Er dette å være tålmodig eller er det å ikke bry seg?

[AnonymBruker]

Jeg sliter i perioder med lett til moderat grad av depresjon. Min måte å reagere på å tunge perioder (eller om noe generelt bare plager meg), er ved å bli stille og innesluttet. Trekke meg tilbake.

Min kjæreste gjennom 8 år, sier aldri noe i disse «periodene». Ikke fordi han ikke ser at det er noe, men fordi han velger å «vente til det går over» (hans ord). Sier ingenting etterpå heller. 

Er dette litt rart, eller kan det ses på som en positiv kvalitet som å være tålmodig? Hva ville dere tenkt? 

Anonymkode: fff3e...98a

[AnonymBruker]

Blir du fortere "frisk" om noen maser ? 

 

Anonymkode: 89852...d93

[AnonymBruker]

Han vil sikkert gi deg tid og rom når du strever. Tenker at det er positivt.

Om du vil noe annet så får du snakke med ham om det

Anonymkode: ba8a1...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Blir du fortere "frisk" om noen maser ? 

 

Anonymkode: 89852...d93

Hadde noen ganger vært greit å føle at noen bryr seg, er interessert, spør hvordan jeg har det. Det ser jeg ikke på som mas, men å vise at man bryr seg/vil ta vare på den andre.

Og det er som sagt ikke kun at jeg er deprimert. Det kan være at jeg bare har en dårlig dag, eller at noe plager meg.

Ts

Anonymkode: fff3e...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han vil sikkert gi deg tid og rom når du strever. Tenker at det er positivt.

Om du vil noe annet så får du snakke med ham om det

Anonymkode: ba8a1...ca8

Vi har pratet om det i terapi. Terapeuten foreslo da at han neste gang kunne spørre meg om hvordan jeg har det eller om det er noe jeg trenger, for vi skjønte da at han trodde at jeg ville ha rom, men så følte jeg meg egentlig oversett fordi han ikke sa noe. Men har ikke vært noen endring siden.

Ts

Anonymkode: fff3e...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde noen ganger vært greit å føle at noen bryr seg, er interessert, spør hvordan jeg har det. Det ser jeg ikke på som mas, men å vise at man bryr seg/vil ta vare på den andre.

Og det er som sagt ikke kun at jeg er deprimert. Det kan være at jeg bare har en dårlig dag, eller at noe plager meg.

Ts

Anonymkode: fff3e...98a

Du ønsker at han skal være tankeleser? 

Hvor ofte er du lei deg, har dårlige dager, er deprimert eller at "noe" plager deg? 

Hvor ofte er det han har slike dager, og hva gjør du selv som er så bra når han har dårlige dager? 

 

Anonymkode: 60f12...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du ønsker at han skal være tankeleser? 

Hvor ofte er du lei deg, har dårlige dager, er deprimert eller at "noe" plager deg? 

Hvor ofte er det han har slike dager, og hva gjør du selv som er så bra når han har dårlige dager? 

 

Anonymkode: 60f12...813

Tankeleser, nei? Han sier jo selv at han ser at det er noe, men velger å ikke si noe.

Det varierer. Ikke ukentlig, men kanskje månedlig.

Min samboer er veldig «stabil» i humøret/psyken. Hissing/irritabel (men mer på ting enn folk), men har vel knapt sett han skikkelig nedfor.

Men mulig jeg forventer for mye. Jeg vet ikke.

Ts

Anonymkode: fff3e...98a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg så godt! Man føler seg som en trassig tenåring der "dårlig oppførsel" skal overses. Har følt på det samme. Vært alvorlig deprimert i lang tid, sliter med å holde samtaler gående, må gå vekk og ta pauser når jeg har besøk. Jeg føler ikke noen glede, og klarer ikke fake det. Likevel er det ingen som sier noe, eller spør hvordan jeg har det. Psykologen min sier at det er selvhatet mitt som fremhever følelsen av å ikke være verdt noe i slike situasjoner. Jeg klarer ikke helt å se det på samme måten. 

Anonymkode: 8a01e...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner deg så godt! Man føler seg som en trassig tenåring der "dårlig oppførsel" skal overses. Har følt på det samme. Vært alvorlig deprimert i lang tid, sliter med å holde samtaler gående, må gå vekk og ta pauser når jeg har besøk. Jeg føler ikke noen glede, og klarer ikke fake det. Likevel er det ingen som sier noe, eller spør hvordan jeg har det. Psykologen min sier at det er selvhatet mitt som fremhever følelsen av å ikke være verdt noe i slike situasjoner. Jeg klarer ikke helt å se det på samme måten. 

Anonymkode: 8a01e...b29

Jeg sliter med mye selvhat jeg også, så kanskje det ligger noe der. 

Aldri greit å føle ingen bryr seg om en, men mulig det blir feil å skylde på samboer. Kanskje ligger problemet hos meg.. 

Klem til deg ❤️

Anonymkode: fff3e...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sliter med mye selvhat jeg også, så kanskje det ligger noe der. 

Aldri greit å føle ingen bryr seg om en, men mulig det blir feil å skylde på samboer. Kanskje ligger problemet hos meg.. 

Klem til deg ❤️

Anonymkode: fff3e...98a

Ts

Anonymkode: fff3e...98a

[AnonymBruker]

Snakk med ham om hvordan du har det. Dere har jo vært sammen i 8 år, så han kjenner deg vel godt nok til å forstå når du har dårlige perioder. Men, kanskje han ikke vet hva han skal spørre om eller si. Mulig han er usikker og er redd for å tråkke feil.  
Det er du som kjenner på dine følelser og psyke. Fortell ham. 

Anonymkode: f64e1...7bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Snakk med ham om hvordan du har det. Dere har jo vært sammen i 8 år, så han kjenner deg vel godt nok til å forstå når du har dårlige perioder. Men, kanskje han ikke vet hva han skal spørre om eller si. Mulig han er usikker og er redd for å tråkke feil.  
Det er du som kjenner på dine følelser og psyke. Fortell ham. 

Anonymkode: f64e1...7bb

Vi har pratet om det i terapi. Kom da frem til at han kanskje tror jeg ønsker å være i fred, men så er sannheten at jeg hadde satt pris på en klem eller bare spørsmål om hvordan jeg har det. Det å føle seg sett.

Han kjenner meg godt nok til at han selv sier at han ser når det er noe/når jeg har tunge perioder. Men han velger likevel å ikke si noe.

Ts

 

Anonymkode: fff3e...98a

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke ønsker å spørre og gi det fokus, mulig han er drittlei. Uansett hvor legitimt det er å ha det vanskelig så kan de rundt bli fed up til slutt. Kanskje du skal støtte deg på noen andre når det er vanskelig? 

Anonymkode: 1ada5...9ef

[svartkatt]

Det kan være vanskelig å vite hva man skal si eller spørre om. Kanskje du kan si ifra at han kan gi deg en klem eller noe når han ser det. Er kanskje lettere det.

[AnonymBruker]

Han vet vel hva det vil si å være deprimert og det hjelper ikke å dulle for at noen skal bli bedre, dessuten er det meget fornuftig av han å heller ikke innta den dullerollen for det er ikke hans oppgave å være din sykepleier eller å forsøke å redde deg på noen måte. Det er kun selvutslettende for han.  

Depresjon må du jobbe med selv eller med fagfolk og ikke laste på en kjæreste. 

Anonymkode: c06d8...c02

[Andro]

Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal te seg overfor folk man ikke kan fikse eller egentlig hjelpe. Denne følelsen av hjelpeløshet gjør oss ofte passive. Da gjør vi i alle fall ikke noe galt... når vi ikke har gjort noe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han vet vel hva det vil si å være deprimert og det hjelper ikke å dulle for at noen skal bli bedre, dessuten er det meget fornuftig av han å heller ikke innta den dullerollen for det er ikke hans oppgave å være din sykepleier eller å forsøke å redde deg på noen måte. Det er kun selvutslettende for han.  

Depresjon må du jobbe med selv eller med fagfolk og ikke laste på en kjæreste. 

Anonymkode: c06d8...c02

Så å vise empati og at man bryr seg om de rundt seg, er å dulle? Forventer ikke at han skal prøve å redde meg på noen måte, men noen ganger hadde det vært hyggelig med en klem eller bare litt omtanke. Jeg går ut i fra at du kanskje ønsker det samme om du har en dårlig dag.

Ts

Anonymkode: fff3e...98a

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (3 timer siden):

Det kan være vanskelig å vite hva man skal si eller spørre om. Kanskje du kan si ifra at han kan gi deg en klem eller noe når han ser det. Er kanskje lettere det.

Det har jeg allerede nevnt.

Ts

Anonymkode: fff3e...98a

[AnonymBruker]

Noen menn (Alle jeg kjenner) er sånn. Vi kvinner vil bli sett på våre premisser men disse mennene skjønner ikke det. Men de vil likevel bli dullet  med når de selv er dårlige. Noen ganger må man bare si klart å tydelig hva man syns om saken for å så akseptere den andre sin måte å være på. Du har et behov som ikke blir møtt. Men det er ikke et livsavgjørende behov. Kanskje du kan finne trøst i å vite at han gjør det han tror er best måte å gjøre det på. At han ikke gjør det for å være vond. Jeg skjønner at det er sårt å trenge noe som man ikke får, da jeg har samme problem her hjemme. Men, man får prøve å se på de tingene han faktisk gjør for meg. Men siden dere har vært i terapi kanskje det er flere ting på lista som er vanskelig og da kanskje denne ene greie er ennå mer vond. Hvis alt annet hadde vært perfekt så hadde kanskje du gitt slipp på dette? 

Anonymkode: 0e939...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg skjønner deg så godt! Man føler seg som en trassig tenåring der "dårlig oppførsel" skal overses. Har følt på det samme. Vært alvorlig deprimert i lang tid, sliter med å holde samtaler gående, må gå vekk og ta pauser når jeg har besøk. Jeg føler ikke noen glede, og klarer ikke fake det. Likevel er det ingen som sier noe, eller spør hvordan jeg har det. Psykologen min sier at det er selvhatet mitt som fremhever følelsen av å ikke være verdt noe i slike situasjoner. Jeg klarer ikke helt å se det på samme måten. 

Anonymkode: 8a01e...b29

Hva mener du folk skal gjøre når du går rundt og viser tydelig at du ikke er til stede og mistrives? 

Anonymkode: 98e7e...91a