag blir det belønnet ved hjelp av NAVs bidrag. Og nei: bidrag dreier seg lite om mat og klær til barna, men mest om penger til hus, bil osv. SIFO-tall. Dette vet ikke folk som ikke har vært borti det. Men det var mye verre regler på 80- og 90-tallet.

95 % av alle bidragsmottakere er kvinner. 70 % av norske barn bor mest hos mor. 60-70 % av samlivsbrudd er initiert av mor, dvs hun har styringen over prosessen.

Er det rart at menn sliter etter samlivsbrudd? 

[Amossa]

Du bør lese denne lenken:  https://www.familierettsadvokater.no/barnefordeling/fars-rettigheter/

Alt for mange fedre tror at mor har førsteretten på barna, og altfor mange mødre tror det samme.  Loven gir ikke foreldre noen som helst rett til samvær.  Bare barnet har en juridisk rettighet, og det er at barnet har rett til samvær med både mor og far.  Hva foreldre synes er uten betydning - det er kun barnets beste som teller.  Nyere norsk forskning viser at det kan gi store negative konsekvenser for barn å miste kontakten med far.   

Du nevner barnevernet.  Nei, barnevernet har ingenting med samlivsbrudd og/eller -sabotasje å gjøre.  Blir man ikke enige om barnefordeling og hva som er til barns beste er rettsvesenet neste instans. 

Og så må du holde bidrag utenfor dette.  Brukes NAV, er bidrag detaljert beregnet ut i fra antall dager samvær. 

Til slutt - dette om hvem som initierte samlivsbrudd.  Dette er fullstendig irrelevant i forhold til både barnefordeling og bidrag.  Det er heller ikke slik at den som vil forlate har styring over prosessen, som du skriver.  Dere har begge samme ansvar . 

 

[MannFrustrert]

Jeg har inngående kjennskap og erfaring med både rettssystem og bidrag. Jeg har til slutt kommet meg greit ut av det, men det var et mareritt.

Hvorfor burde ikke barnevernet hatt en rolle ved samlivsbrudd? Det innebærer jo i praksis det samme, nemlig å frata foreldre kontakt med barnet sitt ufrivillig.

Samlivsbrudd der man «er enig om å gå fra hverandre» eller er i stand til å bli enige, er noe annet. Jeg er opptatt av der de tilfellene som mitt der den ene parten ikke ønsker å forklare eller forhandle, men bare agerer ut i fra egne ønsker. 

[Amossa]

MannFrustrert skrev (7 minutter siden):

Jeg har inngående kjennskap og erfaring med både rettssystem og bidrag. Jeg har til slutt kommet meg greit ut av det, men det var et mareritt.

Hvorfor burde ikke barnevernet hatt en rolle ved samlivsbrudd? Det innebærer jo i praksis det samme, nemlig å frata foreldre kontakt med barnet sitt ufrivillig.

Samlivsbrudd der man «er enig om å gå fra hverandre» eller er i stand til å bli enige, er noe annet. Jeg er opptatt av der de tilfellene som mitt der den ene parten ikke ønsker å forklare eller forhandle, men bare agerer ut i fra egne ønsker. 

Legg merke til hva du skriver:  "Hvorfor burde ikke barnevernet hatt en rolle ved samlivsbrudd? Det innebærer jo i praksis det samme, nemlig å frata foreldre kontakt med barnet sitt ufrivillig".  

Å frata foreldre kontakt?  Men foreldre har ingen rett til kontakt.  Barn har rett til kontakt med foreldrene, men ikke motsatt.   
Når en mor saboterer samvær bryter hun ikke fars rett til samvær.  Men hun bryter barnets juridiske rett til samvær med sin far.  Det ser norsk rett svært alvorlig på, og det finnes saker hvor mor har mistet hovedomsorgen for barnet sitt fordi hun ikke sørget for at barnets rett til samvær med far ble ivaretatt.  

[MannFrustrert]

De

Amossa skrev (9 minutter siden):

Legg merke til hva du skriver:  "Hvorfor burde ikke barnevernet hatt en rolle ved samlivsbrudd? Det innebærer jo i praksis det samme, nemlig å frata foreldre kontakt med barnet sitt ufrivillig".  

Å frata foreldre kontakt?  Men foreldre har ingen rett til kontakt.  Barn har rett til kontakt med foreldrene, men ikke motsatt.   
Når en mor saboterer samvær bryter hun ikke fars rett til samvær.  Men hun bryter barnets juridiske rett til samvær med sin far.  Det ser norsk rett svært alvorlig på, og det finnes saker hvor mor har mistet hovedomsorgen for barnet sitt fordi hun ikke sørget for at barnets rett til samvær med far ble ivaretatt.  

Det er akkurat det jeg mener. Hadde ikke vært kjekt å kreve samvær om barna ikke ønsket… Det er ikke lovlig med samværssabottasje, men da må man ha en avtale som brytes. Det har man ikke i de tilfellene jeg sikter til før dom/rettsforlik foreligger etter 1-2 år.

Mitt spørsmål er hvorfor jurister og advokater er rette fagfolk å benytte, og ikke eks barnevernspedagoger. Det er svært ulogisk. Til slutt er det i praksis sakkyndig psykolog som avgjør - ikke dommeren (selv om dommeren kan gå i mot sakkyndig skjer det sjelden). Kunne man ikke hoppet over disse dyre advokatene og rett til psykologen? Evt sagt at 50/50 er det som gjelder. Man må gå til retten for noe annet.

Ingen blir «godkjent» for å bli foreldre. Blir man skilt må man bevise sin evne så lenge den andre ikke ønsker å gi fra seg tid.

[Bergenseren_47]

Dessverre er dette "mannefella" alt for mange går i ved samlivsbrudd. Vi må i større grad kreve 50/50 og delt omsorg for barna.  Det sikrer oss like sterke rettigheter som mor rundt bestemmelser som angår barna. Gjør man ikke det fra dag 1, skal det godt gjøres å endre det senere. Been there, done that😐

[Drizzt]

Amossa skrev (På 5.5.2023 den 22.50):

Legg merke til hva du skriver:  "Hvorfor burde ikke barnevernet hatt en rolle ved samlivsbrudd? Det innebærer jo i praksis det samme, nemlig å frata foreldre kontakt med barnet sitt ufrivillig".  

Å frata foreldre kontakt?  Men foreldre har ingen rett til kontakt.  Barn har rett til kontakt med foreldrene, men ikke motsatt.   
Når en mor saboterer samvær bryter hun ikke fars rett til samvær.  Men hun bryter barnets juridiske rett til samvær med sin far.  Det ser norsk rett svært alvorlig på, og det finnes saker hvor mor har mistet hovedomsorgen for barnet sitt fordi hun ikke sørget for at barnets rett til samvær med far ble ivaretatt.  

Hvorfor er det bare barna som har rett til kontakt med foreldrene, men ikke andre veien? Det virker ulogisk.

Dessuten så man må overveie samværsabotasje mot samvær med en forelder som er direkte farlig for barnet. Mange barn tvinges til samvær med forelderen som har utsatt dem for vold eller som har utsatt den andre forelderen for vold og barnet har vært vitne til det. I tilfeller hvor det er vold involvert i bildet - uansett form og grad - så er samværsabotasje helt på sin plass for å beskytte den svake parten, nemlig barnet. Men også å beskytte forelderen som har vært utsatt for vold.

Og så har du foreldrene som utgjør fare for barna ved å bortføre dem til utlandet og på denne måten forhindre den andre forelderen i Norge fra å ha kontakt med sine barn. 

Men i forhold uten fare for bortføring og uten utøvd vold, er samværsabotasje utilgivelig fordi den skader både barnet og forelderen som mister kontakt med barnet sitt. Dette burde blitt straffbart. Og ja, selvfølgelig - mødre og fedre som bortfører sine barn til utlandet bør ikke få en krone fra NAV. Barnetrygden må utbetales til forelderen som er i Norge.

[Rosalilje84]

Drizzt skrev (10 timer siden):

Hvorfor er det bare barna som har rett til kontakt med foreldrene, men ikke andre veien? Det virker ulogisk.

Dessuten så man må overveie samværsabotasje mot samvær med en forelder som er direkte farlig for barnet. Mange barn tvinges til samvær med forelderen som har utsatt dem for vold eller som har utsatt den andre forelderen for vold og barnet har vært vitne til det. I tilfeller hvor det er vold involvert i bildet - uansett form og grad - så er samværsabotasje helt på sin plass for å beskytte den svake parten, nemlig barnet. Men også å beskytte forelderen som har vært utsatt for vold.

Og så har du foreldrene som utgjør fare for barna ved å bortføre dem til utlandet og på denne måten forhindre den andre forelderen i Norge fra å ha kontakt med sine barn. 

Men i forhold uten fare for bortføring og uten utøvd vold, er samværsabotasje utilgivelig fordi den skader både barnet og forelderen som mister kontakt med barnet sitt. Dette burde blitt straffbart. Og ja, selvfølgelig - mødre og fedre som bortfører sine barn til utlandet bør ikke få en krone fra NAV. Barnetrygden må utbetales til forelderen som er i Norge.

Fordi det er slik lovgivningen er. Det er barn som har rett på samvær med begge foreldre. Det er foreldre som er til for barna, ikke andre veien. 

[Lærke]

MannFrustrert skrev (På 5.5.2023 den 22.33):

 

Hvorfor burde ikke barnevernet hatt en rolle ved samlivsbrudd? Det innebærer jo i praksis det samme, nemlig å frata foreldre kontakt med barnet sitt ufrivillig.

 

Barnevernet jobber ikke etter Lov om barn og foreldre. Barneverntjenesten kan heller ikke plassere et barn fra den ene til den andre forelderen, med mindre det er frivillighet fra begge parter og/eller et er en begynnende barnefordelingssak. Barneverntjenesten har verken mulighet eller myndighet, ifølge Lov om barneverntjenester, til å gripe inn i samværssaker mellom foreldrene. Bortsett fra å tilby foreldrene veiledning / familieterapi for å bedre samarbeidet. 

[Drizzt]

Rosalilje84 skrev (22 minutter siden):

Fordi det er slik lovgivningen er. Det er barn som har rett på samvær med begge foreldre. Det er foreldre som er til for barna, ikke andre veien. 

Det er noe grunnleggende feil med denne lovgivningen som degraderer foreldrene til biologiske donorer til spermier og egg.

[Rosalilje84]

Drizzt skrev (1 time siden):

Det er noe grunnleggende feil med denne lovgivningen som degraderer foreldrene til biologiske donorer til spermier og egg.

Det gjør den ikke. Men den poengterer at barna er ikke til for å underholde foreldrene. De er egne individer med egne rettigheter. Jeg føler meg ikke som en biologisk donor til mine barn, bare fordi lovgivningen er slik. 

[Drizzt]

Rosalilje84 skrev (8 minutter siden):

Det gjør den ikke. Men den poengterer at barna er ikke til for å underholde foreldrene. De er egne individer med egne rettigheter. Jeg føler meg ikke som en biologisk donor til mine barn, bare fordi lovgivningen er slik. 

Underholde?

Foreldrene lager, føder, oppdrar og knyttet følelsesmessige bånd med barna og så er det bare barna som har rettigheter å omgås sine foreldre, men ikke omvendt?

Da er foreldrene ikke mer enn donorer av kjønnsceller. 

[Isambard]

Amossa skrev (På 5.5.2023 den 22.50):

Legg merke til hva du skriver:  "Hvorfor burde ikke barnevernet hatt en rolle ved samlivsbrudd? Det innebærer jo i praksis det samme, nemlig å frata foreldre kontakt med barnet sitt ufrivillig".  

Å frata foreldre kontakt?  Men foreldre har ingen rett til kontakt.  Barn har rett til kontakt med foreldrene, men ikke motsatt.   
Når en mor saboterer samvær bryter hun ikke fars rett til samvær.  Men hun bryter barnets juridiske rett til samvær med sin far.  Det ser norsk rett svært alvorlig på, og det finnes saker hvor mor har mistet hovedomsorgen for barnet sitt fordi hun ikke sørget for at barnets rett til samvær med far ble ivaretatt.  

Jeg vet ikke om du skjønner det selv, men her argumenter du sterkt for at BV burde vært engasjert.

Som du sier er det barnets rett til samvær det handler om. Nettopp derfor kan man si det er en sak for BV.

[Amossa]

Isambard skrev (6 timer siden):

Jeg vet ikke om du skjønner det selv, men her argumenter du sterkt for at BV burde vært engasjert.

Som du sier er det barnets rett til samvær det handler om. Nettopp derfor kan man si det er en sak for BV.

Enig. Samværssabotasje kan absolutt være omsorgssvikt.  Da har faktisk BV et ansvar for å gripe inn.  

 

[Leselusa]

Tråden er ryddet for latterliggjøring/avsporing

Mvh. Leselusa, mod.

[Rosalilje84]

Drizzt skrev (18 timer siden):

Underholde?

Foreldrene lager, føder, oppdrar og knyttet følelsesmessige bånd med barna og så er det bare barna som har rettigheter å omgås sine foreldre, men ikke omvendt?

Da er foreldrene ikke mer enn donorer av kjønnsceller. 

Selvfølgelig. Å få barn er en egoistisk handling, og barn skal da ikke lide for det. Barna skylder ikke sine foreldre noe som helst - de har ikke bedt om å bli født. 

[Drizzt]

Rosalilje84 skrev (8 timer siden):

Selvfølgelig. Å få barn er en egoistisk handling, og barn skal da ikke lide for det. Barna skylder ikke sine foreldre noe som helst - de har ikke bedt om å bli født. 

Det er overhodet ikke det jeg snakker om her, så det var helt irrelevant å skrive dette.

[Carrot]

Hvorfor er ikke to voksne mennesker som får barn sammen også i stand til å snakke sammen FØR forholdet surner så jævlig at det er krig?