Gjest Bodillen Skrevet 5. januar 2006 #21 Skrevet 5. januar 2006 Leste du den nederste setningen i innlegget du siterte..? Eller er lengden på ekteskap viktigere enn kvaliteten, etter din mening? ← Nei, men lengden på ekteskapet sier vel også noe om hvor villig man har vært til å jobbe for saken....?
Gjest barne- og familiemedister Skrevet 5. januar 2006 #22 Skrevet 5. januar 2006 Og folks tanker kan være ganske avslørende når de kommer på trykk.
Gjest barne- og familiemedister Skrevet 5. januar 2006 #23 Skrevet 5. januar 2006 Nei, men lengden på ekteskapet sier vel også noe om hvor villig man har vært til å jobbe for saken....? ← Det vet du ingenting om, hvis ikke du kjenner paret og uttaler deg ut fra konkrete problemstillinger.
Gjest Gjest Skrevet 5. januar 2006 #24 Skrevet 5. januar 2006 Ja, jeg ble positivt overrasket selv da jeg leste det igjen. ←
Gjest 2324 Skrevet 5. januar 2006 #25 Skrevet 5. januar 2006 Jeg tenker at det er bra at de tok konsekvensen av at ekteskapet ikke fungerte. Kanskje de til og med skilte seg før de fikk et barn som skulle "redde" forholdet, slik mange nyskilte 40-åringer har opplevd etter 15 nye år i et på gode dager middelmådig ekteskap. ←
Gjest 1111 Skrevet 5. januar 2006 #26 Skrevet 5. januar 2006 Hvorfor kan ikke 20 åringer gå i samme fellen som 40 åringer? Jeg tenker at det er bra at de tok konsekvensen av at ekteskapet ikke fungerte. Kanskje de til og med skilte seg før de fikk et barn som skulle "redde" forholdet, slik mange nyskilte 40-åringer har opplevd etter 15 nye år i et på gode dager middelmådig ekteskap. ←
Gjest Melk Skrevet 5. januar 2006 #27 Skrevet 5. januar 2006 Hvorfor kan ikke 20 åringer gå i samme fellen som 40 åringer? ← Klart de kan. Men de har jo ikke statistikken på sin side. Folk som gifter seg tidlig blir oftere skilt enn folk som gifter seg sent.
Gjest Bodillen Skrevet 5. januar 2006 #28 Skrevet 5. januar 2006 Hvis man likevel skiller seg, har det vel ikke noe å si om man "holdt ut" i 2 eller 10 år? Jeg syns ikke det er så prisverdig å holde ut for enhver pris (spesielt ikke hvis man holder ut fordi man er redd for fordømmelse..) ← Jeg synes det er viktig å se litt på hva ekteskapet som institusjon egentlig betyr for mennesker i dag. Jeg har vært vitne til endel skillsmisser, både nødvendige og "lettvinte". De eg oppfatter som nødvendige er der hvor man har forsøkt å få til ekteskapet over tid. Man har innsett at både livet og kjærligheten går i bølgedaler, forsøkt å leve etter det, men likevel funnet ut at man ikke greier å gjøre tilværelsen bra for hverandre. Ellers skal man selvfølgelig ikke leve sammen med et menneske som trakasserer en fysisk eller psykisk, er utro eller på annen måte gjør samlivet umulig. De "lettvinte", som jeg oppfatter det, er de som går fra hverandre fordi de f.eks kjeder seg i hverandres selskap, de er ikke lenger "beruset av følelser", de har "vokst fra hverandre" osv. De orker ikke innse at livet ikke er en dans på roser, de velger minste motstands vei. De gidder ikke engang forsøke familierådgivning, for de har allerede bestemt seg for at "dette gidder de ikke lenger". Kanskje burde spørsmålet snus litt på? "Er det for lettvint å gifte seg i dag?"
Gjest barne- og familiemedister Skrevet 5. januar 2006 #29 Skrevet 5. januar 2006 Klart de kan. Men de har jo ikke statistikken på sin side. Folk som gifter seg tidlig blir oftere skilt enn folk som gifter seg sent. ← Jeg ser likevel ikke helt for meg hvordan statistikk skal være et godt argument overfor et par på 23 som ønsker å gifte seg. Vent fire år, kjære barn - da er det 4 % mindre sjanse for at dere skiller dere. Se her, på http://www.ssb.no
Gjest Melk Skrevet 5. januar 2006 #30 Skrevet 5. januar 2006 Jeg ser likevel ikke helt for meg hvordan statistikk skal være et godt argument overfor et par på 23 som ønsker å gifte seg. Vent fire år, kjære barn - da er det 4 % mindre sjanse for at dere skiller dere. Se her, på http://www.ssb.no ← Har ikke sagt det er et godt argument. Jeg sa det er større sjanse for å bli skilt, hvilket det faktisk er. Akkurat som at svært få ender opp med kjæresten de hadde på ungdomsskolen. Og det er også stor forskjell på å være 18-19 og 23 for mange.
Gjest barne- og familiemedister Skrevet 5. januar 2006 #31 Skrevet 5. januar 2006 Da tenker jeg at de er et produkt av den elendige tida de lever i... De tar ingenting på alvor, de eier ikke moral, de bukker under ved den minste motgang, de er bortskjemte, de velger alltid minste motstands vei. Også håper jeg de en gang, når de får noen år på baken, at de likevel kan bli voksne menneker som er stand til å reflektere fornuftig over samfunnet og seg selv og egen situasjon... ← Jeg synes det er viktig å se litt på hva ekteskapet som institusjon egentlig betyr for mennesker i dag. Jeg har vært vitne til endel skillsmisser, både nødvendige og "lettvinte". De eg oppfatter som nødvendige er der hvor man har forsøkt å få til ekteskapet over tid. Man har innsett at både livet og kjærligheten går i bølgedaler, forsøkt å leve etter det, men likevel funnet ut at man ikke greier å gjøre tilværelsen bra for hverandre. Ellers skal man selvfølgelig ikke leve sammen med et menneske som trakasserer en fysisk eller psykisk, er utro eller på annen måte gjør samlivet umulig. De "lettvinte", som jeg oppfatter det, er de som går fra hverandre fordi de f.eks kjeder seg i hverandres selskap, de er ikke lenger "beruset av følelser", de har "vokst fra hverandre" osv. De orker ikke innse at livet ikke er en dans på roser, de velger minste motstands vei. De gidder ikke engang forsøke familierådgivning, for de har allerede bestemt seg for at "dette gidder de ikke lenger". Kanskje burde spørsmålet snus litt på? "Er det for lettvint å gifte seg i dag?" ← To litt forskjellige innfallsvinkler... Velg selv hvilket av innleggene du står fast ved.
Gjest Embla s Skrevet 5. januar 2006 #32 Skrevet 5. januar 2006 De "lettvinte", som jeg oppfatter det, er de som går fra hverandre fordi de f.eks kjeder seg i hverandres selskap, de er ikke lenger "beruset av følelser", de har "vokst fra hverandre" osv. De orker ikke innse at livet ikke er en dans på roser, de velger minste motstands vei. De gidder ikke engang forsøke familierådgivning, for de har allerede bestemt seg for at "dette gidder de ikke lenger". Kanskje burde spørsmålet snus litt på? "Er det for lettvint å gifte seg i dag?" ← Hvordan vet du at de "lettvinte" skilsmissene virkelig er så lettvinte som du tror? Det er ikke alle som orker brette ut hva som egentlig foregår. Har du disse holdningene i fht folk som flytter fra hverandre etter å ha vært samboere også? Eller er det ikke så nøye bare de ikke har papir på at de er gift?
Gjest barne- og familiemedister Skrevet 5. januar 2006 #33 Skrevet 5. januar 2006 Har ikke sagt det er et godt argument. Jeg sa det er større sjanse for å bli skilt, hvilket det faktisk er. Akkurat som at svært få ender opp med kjæresten de hadde på ungdomsskolen. Og det er også stor forskjell på å være 18-19 og 23 for mange. ← Vi er som vanlig enige; fakta er lite diskutable.
Leo Skrevet 5. januar 2006 #34 Skrevet 5. januar 2006 Seriemonogamiet ser ut til å ha kommet for å bli, så jeg tenker ikke så mye over om folk har vært samboere eller gift uansett hvor gamle de måtte være. Selv er jeg skilt to ganger og jeg må si det overrasker meg en smule at folk som ikke en gang aner hvem jeg er vet så mye om både hvorfor jeg har giftet meg og hvorfor jeg har valgt å avslutte ekteskapet... Kommer til å gifte meg igjen ganske snart, siden skilsmisser både er enkle og morsomme
Gjest barne- og familiemedister Skrevet 5. januar 2006 #35 Skrevet 5. januar 2006 Er du modell i tillegg, Leo?
Leo Skrevet 5. januar 2006 #36 Skrevet 5. januar 2006 Er du modell i tillegg, Leo? ← Nei, tenkte bare jeg skulle ta opp konkurransen med Elizabeth Taylor. Viktig å ha mål her i livet, vet du
Gjest Embla s Skrevet 5. januar 2006 #38 Skrevet 5. januar 2006 Kommer til å gifte meg igjen ganske snart, siden skilsmisser både er enkle og morsomme ←
Gjest Gjest Skrevet 5. januar 2006 #39 Skrevet 5. januar 2006 Seriemonogamiet ser ut til å ha kommet for å bli, så jeg tenker ikke så mye over om folk har vært samboere eller gift uansett hvor gamle de måtte være. Selv er jeg skilt to ganger og jeg må si det overrasker meg en smule at folk som ikke en gang aner hvem jeg er vet så mye om både hvorfor jeg har giftet meg og hvorfor jeg har valgt å avslutte ekteskapet... Kommer til å gifte meg igjen ganske snart, siden skilsmisser både er enkle og morsomme ←
Orestes Skrevet 5. januar 2006 #40 Skrevet 5. januar 2006 Hva er dine første tanker i møtet med noen som er separert eller skilt i en alder av 25? ← Siden jeg selv var både gift og skilt i ung alder, og uten at det var snakk om minste motstands vei, manglende evne til å takle motgang eller denslags, så tenker jeg egentlig ikke annet at det rett og slett ikke funket for dem. Enkelt og greit. Årsakene bak deres valg vet jeg ingenting om, og jeg gidder ikke spekulere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå