Nosejob som 35-åring?

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg hadde fikset nesa mens jeg enda kunne skylde på at jeg var ung og dum, men lot det være enda så lyst jeg hadde, fordi jeg var overbevist om at jeg kom til å vokse det av meg. Men, nå er jeg altså 35 og tenker fortsatt på det nesten daglig. Nå har jeg masse sperrer på å gjennomfører knyttet til hva andre kommer til å tenke, og kolleger, venner og familie vil garantert dømme og undres. Det største hinderet er at jeg har barn, særlig en datter, som jeg er bekymret for å sende dårlige signaler til.

derfor lurer jeg på, er det noen her som har fikser på nesa i voksen alder? Hvordan var responsen fra folk rundt deg? Hvis du har barn, hvordan pratet du med dem om det? Har du angret? Generell erfaringer, eller råd?

 

 

Anonymkode: 70d5b...8f0

[AnonymBruker]

Fin måte å gi datra dårlig selvbilde på. 

 

Anonymkode: 7b98c...6f8

[Rosakatt]

Som en datter av en mor som tok neseopperasjon, da hun var rundt din alder, ja jeg dømmer nesen min og har lyst til å ta oppererasjon jeg også...Men jeg dømmer ikke mamma for at hun gjorde det

Har spurt henne hva folk sa, da jeg selv bekymrer meg for det, å hun sier folk ikke sa så mye, virker som om det ikke er noe som tenkes så mye på, ingen snakker om nesen hennes

Endret 4. mai 2023 av Rosakatt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Fin måte å gi datra dårlig selvbilde på. 

 

Anonymkode: 7b98c...6f8

Ja desverre.. 

Anonymkode: 80206...3c0

[MyMichelle]

Bedre å gjøre det som voksen, enn å gå å gruble på det resten av livet. Du kan planlegge på forhånd hva du skal svare om noen sier noe stygt. Snakk med datteren din, og fortell hvordan du føler det.

[AnonymBruker]

MyMichelle skrev (10 timer siden):

Bedre å gjøre det som voksen, enn å gå å gruble på det resten av livet. Du kan planlegge på forhånd hva du skal svare om noen sier noe stygt. Snakk med datteren din, og fortell hvordan du føler det.

Enig.

Jeg forstår ikke hvordan noen kan dømme en person som tar et selvstendig valg om å gjøre noe for å få det bedre med seg selv. Vedkommende skader ingen. Ikke bry deg om andre, jeg ville forstått om ei venninne av meg gjorde det, ville i hvert fall ikke dømt vedkommende. 

Anonymkode: 3818a...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg skulle ønske jeg hadde fikset nesa mens jeg enda kunne skylde på at jeg var ung og dum, men lot det være enda så lyst jeg hadde, fordi jeg var overbevist om at jeg kom til å vokse det av meg. Men, nå er jeg altså 35 og tenker fortsatt på det nesten daglig. Nå har jeg masse sperrer på å gjennomfører knyttet til hva andre kommer til å tenke, og kolleger, venner og familie vil garantert dømme og undres. Det største hinderet er at jeg har barn, særlig en datter, som jeg er bekymret for å sende dårlige signaler til.

derfor lurer jeg på, er det noen her som har fikser på nesa i voksen alder? Hvordan var responsen fra folk rundt deg? Hvis du har barn, hvordan pratet du med dem om det? Har du angret? Generell erfaringer, eller råd?

 

 

Anonymkode: 70d5b...8f0

Hva er galt med nesa di? 

Det er ikke kun datteren din du sender feil signal til, men også.sønnen din...

Anonymkode: 84056...e77

[AnonymBruker]

Hvor gammel er datteren din, og har hun arvet nesen du ikke liker?

Jeg forstår at det er viktig å føle seg vel i egen kropp, men det er synd å påføre barn komplekser de ikke har. 

Om hun er liten ville jeg nok løyet, og kommet med en medisinsk forklaring av typen at det var vanskelig å puste eller noe. Med mindre hun er så liten at hun ikke kommer til å huske at du så annerledes ut før, da trenger du egentlig ikke snakke om det annet enn at "doktoren måtte fikse nesen til mamma".

Dersom hun er relativt stor og ikke har arvet nesen, kan du kanskje vurdere å være åpen med henne. 

Anonymkode: cfd6d...2e3