Føler du at du har lykkes i livet?

[AnonymBruker]

Er du fornøyd så langt?

 

 

Selv har jeg hatt en fin oppvekst på 80-og 90-tallet, hatt et par kjærester. Giftet meg, fått tre barn og reist mye.

Føler meg godt fornøyd.

(Det har selvsagt vært dårlige erfaringer innimellom alt også)

 

Anonymkode: 71d2d...cd1

[AnonymBruker]

Nei. Slitt mye psykisk, bare valgt dårlige menn, fikk barn og ble enda verre psykisk. Er singel, synes livet alene med barn er uoverkommelig hardt. Ensom og fanget i et liv jeg aldri ønsket meg. 

Anonymkode: 4e49c...58a

[AnonymBruker]

Har hatt det ganske lett i livet og oppnådd det meste innen utdanning, karriere og bolig. Men har mislyktes på den ene arenaen som betyr mest. Jeg sliter med å få dame og er på grunn av det dypt deprimert. Derfor anser jeg meg som mislykket. 

Anonymkode: 78bc2...661

[AnonymBruker]

De første 45 år av livet mitt var tunge, men nå, de siste 10 har vært perfekte! Alt har falt på plass og jeg er nøyaktig der jeg ønsker å være. Føler jeg har fått lønn for strevet   Det var verdt å slite i 45 år om dette er belønningen! 

Anonymkode: 2f73f...239

[AnonymBruker]

Nja. Jeg var uheldig med helsen og har derfor ingen utdanning og har aldri vært i arbeid. Men jeg har vært heldig med familie, venner og kjærligheten, så alt i alt er jeg fornøyd og mener jeg lever et godt liv.

Anonymkode: cab04...c38

[AnonymBruker]

Overhodet ikke. Singel, vært i ett forhold som ble slutt i 2008, hatt en ganske ille deltidsjobb i alle år (men ny jobb nylig) som har gitt meg dårlig økonomi, så bosted og forbruk har vært 👎

Har 2-3 venner og flere bekjente om ikke annet. Nok penger på konto til å være ute på byen omtrent hver helg. Det er egentlig det å være ute på byen med venner jeg lever for, men ofte en viss skuffelse.

Anonymkode: 8db5b...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har hatt det ganske lett i livet og oppnådd det meste innen utdanning, karriere og bolig. Men har mislyktes på den ene arenaen som betyr mest. Jeg sliter med å få dame og er på grunn av det dypt deprimert. Derfor anser jeg meg som mislykket. 

Anonymkode: 78bc2...661

Samme her, de materielle tingene jeg eier betyr lite. Svær pølse kan jeg ikke friste damene med, og jeg gjør det dårlig sosialt.

Anonymkode: 92a62...aba

[AnonymBruker]

Nei, jeg har mislyktes. Hadde en utradisjonell, men lykkelig barndom. Ungdoms- og voksenlivet har vært prega av motgang, fiaskoer, depresjoner og stengte dører. Gjorde mitt beste i god tro, men alt gikk galt. Er 37, så håper noe blir bedre før deadlinen jeg har satt til 44.

Anonymkode: 24229...2ea

[AnonymBruker]

Både og - har fått et langt bedre liv enn hva jeg i perioder har sett for meg. Jeg har alltid slitt med følelsene mine. Tror nok jeg er udiagnostisert med et eller annet, har hele livet slitt med angst, depresjoner, katastrofetanker, alvorlige oppturer og nedturer, osv. Jeg er over gjennomsnittet et følelsesmenneske, og dessverre også til tider ganske negativ. 

Men på en eller annen måte kjemper jeg meg frem. Jeg har kjempet HARDT hele livet, og har nå utdanning, ektemann, venner, fast bopæl, lang utdanning, osv. Ting jeg aldri trodde skulle "komme på plass". Jeg har jobbet med meg selv, har oppnådd ting jeg var sikker på at lå utenfor mine muligheter. Så jeg tror inderlig på det å bare ta en dag av gangen. I mine tyngste perioder har jeg alltid tenkte at "jeg holder ut en dag til", og plutselig så er ting veldig mye på plass.

Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, men jeg er klar.

Anonymkode: 752d6...f18

[AnonymBruker]

Nei, totalt mislykket. Grove overgrep og svikt i hele barndommen og til langt opp i 20 årene. Er ufør, barnløs, venneløs og har ikke hatt kjæreste siden jeg var 18 år. Har problemer både fysisk (etter en bilulykke) og psykisk. Ingen håp om å bli frisk verken fysisk eller psykisk. 

Anonymkode: 71064...c99

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg har lyktes i livet ☺️ 39 år, to barn, nyskilt men med ny fantastisk kjæreste. Bachelorgrad og får til arbeidslivet. Men viktigst av alt; har god selvtillit og har det bra med meg selv!

Anonymkode: 74b66...f41

[AnonymBruker]

Ja, føler det og er lykkelig!

Er 27, gift, huseier, har relavant jobb ifht utdanning og snart ferdig med siste graden. God forhold til nærmeste familie og har et par fantastiske bestevenner.

 

 

Anonymkode: b5ec9...743

[AnonymBruker]

Ikke iht drømmer å planet. Ble kronisk syk og ufør. Men jeg føler jeg har lykkes med å skape meg er liv som fungerer ganske så bra for min del, iht mange andre med samme diagnose. Problemfritt er det jo ikke. Men er veldig god på enten å løse problemet på et vis, eller bare akseptere at slik ble det ikke, og kan legge det vekk.  

Anonymkode: bf64a...2cb

[AnonymBruker]

Ja tenker jeg har det, men har alltid trodd at alt skulle gå greit. Hadde en fin oppvekst på 70 tallet med ressurssterke foreldre med høy utdannelse og god økonomi. Reist mye, bodd i utlandet, master grad, gift med tre friske og oppegående barn, begge voksne med million lønninger uten særlig med overtid, bor på landet, har ikke store materielle ønsker så har nå så mye spart opp at vi kunne sluttet å jobbe i dag. Syns fortsatt at vi er utrolig A4 og kjedelige da.

Anonymkode: 6092f...104

[AnonymBruker]

Nei og ja. Jeg ble kronisk syk og ufør, frarøvet utdanningsmuligheter, sosialt liv og mulighet til å drive med hobbyene jeg elsket (sport). Jeg har vært deprimert halve livet pga dette men har det nokså greit i dag og årsaken til det er aksept. Å akseptere at livet ikke ble som ønsket men at det er viktig å se det positive i hver dag fordet

Anonymkode: 37c60...391

[Trolltunge]

Nei og ja. Jeg selv og omgivelsene forventet mye mer av meg angående jobb, inntekter og karriere, men livet skjedde og det ble nødvendig for meg å droppe skikkelig karriere for barnas skyld, fordi far ble svært syk og fraværende da de var små. Det har også vært andre utfordringer som tok altfor mye kapasitet, og mitt liv føltes som å hoppe fra krise til krise i mange år. Det var en lang og mørk tunell å streve i temmelig mange år, som jeg fremdeles kaller helvetesårene, men jeg var heldigvis utstyrt med såpass stahet og pågangsmot at jeg sto på og fortsatte med å tro på lyset i enden av tunellen. Jeg kom dit også, og alt det jeg sto på med årene jeg måtte ofre skikkelig karriere, men da bestemte meg for å klare å sikre meg og barn økonomisk på andre måter, det lønnet seg også. 

Jeg har klart meg godt, trossalt, men jeg kan ikke påstå at jeg lykkes med livet slik jeg trodde det skulle bli. Veien jeg hadde lagt opp til og satt kursen for forsvant liksom for meg. Jeg har likevel klart meg bra på den mer krevende skogsstien jeg måtte lage meg. Den førte også frem til noe bra, og jeg er stolt over hva jeg klarte. 

Noen ganger føler jeg på litt tristhet i forhold til hvordan ting kunne vært og blitt, men så feier jeg det bort og velger å glede meg over at de veldig tunge årene er over, og være stolt over hva jeg klarte å stå i og gå videre fra. Over at jeg aldri ga opp, aldri resignerte av utfordringene, og hvordan det også har ført til resultater og et godt liv. Omsider. På sett og vis er det mer å være stolt av enn om livet hadde gått den veien jeg trodde lå foran meg da jeg var ung. Det hadde vært betydelig enklere. 

Jeg fikk også noen givende og gode år i arbeidslivet før helsa satte slutt for det. Ikke den veldige karrieren jeg hadde sett for meg, men jeg fikk oppleve å være en  ressurs som ble satt pris på, og en følelse av at jeg faktisk hadde i meg å kunne nå langt. En bekreftelse på at det hadde vært mulig, det jeg som ung så for meg, om livet ikke tok så skarpe svinger. Jeg er glad for å ha fått oppleve litt av det. 

Endret 6. mai 2023 av Trolltunge

[AnonymBruker]

NEI!! Da måtte jeg hatt flaks. Og jeg har løftet få fingre for å oppnå det jeg burde.. Så da så.

Anonymkode: f5566...795

[Gjest T-AA]

Ja. Barn, høy lønn, fint hus, den bilen jeg vil ha, god utdanning og flott kone. Kunne ikke hatt det bedre.

[AnonymBruker]

Akkurat nå føles livet bra, har hatt mitt av nedturer men også flere oppturer. 

Jeg er lykkelig nylig singel, nylig fått meg en bra jobb, har en datter, eier hus og bil og lever og gjør som jeg vil. Prøver å få til så mye opplevelser og positive input som jeg kan for både meg og datteren min. Ting begynner å bli bra🤩

Anonymkode: 09602...231

[Nowayback]

Nei