unge skilte

[Saeria]

Seriemonogamiet ser ut til å ha kommet for å bli, så jeg tenker ikke så mye over om folk har vært samboere eller gift uansett hvor gamle de måtte være. 

Selv er jeg skilt to ganger og jeg må si det overrasker meg en smule at folk som ikke en gang aner hvem jeg er vet så mye om både hvorfor jeg har giftet meg og hvorfor jeg har valgt å avslutte ekteskapet...

Kommer til å gifte meg igjen ganske snart, siden skilsmisser både er enkle og morsomme

←

Vel talt, Leo!

[Tigernøff]

Jeg var 22 da jeg ble separert. Hadde ikke stort valg da min ex-mann hadde møtt ei ny som han elsket høyere enn meg. Han levde ett dobbeltliv!

Den eneste riktige avgjørelsen var å pakke ned skrotet å komme meg vekk!

Tror ikke vi gifta oss for tidlig (jeg var akkurat blitt 20 og han 23).. men tror han var litt mer eventyrlysten etter hvert og klar for å leve i "nuet", mens jeg hadde slått meg til ro i nytt hus.

Men jeg er veldig glad for at forholdet røyk der det gjorde.. at jeg fikk en helt ny mulighet til å bli en ny utgave om meg selv. For det har jeg blitt!! Både innvendig og utvendig. Jeg er 100% sikker på at min ex-mann aldri hadde kjent meg igjen om han traff meg på gata. Bryddet har gjort meg fjellsterk! Dårlig selvtillit forsant med ex-gubben.. for den fikk jeg av han. Mulig jeg har spora litt av nå.. Men når det gjelder samlivsbrudd, så tror jeg det kan være bra at selv unge par klarer å komme seg ut av forhold som ikke funker.

Endret 5. januar 2006 av Tigernøff

[Champagnepiken]

Jeg var 22 da jeg ble separert. Hadde ikke stort valg da min ex-mann hadde møtt ei ny som han elsket høyere enn meg. Han levde ett dobbeltliv!

Den eneste riktige avgjørelsen var å pakke ned skrotet å komme meg vekk!

Tror ikke vi gifta oss for tidlig (jeg var akkurat blitt 20 og han 23).. men tror han var litt mer eventyrlysten etter hvert og klar for å leve i "nuet", mens jeg hadde slått meg til ro i nytt hus.

Men jeg er veldig glad for at forholdet røyk der det gjorde.. at jeg fikk en helt ny mulighet til å bli en ny utgave om meg selv. For det har jeg blitt!! Både innvendig og utvendig. Jeg er 100% sikker på at min ex-mann aldri hadde kjent meg igjen om han traff meg på gata. Bryddet har gjort meg fjellsterk! Dårlig selvtillit forsant med ex-gubben.. for den fikk jeg av han. Mulig jeg har spora litt av nå.. Men når det gjelder samlivsbrudd, så tror jeg det kan være bra at selv unge par klarer å komme seg ut av forhold som ikke funker.

←

Og jeg kan si mye av det samme, selv om jeg var 26 da jeg valgte å gå ut av mitt temmelig ferske ekteskap. Det var slett ikke enkelt, og heller ikke uoverveid. Men det var en riktig avgjørelse, og nå, nesten et år etter, ser jeg at jeg er en mye sterkere person og at jeg liker meg selv mye bedre.

[Gjest Meg]

De "lettvinte", som jeg oppfatter det, er de som går fra hverandre fordi de f.eks kjeder seg i hverandres selskap, de er ikke lenger "beruset av følelser", de har "vokst fra hverandre" osv. De orker ikke innse at livet ikke er en dans på roser, de velger minste motstands vei. De gidder ikke engang forsøke familierådgivning, for de har allerede bestemt seg for at "dette gidder de ikke lenger".

Kanskje burde spørsmålet snus litt på? "Er det for lettvint å gifte seg i dag?"

←

Hvem skader det om noen ønsker å skille seg for å få et bedre liv, selv om det er av enkle grunner som kjedsomhet eller mangel av dans på roser?

Så lenge det ikke er barn inne i bildet, kan de vel vitterlig gjøre hva de vil for min del.

[Gamle gode 10na]

Hva er dine første tanker i møtet med noen som er separert eller skilt i en alder av 25?

←

Det irriterer meg GRENSELØST med alle disse trådene om "hva hadde du gjort/tenkt hvis du så/møtte ditt eller datt"

Slike tråder er med på å skape fordommer

Og dessuten, so what om man skilles/separeres i en alder av 25?

[Gjest Miloine]

At de en gang elsket hverandre inderlig og ikke kunne "leve" uten den andre.

Ekteskapet var ikke like rosenrødt som de en gang trodde at det skulle bli, og derfor gjorde det lurest i å gå fra hverandre!

Årsakene kan være mange!

Tenker vel ikke noe mer på unge mennesker som har skilt seg kontra de som er eks. over 40.

Syntes det er værre at de som har holdt sammen i 50 år skiller seg enn de som har holdt sammen i 3 år skiller seg.

De som har holdt sammen i 3 år, har vel vært litt raske med å gifte seg!

Av de som gifter seg bare etter noen måneders bekjentskap ser jeg på som ugjennomtenkt. Enten om de 18 år eller eldre.

Endret 6. januar 2006 av Miloine

[Gjest Bhsiltsk]

Siden jeg selv var rundt den alderen da jeg skilte meg, tenker jeg at "Det var jammen godt de gikk ut av ekteskapet så tidlig, og ikke ventet til de var 40"

Jeg mener nemlig at dagens unge ser hvor veien går tidlig, og siden det ikke lenger (trodde jeg, hvertfall) er så uglesett å skille seg, kommer de seg ut av ekteskapet mens de er unge, heller enn å forbli i et ekteskap som er vondt å være i.

Skal jeg dømme andre ut fra meg selv, så tror jeg ikke noen skiller seg som en "letteste utvei", for det er IKKE lett å skille seg. Det var det hvertfall ikke for 7 år siden. Det er en tung prossess uansett hvor gammel man er.

[Caramba]

Alle kan gå på en smell uansett hvor gamle de er. En jeg kjenner ble skilt etter ett års ekteskap fordi mannen overaskende pakket sakene sine og flyttet en dag. Han hadde truffet en annen. Hun trodde dette var hennes livs kjærlighet og ble knust. Selvsagt er hun ikke stolt over å allerede være skilt før hun fyller 30, nettop fordi hun møter fordommer i form av "besserwissere" som ALDRI ville gjort noe så DUMT som å gifte seg tidlig...

Er det virkelig bedre med folk som flytter fra hverandre, men "bare" har vært samboere? Kjenner da en hel haug med folk som har hatt flere en en samboer og det er ingen som dømmer dem nord og ned?

[Gjest Gjest]

Syns ingen skal dømmes i det hele tatt uansett hvor unge de var når de giftet seg, om ekteskapet varte langt eller kort!

Ingen utenforstående kan vite helt den konkrete årsaken til at skilsmissen fant sted.

Ingen går hen å gifter seg i den tro at de vet at det ikke skal vare, snarere tvert i mot!

Har en kammerat som giftet seg med ei han hadde kjent i 15 år og vært kjæreste med i 5 år.

De skilte seg etter ett halv år.

Hvorfor?

Fordi min kammerat fant sin kone i sengen med ei annen dame.

Hun ville skilles, hun var blitt lesbisk

[Gjest Miloine]

Syns ingen skal dømmes i det hele tatt uansett hvor unge de var når de giftet seg, om ekteskapet varte langt eller kort!

Ingen utenforstående kan vite helt den konkrete årsaken til at skilsmissen fant sted.

Ingen går hen å gifter seg i den tro at de vet at det ikke skal vare, snarere tvert i mot!

Har en kammerat som giftet seg med ei han hadde kjent i 15 år og vært kjæreste med i 5 år.

De skilte seg etter ett halv år.

Hvorfor?

Fordi min kammerat fant sin kone i sengen med ei annen dame.

Hun ville skilles, hun var blitt lesbisk

←

...og det sa jeg

[Shagya]

Nå kan man faktisk ha vært sammen i flere år selv om man skilte seg i en alder av 25.

Og, jeg syns man skal la vær å synse om hvor lett andres skilsmisse måtte ha vært - for det er det kun de involverte som vet noe om.

[Gjest Miloine]

Da tenker jeg at de er et produkt av den elendige tida de lever i...

De tar ingenting på alvor, de eier ikke moral, de bukker under ved den minste motgang, de er bortskjemte, de velger alltid minste motstands vei. Også håper jeg de en gang, når de får noen år på baken, at de likevel kan bli voksne menneker som er  stand til å reflektere fornuftig over samfunnet og seg selv og egen situasjon...

←

...og når de da forteller deg at, unnskyld, men vi giftet oss da vi var 18, så vi har vært gift i 7 år.

Hva sier du da?

At de vokste fra hverandre fordi de giftet seg for unge, eller at de ikke eier moral?

[Gjest Gjest]

Det irriterer meg GRENSELØST med alle disse trådene om "hva hadde du gjort/tenkt hvis du så/møtte ditt eller datt"

Slike tråder er med på å skape fordommer

Og dessuten, so what om man skilles/separeres i en alder av 25?

←

Jeg synes ikke tråden bygger så opp under fordommer, jeg. Selv hadde jeg kanskje, uten å tenke meg om, og uten å kjenne noen som er skilt så tidlig (unntatt min egen mormor, som skilte seg fordi hennes første ektemann slo henne), tenkt at man kanskje har vært lite reflektert og litt naiv når man har giftet seg såpass ung. Dette er min fordom:-)

Men når jeg leser tråden ser jeg jo at folk har ulike erfaringer - og det har vært ulike grunner til at ekteskapet ikke ble som forventet. Jeg innser at om situasjonen hadde vært litt annerledes, f eks at min første elsker hadde vært litt mer seriøs, og litt mer spontan, så hadde kanskje jeg også trodd at ekteskap var en god idè. Og jeg hadde garantert vært skilt nå. Det viktigste uansett mener jeg er at man i hvert fall reflekterer over hvorfor ting gikk som de gikk, og at man vokser på erfaringene man gjør seg. Erfaringene vi får er jo forskjellige, så det blir litt for dumt å dømme folk bare på grunnlag av èn enkelt opplysning...

[Gjest anonym nå...]

Jeg er 27 år og er faktisk akkurat blitt skilt. Ekteskapet var ikke så bra og fint som vi skulle ha det til, en annen dukket opp og da hjelper det lite hvor kort/lenge man har vært gift eller hvor gammel man er. Alder er kun et tall på papiret. Det har ingenting å si forhold til hvor langt et ekteskap bør være.

Avgjørelsen var tung, vanskelig og slitsom, men selvsagt veloverveid. Det positive er at man fortsatt er ung og har hele livet foran seg. Det gjelder å se positivt på det hvis man skal gå videre.

Det å skille seg er slettes ikke så enkelt som noen vil ha det til, det er en lang vei å gå, og det er ikke gjort over natten.

Så ja, jeg er ung, jeg giftet meg i en alder av 26, jeg er menneske og gikk på en smell. Resultatet er at jeg nå er skilt. Heldigvis hadde vi ingen barn. Og heldigvis innså jeg/vi tidlig nok at dette er ikke noe å satse på videre, ingen vits å holde sammen bare for å holde sammen.

Det er mange grunner til at folk skiller seg, alder bør da virkelig ikke ha noe å si for om det skal være riktig eller ikke. Vanskelig er det uansett!!

Hilsen en som har vært igjennom det, og vet hva jeg snakker om...

[marta]

Jeg synes ikke tråden bygger så opp under fordommer, jeg. Selv hadde jeg kanskje, uten å tenke meg om, og uten å kjenne noen som er skilt så tidlig (unntatt min egen mormor, som skilte seg fordi hennes første ektemann slo henne), tenkt at man kanskje har vært lite reflektert og litt naiv når man har giftet seg såpass ung. Dette er min fordom:-)

Been there, done that, got the T-skirt....

Lite kult å ha et ekteskap bak seg før man har fylt 30.

Ikke alltid man er to om en skilsmisse. Det trenger ikke være mer en en av partene som vil ut av ekteskapet. Det er vel ingen vits å sitte på vielsesattesten dersom den ene ikke vil vere gift lenger?

[Gjest livet]

Så ja, jeg er ung, jeg giftet meg i en alder av 26, jeg er menneske og gikk på en smell. Resultatet er at jeg nå er skilt.

←

Signaturen til Miloine passer inn her:

Det er lov å feile, ergo er jeg et menneske (eller noe sånt)

[Gjest livet]

meg over her...

det står: Det er menneskelig å feile, ergo er jeg et menneske.

[Gjest Bodillen]

To litt forskjellige innfallsvinkler... Velg selv hvilket av innleggene du står fast ved.

←

Jeg har da ingen problemer med å stå fast ved begge! Hvis du leser alt jeg har skrevet i denne tråden, så ser du også dette:

Trådstarter lurte på hva vi tenkte når vi møtte nyskilte 25-åringer. Det man da formidler, er det som først slår en, og ikke historien om det unge paret man kjenner som gikk fra hverandre pga helt konkrete problemstillinger....

Skjønner du? Det blir på en måte to forskjellige ting. Det første som slår en blir jo gjerne generaliserende. Noe helt annen enn det man kan reflektere over i forhold til ett ungt skilt par man kjenner historien til, ikke sant...?

[Gjest Bodillen]

Selv er jeg skilt to ganger og jeg må si det overrasker meg en smule at folk som ikke en gang aner hvem jeg er vet så mye om både hvorfor jeg har giftet meg og hvorfor jeg har valgt å avslutte ekteskapet...

Kommer til å gifte meg igjen ganske snart, siden skilsmisser både er enkle og morsomme

←

Jeg ser at du er en av mange som ser ut til å ha misforstått endel i denne tråden. Trådstarter spurte om hva vi tenkte når vi møter skilte 25-åringer. Synd at du føler deg tråkket på, men det er faktisk ingen som har snakket om dine ekteskap her... Det jeg svarer når et spørsmål blir stilt på den måten, blir jo selvfølgelig det som umiddelbart ramler ned i hodet på meg. Det var ikke akkurat et nyansert spørsmål som ble stilt her.

Jeg er da ikke så grunn at jeg mener at alle 25-åringer som skiller seg har gjort det fordi de er umoralske og har valgt den mest lettvint løsningen.

[tuji]

Hva jeg tenker om folk som skiller seg unge?

At de har giftet seg for tidlig

eller

At de ikke gidder å jobbe for ekteskapet.

Jeg vet jo at det absolutt ikke trenger å stemme med virkeligheten, men jeg har alltid vært glad i å dømme folk helt uten grunn.