Tradisjonell? Praktisk? Kjønnsdiskriminerende?

[Agaton]

Hallo!

Jeg er mann, 47 år.

Det jeg ikke forstår med kjønnsdebatten i dag, er at den er så polarisert. Forskerne kaller dette «bølge 4», hvor «bølge 3» var preget av en dreining mot individuelle valg. Så litt baklengs, synes jeg – som sikkert skyldes gjengen av maktsjuke, perverse menn som føkka til (metoo).

Men: om man har en person i et forhold som tjener 4 x snittet av lønnsmottakere i Norge, og den andre personen ønsker å oppdra barn, drifte hjemmet OG man finner en god økonomisk løsning (dvs alt deles 50/50, inkludert pensjonssparing): Er dette automatisk kjønnsdiskriminerende?

Jeg er person 1 i eksemplet mitt. Min sjef er kvinne og hun er også person 1 i eksemplet over (men tjener minst 10 x snittet).

Endret 5. mai 2023 av Agaton

[AnonymBruker]

Nei, det er det selvfølgelig ikke. Kjønnsdiskriminerende er det når man forventer det, sier at dette er det alle kvinner egentlig vil, eller kommer med pseudo-intellektuelle teorier om at dette er det naturlige. Hvis dette er noe som funker for dere, er det bare fint. Når det er sagt, er det ikke alltid det er særlig lurt å gjøre seg økonomisk avhengig av noen. Man står igjen med lite penger og få rettigheter dersom man ikke er gift.

Anonymkode: f8734...254

[AnonymBruker]

Er man så privilegert at den ene parten tjener 4 ganger så mye som en normal lønn, over 2 millioner kroner i året, og dermed har råd til å lønne den hjemmeværende partneren med samme beløp hun får i jobben sin + setter av pensjonspenger tilsvarende pensjonspoengene hun mister av å ikke være i jobb + pengene hun mister i lønnsøkning både i eksisterende jobb og pengene hun taper på hull i CVen ved å søke ny jobb på et senere tidspunkt = så er det ingen diskriminering og økonomisk undertrykking nei. 

Og så lenge hun selv ønsker å være hjemmeværende og ikke tvinges til det så er det heller ingen fysisk og mental undertrykking. 

Men desverre er ikke de fleste menn som ønsker en sånn ordning rike nok til å kompensere kvinnen for det økonomiske tapet, og da blir det diskriminerende og undertrykking, også om kvinnen selv vil være hjemme. Da vil nemlig konsekvensen av det å ikke ha sin egen inntekt forhindre den hjemmeværende å opparbeide seg sparepenger, formue og økonomisk selvstendighet. Dette igjen fører til at kvinner etterlates i fattigdom på bar bakke og med enorme problemer med å få seg jobb pga hull i CVen og da når de til slutt får seg jobb er det lavtlønnet fordi de har gått glipp av all lønmsforhøyelse og ansiennitet som en hadde fått i arbeid. Hun får også svært lav pensjon og ja generelt er dømt til et liv i fattigdom eller i hvertfall mye dårlige økonomisk tilstand enn hva hun hadde vært om hun hadde fortsatt i arbeid og ikke vært hjemme. Det er aldri noen garanti for om mannen skiller seg fra henne eller om hun ønsker å skille seg fra han. Når den ene har all økonomisk makt så er man også ekstra utsatt for å være tvunget til å være i forhold man ikke vil være i. Man kan slutte å elske hverandre, det kan være utroskap involvert, eller vold, kontroll og overgrep og den hjemmeværende ikke ha anledning til å gå fordi hun ikke vil at barna skal havne i en situasjon hvor de må bo på toroms hybel i køyeseng med mor i fattigdom til de blir voksne og hvor mor ikke engang har råd til å ha bil så hverdagen ikke går opp med skole og jobb og handling og kjøring til fritidsaktiviteter etc. 

Det er uhyre viktig at begge foreldre har inntekt og kan være økonomisk selvstendige ved et eventuelt brudd. 

Det er også en del av disse mennene som ønsker hjemmeværende kone som i tillegg til å ikke ha penger til eller ønske om å kompensere henne for lønnstapet hennes, heller ikke aksepterer at hun er et menneske med behov for å utfolde seg selv. Som for eksempel tror det er rettferdig bare fordi de betaler alle faste utgifter og mat, men om hun ønsker seg en ferietur med venninner nekter han å sponse det  eller om hun ønsker å ha en hobby som tar noen timer hver dag blir hun nektet i det fordi mannen mener hun til enhver tid skal stille opp for han og hans behov, at siden hun er hjemmeværende skal hun rydde, vaske, ha alt ansvar for ungene, lage middag, ta oppvasken og henge opp skitten tøy, og nekter å bidra med noe av dette selv slik at hun ikke har hverken tid eller overskudd til en hobby aktivitet som hun gjør for sin egen del. Da blir det igjen undertrykking. 

Det er forresten det samme for hvilket kjønn som er hjemme, i dette klippet kan du se hvordan det er når en hjemmeværende mann forteller om hvor urettferdig og undertrykkende han syns det er å leve sånn. Ironisk nok er det først når en mann snakker om det at mange begynner å lytte men dette er sånn det har vært for kvinner i alle år. Les gjerne kommentarene på videoen også 

https://www.instagram.com/reel/Crbl0VBpl4_/

Og dette er kun fra sånn det er i hverdagen og ikke alle problemene som det fører med seg ved brudd og pensjonsalder 

Anonymkode: c221b...2ff

[AnonymBruker]

Kvinne, 33. Alt blir så overdrevet... Alt er i orden så lenge folk har en plan og mulighet til det de gjør. Det går faktisk å jobbe deltid og ikke ønske en spennende karriere. Det finnes en mellomting, som en vanlig jobb hvor man får utvikle seg. Men da tjener man ikke 2 mill i året...

Anonymkode: 46d9e...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det går faktisk å jobbe deltid og ikke ønske en spennende karriere. 

Anonymkode: 46d9e...dd1

Det kan man. Men da risikerer man en alderdom som minstepensjonist uten sparepenger. 

Anonymkode: 2bfa2...e89

[Isambard]

Det ikke diskriminering så lenge hun ønsker det.

[Helene1982]

Ikke kjønnsdiskriminering.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det kan man. Men da risikerer man en alderdom som minstepensjonist uten sparepenger. 

Anonymkode: 2bfa2...e89

Ikke nødvendigvis.  Flere burde ha sjekket hva de får I pensjon med sine fulltidsjobber... ikke allverden.  Alle må spare i tillegg uansett.  Eller nedbetale all lån. 

Men bare for å ta det helt enkelt.  Har man bolig på landet, deltidsjobb 60-80%, partner man deler utgifter med og to barn, går dette veldig fint, ihvertfall i småbarnsfasen. Ved 80 % går det tom dele utgifter 50/50  hvis andre part kan tilpasse forbruket. Går også å spare litt og det blir gode summer hvis man starter som ung. 

Men man må være bevisst hva man prioriterer, der må man.

Anonymkode: 46d9e...dd1

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke nødvendigvis.  Flere burde ha sjekket hva de får I pensjon med sine fulltidsjobber... ikke allverden.  Alle må spare i tillegg uansett.  Eller nedbetale all lån. 

Men bare for å ta det helt enkelt.  Har man bolig på landet, deltidsjobb 60-80%, partner man deler utgifter med og to barn, går dette veldig fint, ihvertfall i småbarnsfasen. Ved 80 % går det tom dele utgifter 50/50  hvis andre part kan tilpasse forbruket. Går også å spare litt og det blir gode summer hvis man starter som ung. 

Men man må være bevisst hva man prioriterer, der må man.

Anonymkode: 46d9e...dd1

Alle burde sjekke det, men jeg stoler på at de som velger den livsstilen kan ta egne beslutninger om hva som er best for dem. Alle burde planlegge for samlivsbrudd og alderdom.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (8 minutter siden):

Alle burde sjekke det, men jeg stoler på at de som velger den livsstilen kan ta egne beslutninger om hva som er best for dem. Alle burde planlegge for samlivsbrudd og alderdom.

Det er nok samlivsbrudd som er verst men det er overkommelig det også . Men samlivsbrudd spes med barn er ikke noen vil oppleve uansett.  Uansett hvor god eller dårlig råd man har. Men å være alene med barn når de er små (og jeg sier alene fordi de fleste ikke har 50/50  med barnehageunger) er uansett veldig tungt å jobbe fult.

Anonymkode: 46d9e...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ikke nødvendigvis.  Flere burde ha sjekket hva de får I pensjon med sine fulltidsjobber... ikke allverden.  Alle må spare i tillegg uansett.  Eller nedbetale all lån. 

Men bare for å ta det helt enkelt.  Har man bolig på landet, deltidsjobb 60-80%, partner man deler utgifter med og to barn, går dette veldig fint, ihvertfall i småbarnsfasen. Ved 80 % går det tom dele utgifter 50/50  hvis andre part kan tilpasse forbruket. Går også å spare litt og det blir gode summer hvis man starter som ung. 

Men man må være bevisst hva man prioriterer, der må man.

Anonymkode: 46d9e...dd1

80 % stilling i en godt beyalt jobb kan nok gå.

 

Anonymkode: 2bfa2...e89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er man så privilegert at den ene parten tjener 4 ganger så mye som en normal lønn, over 2 millioner kroner i året, og dermed har råd til å lønne den hjemmeværende partneren med samme beløp hun får i jobben sin + setter av pensjonspenger tilsvarende pensjonspoengene hun mister av å ikke være i jobb + pengene hun mister i lønnsøkning både i eksisterende jobb og pengene hun taper på hull i CVen ved å søke ny jobb på et senere tidspunkt = så er det ingen diskriminering og økonomisk undertrykking nei. 

Og så lenge hun selv ønsker å være hjemmeværende og ikke tvinges til det så er det heller ingen fysisk og mental undertrykking. 

Men desverre er ikke de fleste menn som ønsker en sånn ordning rike nok til å kompensere kvinnen for det økonomiske tapet, og da blir det diskriminerende og undertrykking, også om kvinnen selv vil være hjemme. Da vil nemlig konsekvensen av det å ikke ha sin egen inntekt forhindre den hjemmeværende å opparbeide seg sparepenger, formue og økonomisk selvstendighet. Dette igjen fører til at kvinner etterlates i fattigdom på bar bakke og med enorme problemer med å få seg jobb pga hull i CVen og da når de til slutt får seg jobb er det lavtlønnet fordi de har gått glipp av all lønmsforhøyelse og ansiennitet som en hadde fått i arbeid. Hun får også svært lav pensjon og ja generelt er dømt til et liv i fattigdom eller i hvertfall mye dårlige økonomisk tilstand enn hva hun hadde vært om hun hadde fortsatt i arbeid og ikke vært hjemme. Det er aldri noen garanti for om mannen skiller seg fra henne eller om hun ønsker å skille seg fra han. Når den ene har all økonomisk makt så er man også ekstra utsatt for å være tvunget til å være i forhold man ikke vil være i. Man kan slutte å elske hverandre, det kan være utroskap involvert, eller vold, kontroll og overgrep og den hjemmeværende ikke ha anledning til å gå fordi hun ikke vil at barna skal havne i en situasjon hvor de må bo på toroms hybel i køyeseng med mor i fattigdom til de blir voksne og hvor mor ikke engang har råd til å ha bil så hverdagen ikke går opp med skole og jobb og handling og kjøring til fritidsaktiviteter etc. 

Det er uhyre viktig at begge foreldre har inntekt og kan være økonomisk selvstendige ved et eventuelt brudd. 

Det er også en del av disse mennene som ønsker hjemmeværende kone som i tillegg til å ikke ha penger til eller ønske om å kompensere henne for lønnstapet hennes, heller ikke aksepterer at hun er et menneske med behov for å utfolde seg selv. Som for eksempel tror det er rettferdig bare fordi de betaler alle faste utgifter og mat, men om hun ønsker seg en ferietur med venninner nekter han å sponse det  eller om hun ønsker å ha en hobby som tar noen timer hver dag blir hun nektet i det fordi mannen mener hun til enhver tid skal stille opp for han og hans behov, at siden hun er hjemmeværende skal hun rydde, vaske, ha alt ansvar for ungene, lage middag, ta oppvasken og henge opp skitten tøy, og nekter å bidra med noe av dette selv slik at hun ikke har hverken tid eller overskudd til en hobby aktivitet som hun gjør for sin egen del. Da blir det igjen undertrykking. 

Det er forresten det samme for hvilket kjønn som er hjemme, i dette klippet kan du se hvordan det er når en hjemmeværende mann forteller om hvor urettferdig og undertrykkende han syns det er å leve sånn. Ironisk nok er det først når en mann snakker om det at mange begynner å lytte men dette er sånn det har vært for kvinner i alle år. Les gjerne kommentarene på videoen også 

https://www.instagram.com/reel/Crbl0VBpl4_/

Og dette er kun fra sånn det er i hverdagen og ikke alle problemene som det fører med seg ved brudd og pensjonsalder 

Anonymkode: c221b...2ff

Det er ille når verden er så moderne at våre iboende instinkter blir til last. Fra naturens side er meningen med livet for menneskene og enhver annen art; videreutvikling,  videreførelse av arten og ta vare på avkommet. 

Instinktet om å ta vare på avkommet er slikt et bry i den moderne verden at vi blir bedt om å ignorere instinktene og fokusere på egen vinning. (Inntekt og sikring tilfelle senere brudd med partner) Å sørge for at hverken mor eller far taper på å gå hjemme er et greit prinsipp, men det lar seg ikke gjøre for hvermannsen. Den skadelidende blir avkommet. Hvilket blir overlatt til andre fra svært tidlig av, og i bhg/skole skal det alltid spares til fant for å være til minst mulig bry for samfunnet. Atter en gang ofres avkommet til fordel for penger. Hvilket gjenspeiler seg i laverefungerende barn og generasjoner som har en enorm andel psykiske lidelser. Og deprimerte mødre (som vil føle seg udugelige fordi de ignorerer instinktene om å ta vare på avkommet) uansett hvor mye de står på. 

Skal alle rettigheter ivaretas så må partner A ansette partner B til å være hjemme. Da har partner B alle rettigheter. Men partner A har sjelden så mye penger. Det blir for dyrt. Det er en umulighet for 90%. Det vil også ofte føles som en for stor økonomisk byrde  for partner A. Sjansen for at A vil se på ordningen som at B skylder å stå på pinne og bli tatt for gitt er stor

Så neida, ingen gode løsninger. Så blir barna hivd under bussen i påvente av bedre ordninger. 

Anonymkode: 8c18b...c69

[Agaton]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Er man så privilegert at den ene parten tjener 4 ganger så mye som en normal lønn, over 2 millioner kroner i året, og dermed har råd til å lønne den hjemmeværende partneren med samme beløp hun får i jobben sin + setter av pensjonspenger tilsvarende pensjonspoengene hun mister av å ikke være i jobb + pengene hun mister i lønnsøkning både i eksisterende jobb og pengene hun taper på hull i CVen ved å søke ny jobb på et senere tidspunkt = så er det ingen diskriminering og økonomisk undertrykking nei. 

Og så lenge hun selv ønsker å være hjemmeværende og ikke tvinges til det så er det heller ingen fysisk og mental undertrykking. 

Men desverre er ikke de fleste menn som ønsker en sånn ordning rike nok til å kompensere kvinnen for det økonomiske tapet, og da blir det diskriminerende og undertrykking, også om kvinnen selv vil være hjemme. Da vil nemlig konsekvensen av det å ikke ha sin egen inntekt forhindre den hjemmeværende å opparbeide seg sparepenger, formue og økonomisk selvstendighet. Dette igjen fører til at kvinner etterlates i fattigdom på bar bakke og med enorme problemer med å få seg jobb pga hull i CVen og da når de til slutt får seg jobb er det lavtlønnet fordi de har gått glipp av all lønmsforhøyelse og ansiennitet som en hadde fått i arbeid. Hun får også svært lav pensjon og ja generelt er dømt til et liv i fattigdom eller i hvertfall mye dårlige økonomisk tilstand enn hva hun hadde vært om hun hadde fortsatt i arbeid og ikke vært hjemme. Det er aldri noen garanti for om mannen skiller seg fra henne eller om hun ønsker å skille seg fra han. Når den ene har all økonomisk makt så er man også ekstra utsatt for å være tvunget til å være i forhold man ikke vil være i. Man kan slutte å elske hverandre, det kan være utroskap involvert, eller vold, kontroll og overgrep og den hjemmeværende ikke ha anledning til å gå fordi hun ikke vil at barna skal havne i en situasjon hvor de må bo på toroms hybel i køyeseng med mor i fattigdom til de blir voksne og hvor mor ikke engang har råd til å ha bil så hverdagen ikke går opp med skole og jobb og handling og kjøring til fritidsaktiviteter etc. 

Det er uhyre viktig at begge foreldre har inntekt og kan være økonomisk selvstendige ved et eventuelt brudd. 

Det er også en del av disse mennene som ønsker hjemmeværende kone som i tillegg til å ikke ha penger til eller ønske om å kompensere henne for lønnstapet hennes, heller ikke aksepterer at hun er et menneske med behov for å utfolde seg selv. Som for eksempel tror det er rettferdig bare fordi de betaler alle faste utgifter og mat, men om hun ønsker seg en ferietur med venninner nekter han å sponse det  eller om hun ønsker å ha en hobby som tar noen timer hver dag blir hun nektet i det fordi mannen mener hun til enhver tid skal stille opp for han og hans behov, at siden hun er hjemmeværende skal hun rydde, vaske, ha alt ansvar for ungene, lage middag, ta oppvasken og henge opp skitten tøy, og nekter å bidra med noe av dette selv slik at hun ikke har hverken tid eller overskudd til en hobby aktivitet som hun gjør for sin egen del. Da blir det igjen undertrykking. 

Det er forresten det samme for hvilket kjønn som er hjemme, i dette klippet kan du se hvordan det er når en hjemmeværende mann forteller om hvor urettferdig og undertrykkende han syns det er å leve sånn. Ironisk nok er det først når en mann snakker om det at mange begynner å lytte men dette er sånn det har vært for kvinner i alle år. Les gjerne kommentarene på videoen også 

https://www.instagram.com/reel/Crbl0VBpl4_/

Og dette er kun fra sånn det er i hverdagen og ikke alle problemene som det fører med seg ved brudd og pensjonsalder 

Anonymkode: c221b...2ff

Gode poenger. Det du skisserer var faktisk det som skjedde mellom min far og mor. Min mor tok utdanning da jeg var 10-13 år og startet å jobbe seg opp fra ingenting (hun var hjemmeværende til jeg var 7 år og jobbet som barnehageassistent frem til skillsmissen da jeg var 10). Mange år med svært dårlig økonomi, null ferieturer, knapt bursdagsgaver osv. Ikke en alt for kul oppvekst, rent økonomisk. Men på en annen side gjorde dette at jeg tidlig fant ut at jeg måtte jobbe på for å skape min egen suksess. Det jeg ikke forstår, er folk som ønsker å være kjipe (ja, nesten onde) når det kommer til slike ting. La oss si jeg misbruker min posisjon og snyter partner for penger, etter å ha dratt nytte av henne i hjemmet. Hvordan kunne jeg leve med meg selv da? Og hvor mye penger trenger man, egentlig? Litt kulere bil, litt bedre klær, bedre ferieturer osv. Men til syvende og sist betyr dette lite. Relasjoner til de nære betyr alt. Jeg har ikke alltid vært slik, men nå er jeg slik 🙂

Endret 6. mai 2023 av Agaton

[Agaton]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ille når verden er så moderne at våre iboende instinkter blir til last. Fra naturens side er meningen med livet for menneskene og enhver annen art; videreutvikling,  videreførelse av arten og ta vare på avkommet. 

Instinktet om å ta vare på avkommet er slikt et bry i den moderne verden at vi blir bedt om å ignorere instinktene og fokusere på egen vinning. (Inntekt og sikring tilfelle senere brudd med partner) Å sørge for at hverken mor eller far taper på å gå hjemme er et greit prinsipp, men det lar seg ikke gjøre for hvermannsen. Den skadelidende blir avkommet. Hvilket blir overlatt til andre fra svært tidlig av, og i bhg/skole skal det alltid spares til fant for å være til minst mulig bry for samfunnet. Atter en gang ofres avkommet til fordel for penger. Hvilket gjenspeiler seg i laverefungerende barn og generasjoner som har en enorm andel psykiske lidelser. Og deprimerte mødre (som vil føle seg udugelige fordi de ignorerer instinktene om å ta vare på avkommet) uansett hvor mye de står på. 

Skal alle rettigheter ivaretas så må partner A ansette partner B til å være hjemme. Da har partner B alle rettigheter. Men partner A har sjelden så mye penger. Det blir for dyrt. Det er en umulighet for 90%. Det vil også ofte føles som en for stor økonomisk byrde  for partner A. Sjansen for at A vil se på ordningen som at B skylder å stå på pinne og bli tatt for gitt er stor

Så neida, ingen gode løsninger. Så blir barna hivd under bussen i påvente av bedre ordninger. 

Anonymkode: 8c18b...c69

Dette er gode refleksjoner. Jeg har tenkt det samme. Og hva er egentlig problemet? Jeg mener at jaget etter økt levestandard må ta sin del av skylden her. Vår grådighet. Det tar aldri slutt. Og 90% er det umulig for? Ja, kanskje færre. For å være blant topp 1% lønnsmottakere, bør man ha brutto over 2 mill i året. La oss si at dette gir netto 85k pr mnd. 

Bolig, mat, klær osv for 4: ca 45k? Og deretter avsetning/sparing til pensjon for den som ikke arbeider - 20k?

man brenner kjapt gjennom disse pengene om man skal gjøre dette rettferdig. Personlig ligger jeg i dag på netto kjøpekraft på ca 120k pr mnd, og har en ekstra buffer. Men jeg regner med at dette ikke varer evig, og sloss mot egen grådighet hele tiden 🙂

[Fremmed fugl]

Høres utrolig kjipt og kjedelig ut, begge rollene.

[AnonymBruker]

Jeg synes alle skal få velge. Her har både jeg og mannen "ofret oss" i perioder, da begge er karrieremennesker. Jeg har trukket lasset gjennom hans etterutdanning. Han forsørget begge da vi bodde i utlandet et år. Har ektepakt og alle avtaler på plass, så full enighet om hva som skjer ved brudd. Og sparer pensjon slik at det også utjevnes. 

Likevel ser jeg behovet for "tvang" i perioder. Kvotering til styrerom, pålagt farspermisjon. Frem til samfunnet faktisk har endret seg. Frem til arbeidsgivere, eiere, og menn generelt, ser at utgangspunktet skal være likt. At kvinner har en plass i styrerommet. At menn kan være alene med baby. Så vil de etablerte forskjellene fortsette å gå ut over kvinner som egentlig ønsker noe annet. 

Som eksempel. I det private næringsliv har jeg sett denne endringen, nå er det en selvfølge at vi tilrettelegger for at menn er ute i 3 måneder i permisjon. Men før dette ble lovpålagt var det press og prat om mannen tok mer enn han absolutt måtte, og det var i det hele tatt forventet at han var pålogget de få dagene han var ute i permisjon. Den dagen samfunnet kommer dit at det er en like stor selvfølge at mannen tar halve permisjonen som kvinnen kan vi gå tilbake til fritt valg. 

Anonymkode: 6b3fd...fe3

[Snok1]

Agaton skrev (23 timer siden):

Men: om man har en person i et forhold som tjener 4 x snittet av lønnsmottakere i Norge, og den andre personen ønsker å oppdra barn, drifte hjemmet OG man finner en god økonomisk løsning (dvs alt deles 50/50, inkludert pensjonssparing): Er dette automatisk kjønnsdiskriminerende?

Dette er gode mitigerende tiltak mot den økonomiske forskjellen, men ved skilsmisse vil person 2 fremdeles ha mistet kvalifiseringen som stort sett all arbeidserfaring gir.

I tillegg blir man en grønnsak av å gå hjemme og sulle. Jeg hadde blitt gal av å komme hjem til en person som bare er hjemme og kanskje har litt kontakt med andre i samme situasjon.

[Agaton]

8 minutter siden, Fremmed fugl said:

Høres utrolig kjipt og kjedelig ut, begge rollene.

Raring. Har jo ikke snakket noe om hva jeg faktisk jobber med. Hva som er utrolig kjipt, er å ikke ha et reflektert forhold til hvordan man ordner seg i familielivet. Og noen familier er rigget slik at man ikke kan ha to personer som jobber. 

 

[AnonymBruker]

Jeg mener at man gjennom å melde seg ut av arbeidslivet gjør seg selv til en kjedelig og som regel ganske bitter person fordi det å realisere seg selv er et like viktig behov for kvinner som for menn, og den realiseringa skjer først fremst gjennom å bruke hjernen og kroppen til lærerike og passe krevende sysler. Oppvask og matlaging til mann og barn er ikke i den kategorien.

Som kvinne er jrg et eget subjekt, ikke en komfortfaktor og dekor i menns.

Anonymkode: d10d5...674

[AnonymBruker]

Agaton skrev (1 time siden):

Det jeg ikke forstår, er folk som ønsker å være kjipe (ja, nesten onde) når det kommer til slike ting. La oss si jeg misbruker min posisjon og snyter partner for penger, etter å ha dratt nytte av henne i hjemmet. Hvordan kunne jeg leve med meg selv da? Og hvor mye penger trenger man, egentlig? Litt kulere bil, litt bedre klær, bedre ferieturer osv. Men til syvende og sist betyr dette lite. Relasjoner til de nære betyr alt. Jeg har ikke alltid vært slik, men nå er jeg slik 🙂

Det er jo ganske vanlig. Dessverre er det ganske mange som blir urimelige og kjipe ved et brudd. Man hadde aldri trodd det på forhånd, for man har jo elsket denne personen og trodd godt om vedkommende. Men så blir det brudd og alt forandrer seg. Nå skal du neimen ikke få noe, nei. Bare se på hvor mange som ikke betaler barnebidrag, selv om det går ut over deres egne barn, kun for at ikke eksen skal få noe.

Anonymkode: 9ffa2...d51