Hvor "hardt" snakker du til din smårolling?

[AnonymBruker]

Jeg anser meg egentlig som en nær og snill mamma, veldig opptatt av tilknytning, gått på cos kurs osv. Men når min viljesterke snart 2-åring gjør ting hun ikke får lov til mange ganger på rad så blir jeg litt streng i stemmen... hun kan f.eks. drikke veldig mye av badevannet, det tar altså ikke slutt. Hun blir helt desperat etter å drikke masse av det. Og da sier jeg at hun ikke får lov til det. Jeg kan etterhvert si "nei, ikke drikke vannet" på en bestemt/streng måte, og samtidig fjerne leken hun drikker fra/fjerne hodet hennes fra vannet. Men føler at det er veldig upedagogisk... hun kan bli sint og veldig frustrert på meg da, og da forklarer jeg hva hun føler og har en mildere stemme. Men i det hun prøver å drikke igjen, så kommer den strenge stemmen min fram igjen. Jeg prøver også å si noe om at "mamma ble streng" osv. Jeg roper jo så klart ikke og blir ikke sint, men jeg blir av og til så irritert at det er vanskelig at ikke strengestemmen kommer fram, og merker at jeg blir litt mer brå i bevegelsene også, fordi jeg blir så irritert.

Er jeg skikkelig upedagogisk da? 

Jeg føler ikke jeg har noen problemer med å holde på grenser, er tvertimot redd for at jeg blir for streng og lite god... jeg føler at jeg er mer god som forelder ellers liksom 

Anonymkode: 9a36e...885

[AnonymBruker]

Du må huske at dette barnet skal vokse opp og møte verden på utsiden av dine fire vegger, ts.

Anonymkode: ef3d2...560

[Misanthropis]

Så lenge du er bevisst på deg selv, dine triggere, og det foregår slik du beskriver vil jeg so du er helt innafor. Vi har alle følelser, barnet skal tåle alle også.

så må vi bare stå i, og tåle alle barnets følelser, og ikke forvente mer av de enn de faktisk kan prestere. Det er fort gjort å snakke for mye, forklare, og ikke bare la de være sure og sinte, men gjennomføre likevel.

mye kjærlighet i å bare være rolig men tydelig og bestemt.

[AnonymBruker]

Jeg har måttet rope høyt til min da 2-4 åring som i dusjen til tider ble så hysterisk sint at det ble farlig for ham.

Han hatet å vaske hår uansett triks og metoder (selv med svømmebriller), så avogtil måtte jeg rope «nå må du roe deg».

Fyren kunne jo smadret huet i badegulv- og vegger med den krigsdansen inni der. Stod (dvs føk overalt) der og brølte og ble rene gorillaen. 
 

 

Anonymkode: 40c15...c94

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er for streng TS.. Jeg har en «daglig streng» stemme, og en streng stemme for virkelig farlige situasjoner. Når jeg har min «daglig streng» passer jeg heller på hvordan jeg ordlegger meg. Jeg sier heller «Jeg vil ikke at du gjør xxx» i stedet for «Ikke gjør xxx». Setter meg ned og forklarer i etterkant om nødvendig, det kommer an på situasjonen, og validerer følelser, skuffelse etc. Kommer det en beskjed fra meg om noe hun ikke har lov til, så er grensen satt og det skal ikke mange beskjedene til før det blir konsekvenser. Altså, vi snakker om konsekvensene. Eksempelvis: «Jeg vil ikke at du klatrer opp på stolen din og hopper. Du kan falle ned og det kan gjøre vondt. Dersom du fortsetter må jeg ta den vekk, det er en konsekvens»

Dette med hvordan jeg ordlegger med har med barnets selvfølelse å gjøre. Leste det i en bok og hørde det i en podcast. Mitt eldste barn er snart tre år. 

Anonymkode: 31fe7...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg synes ikke du er for streng TS.. Jeg har en «daglig streng» stemme, og en streng stemme for virkelig farlige situasjoner. Når jeg har min «daglig streng» passer jeg heller på hvordan jeg ordlegger meg. Jeg sier heller «Jeg vil ikke at du gjør xxx» i stedet for «Ikke gjør xxx». Setter meg ned og forklarer i etterkant om nødvendig, det kommer an på situasjonen, og validerer følelser, skuffelse etc. Kommer det en beskjed fra meg om noe hun ikke har lov til, så er grensen satt og det skal ikke mange beskjedene til før det blir konsekvenser. Altså, vi snakker om konsekvensene. Eksempelvis: «Jeg vil ikke at du klatrer opp på stolen din og hopper. Du kan falle ned og det kan gjøre vondt. Dersom du fortsetter må jeg ta den vekk, det er en konsekvens»

Dette med hvordan jeg ordlegger med har med barnets selvfølelse å gjøre. Leste det i en bok og hørde det i en podcast. Mitt eldste barn er snart tre år. 

Anonymkode: 31fe7...533

Hmmm

Jeg forteller heller barnet mitt hva jeg vil

 

Jeg vil at du sitter ordentlig på stolen din.

Anonymkode: 4a99d...c4f

[AnonymBruker]

Ts, du og de som deg er grunnen til alle skjøre unger som vokser opp i dag......

Anonymkode: 59aff...393

[AnonymBruker]

Altså, jeg har en streng stemme som jeg bruker. Det er jo helt naturlig. Det er jo ikke roping og skriking, men jeg duller ikke med en unge som river i gardin/klorer veggen/slår klosser i bordet (og vet det ikke er lov).

Ungene vi oppdrar skal jo passe inn i samfunnet når de vokser opp. De må tåle at noen snakker strengt innimellom, og at dårlig oppførsel har en konsekvens.

Anonymkode: fda80...de6

[AnonymBruker]

Jeg reagerer nok litt strengt noen ganger, f.eks blir jeg streng hvis hun gjør noe ugreit mot hunden.

Anonymkode: db134...d06

[AnonymBruker]

Altså foreldre er jo også bare mennesker😅 jeg har også en på snart to år som har begynt å tre inn i trassalderen ig tester grenser som bare det. I dag sa jeg til han med sint stemme: «i dag har du vært håpløs i hele dag og mamma er lei!😤», pedagogisk? Nei😅 men er lett å vifte med pekefingeren på KG når man ikke er i situasjonen😜 ingen er perfekte❤️

Anonymkode: 9ad1b...fe5

[RockyRose]

Eg prøvar også å vere pedagogisk, men av og til går det ikkje 😅 2åringen min slo meg med ein leike. 1. "Au, mamma får vondt. Du må vere god". 2. "Au, mamma får vondt. Du får ikkje slå. Då tar eg vekk leiken". 3. "Au, sa eg"! Og tok vekk leiken litt raskare enn planlagt 🙈 Strengestemma kjem litt raskare fram om han slår etter pus feks, for det er det nulltoleranse for om han fortset når eg seier "må vere god". Merka at det som regel hjelp å sei "vere god..." framfor "ikkje lov å slå" for då skal han berre vise at å slå ikkje er lov 🙃

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg anser meg egentlig som en nær og snill mamma, veldig opptatt av tilknytning, gått på cos kurs osv. Men når min viljesterke snart 2-åring gjør ting hun ikke får lov til mange ganger på rad så blir jeg litt streng i stemmen... hun kan f.eks. drikke veldig mye av badevannet, det tar altså ikke slutt. Hun blir helt desperat etter å drikke masse av det. Og da sier jeg at hun ikke får lov til det. Jeg kan etterhvert si "nei, ikke drikke vannet" på en bestemt/streng måte, og samtidig fjerne leken hun drikker fra/fjerne hodet hennes fra vannet. Men føler at det er veldig upedagogisk... hun kan bli sint og veldig frustrert på meg da, og da forklarer jeg hva hun føler og har en mildere stemme. Men i det hun prøver å drikke igjen, så kommer den strenge stemmen min fram igjen. Jeg prøver også å si noe om at "mamma ble streng" osv. Jeg roper jo så klart ikke og blir ikke sint, men jeg blir av og til så irritert at det er vanskelig at ikke strengestemmen kommer fram, og merker at jeg blir litt mer brå i bevegelsene også, fordi jeg blir så irritert.

Er jeg skikkelig upedagogisk da? 

Jeg føler ikke jeg har noen problemer med å holde på grenser, er tvertimot redd for at jeg blir for streng og lite god... jeg føler at jeg er mer god som forelder ellers liksom 

Anonymkode: 9a36e...885

Sier du hvorfor du setter grensene som du gjør? F.eks « Ikke drikke vannet, det er møkkete og du får vondt i magen, se her, du kan heller helle vannet i den bøtta her sånn» . Barn trenger å lære hvorfor og få alternativer som er bedre.

Anonymkode: 0ab1f...141

[frøkna]

Du virker jo veldig reflektert over det, og så lenge du beholder roen når du blir irritert i stemmen går det nok fint. 

[Gjest WhisperingWind]

Jeg er streng som f der jeg må. Visse kamper får ungen ikke vinne. Tannpuss etc. 

Andre ting som er mindre viktig inngår vi kompromiss. Ser ikke helt problemet med å drikke badevann. Om det er såpe så vil ungen selv innse kjapt at det ikke er særlig godt å drikke. Evt ikke ha såpe i vannet. 

[Den Sagnomsuste]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg anser meg egentlig som en nær og snill mamma, veldig opptatt av tilknytning, gått på cos kurs osv. Men når min viljesterke snart 2-åring gjør ting hun ikke får lov til mange ganger på rad så blir jeg litt streng i stemmen... hun kan f.eks. drikke veldig mye av badevannet, det tar altså ikke slutt. Hun blir helt desperat etter å drikke masse av det. Og da sier jeg at hun ikke får lov til det. Jeg kan etterhvert si "nei, ikke drikke vannet" på en bestemt/streng måte, og samtidig fjerne leken hun drikker fra/fjerne hodet hennes fra vannet. Men føler at det er veldig upedagogisk... hun kan bli sint og veldig frustrert på meg da, og da forklarer jeg hva hun føler og har en mildere stemme. Men i det hun prøver å drikke igjen, så kommer den strenge stemmen min fram igjen. Jeg prøver også å si noe om at "mamma ble streng" osv. Jeg roper jo så klart ikke og blir ikke sint, men jeg blir av og til så irritert at det er vanskelig at ikke strengestemmen kommer fram, og merker at jeg blir litt mer brå i bevegelsene også, fordi jeg blir så irritert.

Er jeg skikkelig upedagogisk da? 

Jeg føler ikke jeg har noen problemer med å holde på grenser, er tvertimot redd for at jeg blir for streng og lite god... jeg føler at jeg er mer god som forelder ellers liksom 

Anonymkode: 9a36e...885

Når jeg leser innlegget ditt tenker jeg to ting: 1. hvorfor drikker hun egentlig badevannet sitt? Er det noe som mangler i kostholdet som gjør henne så oppsatt på å drikke badevann? Dette er altså er biokjemisk spørsmål. 
Nummer 2: Hva kan du eventuelt gjøre utover å kjefte? Mulige svar: du kan avbryte aktiviteten. I dette tilfellet vil det bety å avbryte badingen. Da kan man advare, ikke true, om at badet tar slutt dersom barnet ikke slutter å innta badevann i store kvanta. Typ: (- dersom du ikke klarer å bade uten å drikke badevann må mamma tømme badekaret, og badingen er over). 
Det å ta barnet ut av en situasjon hvor det ennå ikke har evnen til selv å opptre adekvat er veldig pedagogisk og standard prosedyre i barnehager. 
 

Til sist: hvor alvorlig er egentlig dette? Altså, badevann er såklart usunt i store mengder, men det er da tross alt bare badevann. Verden går ikke under om barnet drikker en liter kler to. 
Poeng: reaksjon må stå i stil til alvorlighetsgrad.

Endret 5. mai 2023 av Den Sagnomsuste

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts, du og de som deg er grunnen til alle skjøre unger som vokser opp i dag......

Anonymkode: 59aff...393

Forsking viser at det er nettopp barna som blir skreket til og kjeftet på som blir skjøre.

Barna som blir snakket til med respekt, får logiske konsekvenser og får bekreftet følelsene sine er de som gjør det best i voksenlivet. 

Svar som det du kommer med er bare foreldre som er for late til å endre egen atferd, og/eller prøver å unnskylde sin egen oppførsel for å selv føle seg bedre.

Anonymkode: 55629...31c

[AnonymBruker]

Ts;

2 åringen min drikker også badevann til tider. Jeg tilbyr heller kaldt vann fra vasken, og forklarer at badevannet er full av såpe/skittent.  Funker som regel å "bytte" på denne måten hos oss.

Anonymkode: 55629...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Forsking viser at det er nettopp barna som blir skreket til og kjeftet på som blir skjøre.

Barna som blir snakket til med respekt, får logiske konsekvenser og får bekreftet følelsene sine er de som gjør det best i voksenlivet. 

Svar som det du kommer med er bare foreldre som er for late til å endre egen atferd, og/eller prøver å unnskylde sin egen oppførsel for å selv føle seg bedre.

Anonymkode: 55629...31c

Hvor har jeg sagt at barna skal skrikes og kjeftes på? TS tør såvidt bli litt streng i stemmer, DET jeg reagerer på. Slutt å legg til meninger som ikke er der. 

Anonymkode: 59aff...393

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er for streng. 

Her var det enkelt, drikker du badevannet får du ikke bade. Da er det opp, og vi må dusje istede. For badevann er fullt av skitt og såpe og da kan man få vondt i magen. Ferdig snakka. 

 

Anonymkode: 387da...f21