Graviditet gjør meg til en dårlig forelder.

[AnonymBruker]

Er det egentlig verdt å få nummeret to eller tre, når en ikke strekker til som gravid grunner kvalme, oppkast, insomnia, bekkenløsning mm. 

Føler jeg ikke klarer å følge opp slik jeg har pleid. Orker ikke timesvis ute i helgene, langte turer, aktiviteter osv. 

Har en samboer som er fantastisk og tar det meste, men jeg føler at mitt bånd med barnet blir ødelagt når far blir hovedpersonen i livet.

 

Anonymkode: 058de...13a

[AnonymBruker]

Da finner du andre aktiviteter som passer til situasjonen du er i nå. Far få ta seg av de lange turene. Du kan fks sitte i en stol i hagen og se på barnet hoppe på trampoline? Eller male sammen ved kjøkkenbordet? Se en film sammen. Tilpass til hva du klarer☺️

Anonymkode: 2df54...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Da finner du andre aktiviteter som passer til situasjonen du er i nå. Far få ta seg av de lange turene. Du kan fks sitte i en stol i hagen og se på barnet hoppe på trampoline? Eller male sammen ved kjøkkenbordet? Se en film sammen. Tilpass til hva du klarer☺️

Anonymkode: 2df54...07e

Føler ikke at det holder. 

Jeg sover også mye og ligger konstant med en bøtte. 

Er veldig begrenset hva jeg klarer.  

Svikter nå første ungen. Sikkert ikke verdt det engang.  

Anonymkode: 058de...13a

[AnonymBruker]

Siden det er midlertidlig og du har en god mann som stiller opp så vil jeg absolutt si at det er verdt det:) 

Har selv tre barn, og med nr 3 og en svært aktiv 1-1.5 åring så var det veldig tøft, men mannen gjorde at han kunne for at det skulle gå bra, og det gjorde det også. 

 

Anonymkode: cd4a4...866

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke verdt at barnet mister mamma fordi man absolutt skal følge a4 livet med to unger. Er ikke sikkert ungene går overens en gang. 

Anonymkode: 76040...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, det er ikke verdt at barnet mister mamma fordi man absolutt skal følge a4 livet med to unger. Er ikke sikkert ungene går overens en gang. 

Anonymkode: 76040...074

Ja man får sikkert et frydefylt liv om man skal tenke det værste om alt 🙄

 

Til Ts:

Er/var i litt samme situasjon. Kvalmen/oppkast har gitt seg hos meg nå i 2 trimester, men jeg har ikke sjans til å holde følge med 2 åringen pga bekkenløsning. Sliter også å komme meg opp fra gulvet, og rett slett bevege meg i annet enn sneglefart.

Men det er midlertidig. Selv har jeg et veldig godt forhold til mine søsken i voksen alder. Og er det sjans for at barnet mitt skal få samme forhold til sitt kommende søsken så er det verdt det. Når vi foreldre en dag går bort, så står ikke barnet vårt alene om å begrave oss/rydde igjennom huset. 
 

Når man er veldig plaget med kvalme + masse hormoner, så er det ikke lett å være positiv. Det vet jeg så alt for godt. Håper den gir seg snart for deg ❤️ Bekkenløsningen gir seg nok ikke før du har født.

Anonymkode: 2c238...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei, det er ikke verdt at barnet mister mamma fordi man absolutt skal følge a4 livet med to unger. Er ikke sikkert ungene går overens en gang. 

Anonymkode: 76040...074

Litt sent å si det nå når jeg er over 12 uker da. 

Og barnet mister meg jo ikke. Jeg er jo her, jeg er bare redusert. 

Jeg får heller ikke barn for å gi barnet jeg har søsken. 

Anonymkode: 058de...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Litt sent å si det nå når jeg er over 12 uker da. 

Og barnet mister meg jo ikke. Jeg er jo her, jeg er bare redusert. 

Jeg får heller ikke barn for å gi barnet jeg har søsken. 

Anonymkode: 058de...13a

Kunne kanskje tenkt på det litt før da. Å ha en mamma som ikke orker i 9 mnd er bare egoistisk. 

Anonymkode: 76040...074

[Rotemor]

Ikke hør på den AB- brukeren som troller.

Dette er bare en fase. Du har helt sikkert omsorg i deg og det er det eneste du trenger.

Barnet ditt kommer ikke til å huske dette engang! Du blir ikke stemplet for all tid.

 

[AnonymBruker]

Må starte med å si at jeg skjønner veldig godt tankene dine. Har hatt akkurat samme tanker selv. Når det er sagt, så har det så absolutt vært verdt det! 

Men førstemann var jeg i storform i svangerskapet. Studerte, jobbet, trente og var aktiv uten problem, sett bort fra litt småkvalme i første trimester og milde bekkenplager. Ble derfor veldig i sjokk da jeg ble gravid med andremann og ble liggende rett ut med oppkast, kvalme, svimmelhet, trøtthet, bekkensmerter fra uke 5. Jeg strevde veldig med dårlig samvittighet overfor både mann og barn. Følte meg verdiløs og mislykket. Var dårlig frem til fødsel, men i siste trimester hadde jeg gode dager innimellom (heldigvis). 

Da vi bestemte oss for tredjemann var det ikke en lett avgjørelse for vi visste det var en sjanse for at jeg skulle bli dårlig igjen. Vi visste at vi begge ville kjenne et savn etter tredjemann hvis vi ikke gikk for det, så vi kjørte på. Jeg er nå i uke 32 med tredjemann, har to barn på hhv 6 og 2 og har vært enda dårligere denne gangen… nå som sist kjenner jeg på mye av de samme følelsene, men jeg håndterer det mye bedre. Mannen min er fantastisk og gjør alt han må og mer til for at både jeg og barna skal ha det best mulig. Eldste har hatt litt reaksjoner på at jeg er så dårlig, det hadde han forrige svangerskap også. Vi vet heldigvis at det går over og det er ikke lenge igjen nå ❤️

Vi kontaktet det lokale familiesenteret og fikk gode samtaler med ei dame der. Luftet litt tanker, fått bekreftelse på at vi gjør det beste vi kan ut fra situasjonen og fått tips til hvordan håndtere alles følelser oppi det hele. 

Anonymkode: 19133...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Kunne kanskje tenkt på det litt før da. Å ha en mamma som ikke orker i 9 mnd er bare egoistisk. 

Anonymkode: 76040...074

Slutt da 🙄

Anonymkode: fa70d...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kunne kanskje tenkt på det litt før da. Å ha en mamma som ikke orker i 9 mnd er bare egoistisk. 

Anonymkode: 76040...074

Det er jo absolutt ikke satt at det blir slik i 9 måneder. Ofte er vel første trimester værst. 

Hva tenker du er en god løsning da, bortsett fra tidsmaskin som du allerede har påpekt. Vet desverre ikke av noen med tidsmaskin i mitt område så vil gjerne høre hva du tenker ville vært en god realistisk løsning. 

 

Anonymkode: 058de...13a

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 time siden):

Ikke hør på den AB- brukeren som troller.

Dette er bare en fase. Du har helt sikkert omsorg i deg og det er det eneste du trenger.

Barnet ditt kommer ikke til å huske dette engang! Du blir ikke stemplet for all tid.

 

Ikke noe problem med ab brukeren. Ingen som klarer å si noe i nærheten av så forferdelig som det jeg sier til meg selv gjennom dårlig samvittighet uansett. 

Ab når ikke litt opp på listen over sårende utsagn engang. 

Anonymkode: 058de...13a

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke noe problem med ab brukeren. Ingen som klarer å si noe i nærheten av så forferdelig som det jeg sier til meg selv gjennom dårlig samvittighet uansett. 

Ab når ikke litt opp på listen over sårende utsagn engang. 

Anonymkode: 058de...13a

Du er altfor hard mot deg selv. Din egen verste fiende. Du har planer og ambisjoner som ikke passer tilværelsen. Alle blir syke iblant. Mange blir kronisk syke. Du er midlertidig satt ut av spill. Du trenger et videre perspektiv på tilværelsen fremfor å dynke deg i selvmedlidenhet.

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 minutt siden):

Du er altfor hard mot deg selv. Din egen verste fiende. Du har planer og ambisjoner som ikke passer tilværelsen. Alle blir syke iblant. Mange blir kronisk syke. Du er midlertidig satt ut av spill. Du trenger et videre perspektiv på tilværelsen fremfor å dynke deg i selvmedlidenhet.

Ja du har helt rett i det. Synes bare det virker umulig å snu tankesettet. Tidligere har jeg pleid å trene mye for å bedre humøret men nå klarer jeg jo ikke det heller.

Anonymkode: 058de...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Føler ikke at det holder. 

Jeg sover også mye og ligger konstant med en bøtte. 

Er veldig begrenset hva jeg klarer.  

Svikter nå første ungen. Sikkert ikke verdt det engang.  

Anonymkode: 058de...13a

Det du får til er mer en nok🥰 Om det så er 10 minutter sammen i senga før leggetid så er de 10 minuttene det barnet tar med seg😊

Anonymkode: 2df54...07e