Gjest Pecado Skrevet 5. januar 2006 #1 Skrevet 5. januar 2006 Hva er dine første tanker i møtet med noen som er separert eller skilt i en alder av 25?
Gjest Gjest Skrevet 5. januar 2006 #2 Skrevet 5. januar 2006 Vel, du spør, så du skal få ærlig svar.. Da tenker jeg "umodne jyplinger som har null peiling. Amatører, som ikke har forstått så veldig mye. Stakkars barn / bra de ikke har barn. Hvorfor gadd de gifte seg så unge, hva er poenget med det?" Får håpe de har lært noe viktig til neste gang de er så dumme og gifter seg.
Gjest Bellatrix Skrevet 5. januar 2006 #3 Skrevet 5. januar 2006 Da tenker jeg at de har vært unge når de giftet seg, og så har det ikke gått sånn somn de håpet.
Gjest Gjest Skrevet 5. januar 2006 #4 Skrevet 5. januar 2006 Det er faktisk mange unge som sliter i forholdet, og som ser på det å gifte seg som "et siste forsøk"... Så oppdager de at det ikke funker selv om de er gift, og da skiller de seg...
Rusket Skrevet 5. januar 2006 #5 Skrevet 5. januar 2006 Helt ærlig, jeg syns kanskje de giftet seg litt for tidlig. Mange er kjærester/samboere og går fra hverandre, og det er egentlig ikke noe bedre det, men det er noe med det at de har tatt det skrittet å gifte seg. Noen ser kanskje litt for lett på dette med giftermål og skilsmisse og gir litt for lett opp rett og slett. Skulle vært mer som i katolismen, at man må søke om skilsmisse og at det er litt mer komplisert å skille seg.
Gjest Bodillen Skrevet 5. januar 2006 #6 Skrevet 5. januar 2006 Da tenker jeg at de er et produkt av den elendige tida de lever i... De tar ingenting på alvor, de eier ikke moral, de bukker under ved den minste motgang, de er bortskjemte, de velger alltid minste motstands vei. Også håper jeg de en gang, når de får noen år på baken, at de likevel kan bli voksne menneker som er stand til å reflektere fornuftig over samfunnet og seg selv og egen situasjon...
strilen Skrevet 5. januar 2006 #7 Skrevet 5. januar 2006 Da tenker jeg, oppsan her gjorde de en feil. Og det er meneskelig å feile !! Hvorfor kan ikke 20 åringer gå i samme fellen som 40 åringer? Det er ikke lengden på ekteskapet som teller, men kvaliteten på det.
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 5. januar 2006 #8 Skrevet 5. januar 2006 Hvorfor kan ikke 20 åringer gå i samme fellen som 40 åringer?← Utrolig bra sagt. Om ikke annet, så burde det da være mer "forståelig" at man blir skilt i ung alder enn senere, når man "bør vite bedre"?
Gjest Embla s Skrevet 5. januar 2006 #9 Skrevet 5. januar 2006 Er det så veldig mye dårligere å skille seg som 25 åring enn som 35 åring? Trodde ærlig talt vi var kommet lenger.. Utenforstående har ikke peiling på hva som foregår innenfor hjemmets fire vegger. Jeg regner med at de færreste syns det er stas å skille seg, og syns ærlig talt ikke at andre skal behøve forsvare sine livsvalg ovenfor meg.
Gjest barne- og familiemedister Skrevet 5. januar 2006 #10 Skrevet 5. januar 2006 Jeg tenker at det er bra at de tok konsekvensen av at ekteskapet ikke fungerte. Kanskje de til og med skilte seg før de fikk et barn som skulle "redde" forholdet, slik mange nyskilte 40-åringer har opplevd etter 15 nye år i et på gode dager middelmådig ekteskap.
Gjest Varg-Menja Skrevet 5. januar 2006 #11 Skrevet 5. januar 2006 Jeg tenker ikke noe annerledes enn om jeg møter folk på 35 som er skilt. At forholdet deres ikke fungerte og det er uansett ikke min sak å spekulere på hvorfor.
Gjest Embla s Skrevet 5. januar 2006 #12 Skrevet 5. januar 2006 Jeg tenker at det er bra at de tok konsekvensen av at ekteskapet ikke fungerte. Kanskje de til og med skilte seg før de fikk et barn som skulle "redde" forholdet, slik mange nyskilte 40-åringer har opplevd etter 15 nye år i et på gode dager middelmådig ekteskap. ← Klokt sagt!
Gjest barne- og familiemedister Skrevet 5. januar 2006 #13 Skrevet 5. januar 2006 Klokt sagt! ← Ja, jeg ble positivt overrasket selv da jeg leste det igjen.
Gjest Embla s Skrevet 5. januar 2006 #14 Skrevet 5. januar 2006 Ja, jeg ble positivt overrasket selv da jeg leste det igjen. ← Herlig!
Gjest Melk Skrevet 5. januar 2006 #15 Skrevet 5. januar 2006 Helt ærlig: den ene gangen jeg møtte en som var skilt i en alder av 23 (med et barn på noen måneder), så tenkte jeg at her gikk det litt fort i svingene. Men det tenkte jeg i kirken også. Som hun sa mht hvorfor hun giftet seg så tidlig (både i alder og mht lengde på forholdet) i etterkant: "Du vet hvordan det er Melk, når man er 19 år og dødsforelska!!" Ja det vet jeg hvordan er. Men jeg giftet meg ikke av den grunn.
Gjest Gjest Skrevet 5. januar 2006 #16 Skrevet 5. januar 2006 Jeg var 24 da jeg giftet meg og 29 da jeg skilte meg. Det var gjennomtenkt og ment å vare i "gode og onde dager". Dessverre ble det så mange onde dager at jeg ikke orket mer. Og det var ikke noe overilt eller lite gjennomtenkt - vi hadde vært samboere i flere år, men mennesker forandrer seg og dessverre kunne vi like lite som andre se hva fremtiden ville bringe. Greit å si i etterkant at selvfølgelig skulle vi ikke giftet oss - egentlig hadde det beste vært om vi bare gikk videre i stede for å stoppe opp da vi traff hverandre - men man vet ikke på forhånd det man ser i ettertid. Og, egentlig syns jeg ikke det er noe verre å være skilt som ung enn å ha en fortid av mange samboerforhold, snarere tvert imot... Og, Rusket, det er ikke lett å skille seg. Det er en prosess som tar minst ett år såsant ikke særskilte grunner som vold eller lignende gir deg skilsmisse på dagen. Ikke er det særlig morsomt heller så jeg vil slettes ikke kalle det for lettvindt!
Gjest Bodillen Skrevet 5. januar 2006 #17 Skrevet 5. januar 2006 Da tenker jeg, oppsan her gjorde de en feil. Og det er meneskelig å feile !! Hvorfor kan ikke 20 åringer gå i samme fellen som 40 åringer? Det er ikke lengden på ekteskapet som teller, men kvaliteten på det. ← Men disse 40-åringene har da formodentlig et noe lengre ekteskap bak seg før går hver til sitt...??
Gjest barne- og familiemedister Skrevet 5. januar 2006 #18 Skrevet 5. januar 2006 Men disse 40-åringene har da formodentlig et noe lengre ekteskap bak seg før går hver til sitt...?? ← Leste du den nederste setningen i innlegget du siterte..? Eller er lengden på ekteskap viktigere enn kvaliteten, etter din mening?
Gjest Bodillen Skrevet 5. januar 2006 #19 Skrevet 5. januar 2006 Er det så veldig mye dårligere å skille seg som 25 åring enn som 35 åring? Trodde ærlig talt vi var kommet lenger.. Utenforstående har ikke peiling på hva som foregår innenfor hjemmets fire vegger. Jeg regner med at de færreste syns det er stas å skille seg, og syns ærlig talt ikke at andre skal behøve forsvare sine livsvalg ovenfor meg. ← Trådstarter lurte på hva vi tenkte når vi møtte nyskilte 25-åringer. Det man da formidler, er det som først slår en, og ikke historien om det unge paret man kjenner som gikk fra hverandre pga helt konkrete problemstillinger....
Gjest Embla s Skrevet 5. januar 2006 #20 Skrevet 5. januar 2006 Men disse 40-åringene har da formodentlig et noe lengre ekteskap bak seg før går hver til sitt...?? ← Hvis man likevel skiller seg, har det vel ikke noe å si om man "holdt ut" i 2 eller 10 år? Jeg syns ikke det er så prisverdig å holde ut for enhver pris (spesielt ikke hvis man holder ut fordi man er redd for fordømmelse..)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå