Tåler ikke hun ene jeg er på gruppe med

[AnonymBruker]

Vi har fått obligatorisk oppgave med gruppe nå, og når jeg så gruppen ble jeg bare helt paff. Jeg tåler henne ikke på noen måter. Selv om hun er sprudlende og har mye energi og er glad som regel. Det er bare det at hun alltid får spørsmål relatert til pensum, eksamen og at folk generelt gir henne mye oppmerksomhet. Hun har på ingen måter vært ekkel mot meg eller gruppen, men takler henne ikke bare. Vet ikke hvordan jeg skal takle disse ukene med samarbeid 

Anonymkode: ca81d...939

[Gjest QL2yBCGXlW]

Det lukter sjalu si av deg på lang vei. Hun har ikke gjort deg noe som gjør at det blir vanskelig å samarbeide. At hun får spørsmål om pensum osv kan ikke hun noe for. Kan hende hun har mer å utveksle med de andre, siden du åpenbart ikke er villig til det. Du viser jo ikke til en eneste grunn til å mislike henne 

[AnonymBruker]

Noen ganger liker man ikke folk selv om det ikke er en spesiell grunn for det. Men det er også viktig å huske på at når man ikke har en god grunn til å mislike denne personen, så bør man ikke la det vokse.

En viktig del av livet er å omgås folk man ikke nødvendigvis liker så veldig godt. Hun er, i følge deg selv, en glad og hyggelig person. Da skal du behandle henne med høflighet, og skyve fra deg alt av irritasjon. 

Anonymkode: f538b...69c

[AnonymBruker]

Høres ut som du bør jobbe med deg selv. Tar det ikke mye energi å gå rundt å mislike noen uten noen som helst grunn? 

Anonymkode: 44794...9b0

[AnonymBruker]

Så….problemet med henne er at du føler på sjalusi? 
 

Det er jo deg. Ikke henne. 

Anonymkode: b831d...311

[AnonymBruker]

Regner med dette er skolerelatert. I arbeidslivet kan du ende opp med å samarbeide med alle slags mennesker, det er bare å venne seg til det. Oppfør deg på en ordentlig måte og gjennomfør det dere skal, det er ikke verre enn det. Ikke lag noe drama. 

Anonymkode: 95c31...9ac

[AnonymBruker]

Åpenbart du som har et problem her. Ikke hun. Og ja, dette er noe du må forholde deg til gjennom hele arbeidslivet, kan likesågodt venne deg til det

Anonymkode: 29df6...a86

[Capazitet]

Ikke alltid kjemien passer med alle. Men man må være proffessjonell så langt det lar seg gjøre. Folk er forskjellige.

[AnonymBruker]

Alle trenger ikke å like alle. Men man må lære seg å samarbeide med mennesker man ikke liker. Når du kommer ut i arbeidslivet, så får du heller ikke velge dine kollegaer. 

Anonymkode: 1d541...62c

[AnonymBruker]

Dette er bare noe man må venne seg til dessverre. Du blir nok å møte flere folk i livet du ikke takler men som du må omgåes for eksempel på en arbeidsplass. Det beste er å bare prate med de minst mulig, du trenger jo bare gjøre gruppearbeidet med henne, ikke noe mer og ikke noe mindre.

Anonymkode: 38d56...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2023 den 21.39):

Vi har fått obligatorisk oppgave med gruppe nå, og når jeg så gruppen ble jeg bare helt paff. Jeg tåler henne ikke på noen måter. Selv om hun er sprudlende og har mye energi og er glad som regel. Det er bare det at hun alltid får spørsmål relatert til pensum, eksamen og at folk generelt gir henne mye oppmerksomhet. Hun har på ingen måter vært ekkel mot meg eller gruppen, men takler henne ikke bare. Vet ikke hvordan jeg skal takle disse ukene med samarbeid 

Anonymkode: ca81d...939

Kjære ts. Det er slike som deg jeg har truffet opp igjennom årene både på videregående, studier og på arbeidsplasser.
Jeg forsøker ikke å ta plass, men er naturlig sprudlende og imøtekommende. Jeg får også oppmerksomhet selv om jeg ikke søker etter oppmerksomhet.
 Jeg forsøker veldig ofte å inkludere deg, spesielt hvis jeg merker du begynner ikke å like meg mer og mer. Etterhvert … så merker jeg du hater meg mer og mer uten at jeg helt vet hvorfor.
Jeg får helt ille med meg selv for jeg vet virkelig ikke hva jeg har gjort deg. Jeg verken snakker ned deg eller andre og ikke baksnakker jeg heller noen. Jeg heier som regel på de fleste. Så kommer tankekjøret, fordi kanskje du distansere deg mer og mer i fra meg og kanskje sletter meg på SoMe også sånn etterhvert 

Jeg sitter igjen med mange spørsmål, men våger aldri å ta det opp deg. Det sårer mitt ego, og  jeg mister helt troen på folk og føler at jeg er kjempe naiv for jeg tenker det stort sett beste om de fleste. Tilslutt så betror jeg meg til noen, og får ofte høre at dem er bare så himla sjalu og misunnelige på meg. På meg? Undrer jeg. Hva har jeg som ikke dem har? Du har en vanvittig flotte utstråling og tiltrekker deg mye oppmerksomhet sier dem 

Så når jeg nå begynte i ny jobb, så har jeg tonet med ned. For for gudskyld, så kan jeg ikke være sprudlende, imøtekommende. For da tar jeg plass og de kvinnelige kollega blir misunnelig og sjalu på meg. Jeg kan ikke være for smilende til mannlige kollega for dem igjen antar at jeg flørter med dem

Så nå forsøker jeg å være en stille grå mus fordi andre kvinner skal like meg og at menn ikke skal tro at jeg flørte med dem

Anonymkode: f3ddb...98d