Livet er blitt så vanskelig og jeg har ingen glede igjen…

[AnonymBruker]

Jeg har slitet psykisk i 10 år, har gått i behandling på Dps for en del år siden. Det hjalp litt men psykiateren ga meg opp så fort jeg begynte på antidepressiva. Maser og maset, jeg ville ikke, men fikk meg overbevist til å ta add. Jeg går på add enda, men livet er den siste tiden blitt vanskelig å leve. Alt jeg trivdes med før og likte, gjør jeg ikke lenger. Har en del mørke tanker, og det hadde jeg ikke før, og de skremmer meg. Jeg vet ikke hvordan jeg kan få dem bort.

Jeg har gått i komunen men hun jeg hadde passet ikke meg, vi kom ikke overens, og da var det ikke mye hjelp for meg. Har sendt søknad på nytt, og de hadde inntak på tirsdag, men har ikke hørt noe enda. Og jeg trenger så sårt å snakke med noen, fordi jeg ikke klarer å hjelpe meg selv. 

Jeg har også fått plager i beinet, som har holdt på lenge, det brenner innimellom og prikker. Tenker helt tiden at dette er psykisk, at det psykiske slår ut fysisk. Går jeg til lege (har ny fastlege) så hjelper ikke det, da det står «ufør grunnet psyken) i journalen. Første gangen jeg var hos h*n, det første h*n sa da jeg satte meg ned var «du er ikke alvorlig syk». Jeg skulle ta blodprøver. Jeg blir ikke tatt på alvor.

Hvordan skal jeg hjelpe meg selv? Hvilken vei skal jeg gå for å bli bedre? Jeg har prøvd så godt å hjelpe meg selv i alle årene, men nå går det ikke lenger. Jeg har ikke livsglede, jeg er konstant redd og lei meg, gråter ofte og vil bare sove, hver dag går jeg å venter at natten kommer så jeg kan legge meg, det er bare da jeg føler meg litt bedre. Jeg vet at alt starter med hjernen og tankene, men jeg klarer ikke å snu tankene, uansett hva jeg gjør.  Det er ingen som forstår meg og jeg blir bare irritert. Jeg klarer ikke å skjønne hva som har skjedd at livet mitt er blitt annerledes og et ork,? Jeg føler meg ensom og har ingen å snakke med, kun meg selv. Jeg har en mann, så ensom er jeg ikke sånn sett, men jeg føler meg ensom innvendig. Finner ikke lenger glede i tingene som har gitt meg glede før, alt er bare blitt ett ork. 

Hva skal jeg gjøre? Hvilken vei skal jeg gå? 
Jeg går turer, hører på musikk, leser men jeg føler meg tom, ingen glede, ingen livsgnist, bare tomhet.

Anonymkode: 894ce...2d0

[AnonymBruker]

Du må finne en annen lege som lytter, eller du må overkjøre legen. Fortell "ikke forhåndsdøm meg, jeg trenger hjelp til *dette* problemet, og ønsker ikke å bli avvist da dette er et reellt problem som ikke må feies under teppet bare fordi jeg er ufør av psykiske årsaker". Hvis du har mulighet for å ha med noen, f.eks søsken, venn, forelder, så tror jeg det er lurt. Da vil kanskje ikke legen avfeie deg, og du kan få støtte. Kanskje de kan sette foten ned om legen ikke hjelper? Mulig du ikke helt klarer det selv og legen ser det er "lett" å sende deg raskt ut uten hjelp. 

Mulig du kan ha bivirkninger av medisinene. Trenger ikke bare være fysiske bivirkninger. Tenker på prikking, men også de mørke tankene som er verre. 

Anonymkode: 1c979...d1b

[Mt3]

Trist å høre at du ikke har funnet rett hjelper å åpne deg til, kan ikke legen din hjelpe til med å mase om fortgang for å få skiftet psykolog? Har du prøvd annen medisin?

For noen så hjelper det å snakke med kjæledyr (katt/hund/hest), at en får ryddet mer i tankene av å si ting høyt. Mestring er en viktig del av å finne glede og livsgnist, finnes det noe du lett kunne følt mestring med? Svømming, baking, klatring, kampsport, ridning... hva som helst der du kan sette små mål.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du må finne en annen lege som lytter, eller du må overkjøre legen. Fortell "ikke forhåndsdøm meg, jeg trenger hjelp til *dette* problemet, og ønsker ikke å bli avvist da dette er et reellt problem som ikke må feies under teppet bare fordi jeg er ufør av psykiske årsaker". Hvis du har mulighet for å ha med noen, f.eks søsken, venn, forelder, så tror jeg det er lurt. Da vil kanskje ikke legen avfeie deg, og du kan få støtte. Kanskje de kan sette foten ned om legen ikke hjelper? Mulig du ikke helt klarer det selv og legen ser det er "lett" å sende deg raskt ut uten hjelp. 

Mulig du kan ha bivirkninger av medisinene. Trenger ikke bare være fysiske bivirkninger. Tenker på prikking, men også de mørke tankene som er verre. 

Anonymkode: 1c979...d1b

Takk så mye for gode råd mtp lege. Jeg har vært hos denne legen tre ganger, og jeg blir liksom ikke hørt, det blir fort inn og fort ut. Prøve å ha med min mann, så kanskje blir jeg hørt.

Jeg har gått på Quatiapin Sandos i en del år, de hjelper på søvnen og at jeg ikke får panikkangst, men ellers ikke så mye. Verst er det om dagen, tankene presser meg mer og mer ned i kjelleren. Og jeg finner det vanskelig i å takle hverdagen, spesielt når alle rundt meg er så positive og glade. Hvordan skal jeg finne den samme gleden, liksom…..

Anonymkode: 894ce...2d0

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (32 minutter siden):

Trist å høre at du ikke har funnet rett hjelper å åpne deg til, kan ikke legen din hjelpe til med å mase om fortgang for å få skiftet psykolog? Har du prøvd annen medisin?

For noen så hjelper det å snakke med kjæledyr (katt/hund/hest), at en får ryddet mer i tankene av å si ting høyt. Mestring er en viktig del av å finne glede og livsgnist, finnes det noe du lett kunne følt mestring med? Svømming, baking, klatring, kampsport, ridning... hva som helst der du kan sette små mål.

Jeg har en hund, og det hjelper men ikke så mye.. Som sagt, går turer, men ellers alt annet er et ork. Jeg elsket å drive med interiør før, men det også er blitt et ork, liksom uinteressant. Nå er det vår og fint vær, og jeg pleide alltid å glede meg, for da kan jeg liksom drive med ting ute, men det også er blitt et ork.  

Anonymkode: 894ce...2d0

[shakini]

Jeg er lei for at du har det sånn og at det er så vanskelig for deg å bli tatt alvorlig og å få hjelp. 
 

Min erfaring med det offentlige tilbudet er dessverre at det er lite tilgjengelig, og at hjelpen man får kan være litt så som så. 
 

Har du råd til noen private psykologitimer? Det koster skjorta, men kan være verdt det. Man kan for eksempel gå en gang i måneden og det er ikke sikkert du trenger så mange timer. Kanskje du har noen du kan spørre om litt økonomisk støtte i en periode?

Både jeg og flere jeg er glad i har hatt god erfaring med en terapiform som heter ISTDP. Det er en intensiv terapiform hvor man jobber intensivt med følelsene, mer enn man jobber med tankene. Mange opplever bedring etter veldig få timer. Kjæresten min har gått til mange ulike terapeuter i mange år, uten effekt, men kom hjem etter sin første ISTDP time helt overveldet og sjokkert over hvor mye han endelig hadde forstått av seg selv. 

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du brukt den typen antidepressive du bruker nå? Er det mer enn 4 mnd og du føler den gir deg mer negativt enn positivt så bytt preparat til en annen antidep. 

Begynn også med faste aktiviteter i uka. Trening, yoga, svømming, klatring tur gruppe etc. Bor du i Oslo bli med på AktivPåDagtid, fins lignende tilbud i andre byer også 

Anonymkode: d039b...6c6

[AnonymBruker]

Det i foten kan jo høres ut som nevropati. Hør med legen om det kan være det? Du kan evt prøve å være ekstra velvillig ved å si at "jeg har tenkt på om det kan ha med at jeg ikke har det så greit psykisk å gjøre" eller noe lignende - noen leger blir mer hjelpsomme hvis man virker åpen for innsyn i egen situasjon (tror mange leger er vant med at alle som sliter med psyken bare benekter det helt og totalt alltid).

Anonymkode: a756b...62d

[AnonymBruker]

Du er jo veldig deprimert, høres det ut som? Du får åpenbart heller ikke tilfredstillende behandling for det. Har du snakket med legen om det?

Anonymkode: a756b...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvor lenge har du brukt den typen antidepressive du bruker nå? Er det mer enn 4 mnd og du føler den gir deg mer negativt enn positivt så bytt preparat til en annen antidep. 

Begynn også med faste aktiviteter i uka. Trening, yoga, svømming, klatring tur gruppe etc. Bor du i Oslo bli med på AktivPåDagtid, fins lignende tilbud i andre byer også 

Anonymkode: d039b...6c6

Jeg har gått på den i en del år. Jeg går turer, ser på serier, leser bøker men innvendig hjelper det meg ingenting, det gir meg null glede.

Anonymkode: 894ce...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du er jo veldig deprimert, høres det ut som? Du får åpenbart heller ikke tilfredstillende behandling for det. Har du snakket med legen om det?

Anonymkode: a756b...62d

Tror også at jeg er deprimert og får ingen behandling. Har ikke snakket med legen om dette, da jeg føler at jeg ikke kommer noen vei. Beklager om jeg høres negativ ut, men det gjør jeg.😔

Anonymkode: 894ce...2d0

[AnonymBruker]

Ingen andre med råd til meg?

Anonymkode: 894ce...2d0

[Gjest Refreng]

On 5/5/2023 at 8:14 AM, AnonymBruker said:

Takk så mye for gode råd mtp lege. Jeg har vært hos denne legen tre ganger, og jeg blir liksom ikke hørt, det blir fort inn og fort ut. Prøve å ha med min mann, så kanskje blir jeg hørt.

Jeg har gått på Quatiapin Sandos i en del år, de hjelper på søvnen og at jeg ikke får panikkangst, men ellers ikke så mye. Verst er det om dagen, tankene presser meg mer og mer ned i kjelleren. Og jeg finner det vanskelig i å takle hverdagen, spesielt når alle rundt meg er så positive og glade. Hvordan skal jeg finne den samme gleden, liksom…..

Anonymkode: 894ce...2d0

Dette er ikke antidepressiva? Det er antipsykotika? Har du andre diagnoser enn depresjon?

Jeg ville spurt legen om plagene i beinet kan være bivirkning fra medisinen.

[AnonymBruker]

Refreng skrev (1 time siden):

Dette er ikke antidepressiva? Det er antipsykotika? Har du andre diagnoser enn depresjon?

Jeg ville spurt legen om plagene i beinet kan være bivirkning fra medisinen.

Jeg har angst og helseangst, og den siste tiden veldig deprimert.

Om det er pga medisinen, så synes jeg det er rart at det skal komme nå etter mange år på den.

Anonymkode: 894ce...2d0

[Gjest Refreng]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har angst og helseangst, og den siste tiden veldig deprimert.

Om det er pga medisinen, så synes jeg det er rart at det skal komme nå etter mange år på den.

Anonymkode: 894ce...2d0

Hvorfor skulle det være rart?

Jeg ville snakket med legen din om det kan være verdt prøve noe annet https://tidsskriftet.no/2019/09/kronikk/kvetiapin-er-ikke-en-sovemedisin

Antipsykotika bruker generelt være ganske tunge medisiner med bivirkninger. For noen kan både antipsykotika og antidepressiva dempe følelser og evnen til å være glad og føle at noe er interessant eller givende. Anhedoni er ikke en uvanlig bivirkning.

Det høres ut som du trenger enn ny utrending og vurdering av medisiner, samt terapi. Opplegget ditt nå fungerer åpenbart ikke når du føler deg like dårlig som du gjorde for flere år siden. Da må du få bedre oppfølging. Får du ikke det, så svikter legen din deg.

Endret 7. mai 2023 av Refreng