Du som har blitt fysisk syk av psykisk belastning

[AnonymBruker]

Hvordan har det artet seg? Jeg begynner å frykte for min egen helse. Jeg jobber i et veldig dårlig arbeidsmiljø, godt innarbeidet, veldig vanskelig å gjøre noe med.. Nå retter mye av det seg mot meg fordi jeg har behov for tilrettelegging, jeg gjør så godt jeg kan, men det er ikke godt nok for kolleger, selvom sjefen er fornøyd. Dette lar de meg høre daglig, og viser sterkt sin misnøye. Jeg er kvalm, svimmel, har hjertebank. Har en dialog med sjefen om det, og jeg skal ha lav terskel for å ta kontakt, men etter jobb i dag har jeg vært helt skjelven. Hvor mye lenger er det forsvarlig å presse seg på jobb? Kan det gå sikkelig galt? Hvordan i så fall?

Anonymkode: a9d0a...31c

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kraftig utbrent av psykiske påkjenninger over mange år og lot det gå alt alt for langt. Mine utfordringer lå familiært/sosialt og ikke på jobb, men det eneste rådet jeg kan gi er: ikke press deg! Kom deg ut av situasjonen så fort du kan. Stol på instinktene og magefølelsen din. Jeg er i mitt 5 år som utbrent nå, og skulle gjort mye for å tatt meg selv ut av situasjonen tidligere..

Anonymkode: c552f...490

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har ikke personlig erfaring med sykdom pga. dårlig arbeidsmiljø, men jeg har lært en del om dette siden jeg jobber med HMS på min arbeidsplass. Det er helt sikkert at man kan bli alvorlig syk av det.

Jeg synes ikke du skal presse deg mer i det hele tatt. Jeg synes du skal gå og ta en ordentlig prat med legen din om hvordan du har det.

Anonymkode: 48b75...e34

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp mistet en i nær familie i en tragisk ulykke. Ungt menneske. Det psykiske sjokket gir utsalg fysisk, og det er ekstremt 

Anonymkode: 11eda...314

[AnonymBruker]

Alle folk har sin bristegrense. Jeg fikk min etter mange års trakassering av en eks. Merkelig nok da det endelig roet seg, men det er visst ikke helt uvanlig. Fikk da psykisk sammenbrudd og veldig angst (ptsd), men er enormt sta, så bare plukket meg opp igjen og tvang meg videre, og "løsningen" for meg var å jobbe så hardt hver dag at jeg kollapset. Det var eneste måte å få sove på. Slik holdt jeg på i mange år, til kroppen kollapset fysisk. Det kom egentlig gradvis, men jeg klarte ikke å skifte strategi for å få sove, og slippe å tenke, så det ble temmelig alvorlig før jeg stoppet opp. Fordi jeg måtte. Det var tøft. Alt tok meg igjen da, men da søkte jeg også omsider psykisk behandling. 

Det gikk så langt at jeg aldri blir frisk igjen, men jeg har det faktisk bra nå, stort sett. Har landet på en måte. Akseptert. 

Anonymkode: 581cf...24f

[Duff]

Helt ærlig så tenker jeg du har nådd grensen nå. Jo lengre du presser deg jo lengre tid tar det å bli frisk. Det har tatt meg år, mange år, å bli frisk fra den evige klumpen, det stramme mellomgulvet, indre skjelvinger etc. Stopp nå og ta vare på deg selv ♥️

[Grüner]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan har det artet seg? Jeg begynner å frykte for min egen helse. Jeg jobber i et veldig dårlig arbeidsmiljø, godt innarbeidet, veldig vanskelig å gjøre noe med.. Nå retter mye av det seg mot meg fordi jeg har behov for tilrettelegging, jeg gjør så godt jeg kan, men det er ikke godt nok for kolleger, selvom sjefen er fornøyd. Dette lar de meg høre daglig, og viser sterkt sin misnøye. Jeg er kvalm, svimmel, har hjertebank. Har en dialog med sjefen om det, og jeg skal ha lav terskel for å ta kontakt, men etter jobb i dag har jeg vært helt skjelven. Hvor mye lenger er det forsvarlig å presse seg på jobb? Kan det gå sikkelig galt? Hvordan i så fall?

Anonymkode: a9d0a...31c

Det du opplever høres ut som angst. Det er ikke fysisk farlig for helsa di, men det er jo ubehagelig å ha det sånn. Det beste hadde vært å få endret ukulturen i arbeidsmiljøet, men hvis det er så innarbeidet som du sier, er det kanskje bedre at du bytter jobb, for ellers vil jo dette bare fortsette.