Møte svigerforeldre for første gang

[AnonymBruker]

Hei! 

I sommerferien skal jeg treffe svigerforeldrene mine for første gang, på grunn av avstanden. Så vi skal reise dit. Typen mener vi skal bo hos dem, for å spare oss for å måtte betale for hotell. Jeg kjenner ingen plass at jeg har lyst til det. Det er min ferie, og jeg ønsker ikke å tilbringe den med å bo oppå folk jeg ikke kjenner og trippe rundt på tå. Det hadde vært noe annet hvis jeg hadde vært godt kjent med dem. Jeg trenger å kunne trekke meg tilbake, da jeg fort blir sliten av mye folk rundt meg. 

Har også litt vanskeligheter når det kommer til mat. Syns det er vanskelig å spise med fremmede, i den grad at jeg kan kaste opp. Og den ekstra nervøsiteten når det kommer til å treffe svigerforeldre for første gang hjelper nok ikke på. Jeg er dessverre veldig kresen på hva jeg spiser også. Er så redd for å enten ikke få spist nok i løpet av ferien eller at jeg skal virke frekk hvis jeg spiser lite eller velger å ikke spise noe de har laget. 

Jeg skjønner samtidig at han ønsker å tilbringe mest mulig tid med familien sin når vi først er der. Det er jo ikke så ofte han ser dem, og han er jo veldig glad i dem. Jeg bare orker ikke det unødvendige stresset hele situasjonen skaper, når jeg har lyst til å slappe av når jeg endelig har ferie. Det ser jo helt teit ut hvis han skal bo hos foreldrene sine og jeg skal bo på hotell, det virker jo som om at jeg ikke vil treffe familien hans da.

Vet ikke helt hva jeg ville med innlegget, trengte bare å lufte frustrasjonen litt. 

 

Anonymkode: 7b7b4...d50

[AnonymBruker]

Sjekk hvilke hoteller som er i nærheten, så har dere steder å kunne ta inn på kort varsel. Eventuelt sov på hotellet første natta, så dere får tatt det gradvis. 

Ta med noe holdbar mat du kan spise på rommet hvis du ikke får spist nok med familien.

Anonymkode: 93864...d3c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du gir et veldig dårlig førsteinntrykk dersom du insisterer på hotell, og at du har mye på tjene på å legge av deg prinsessefaktene, dersom du ser en fremtid i dette forholdet. Det er litt nervepirrende for alle å møte svigers for første gang, men ved å bo et annet sted utstråler du bare fiendlighet og uvilje, så dette bør du bare bite i deg. Ta med deg noe nødmat å ha på rommet, og husk at det er lov å trekke seg tilbake. 

Anonymkode: 4838c...c1d

[AnonymBruker]

Husk at han ser familien sin veldig sjeldent. Synes dere bør overnatte hos foreldrene så han får sett de mest mulig. Hotell kan dere ligge på hvor som helst. Men nå reiser dere langt for å treffe familie. Ikke se innsiden av et hotellrom.

Anonymkode: 6115c...2e4

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde sendt han i forveien, og at du tar et kortere opphold der. 

Anonymkode: 5d322...3f1

[AnonymBruker]

Det er vel vanlig å spise sammen når man møtes selv om dere skulle bo på hotell. Du bør jobbe med kresenheten din frem til da. Spis litt av vanlige matvarer som du ikke liker hver dag, og etter 15 dager venner du deg til det og det du tidligere ikke har likt kan bli din nye favoritt. 

Har du spiseforstyrrelse siden du beskriver at du kaster opp av å spise med fremmede? Får du psykisk helsehjelp for dette?

Anonymkode: e8039...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei! 

I sommerferien skal jeg treffe svigerforeldrene mine for første gang, på grunn av avstanden. Så vi skal reise dit. Typen mener vi skal bo hos dem, for å spare oss for å måtte betale for hotell. Jeg kjenner ingen plass at jeg har lyst til det. Det er min ferie, og jeg ønsker ikke å tilbringe den med å bo oppå folk jeg ikke kjenner og trippe rundt på tå. Det hadde vært noe annet hvis jeg hadde vært godt kjent med dem. Jeg trenger å kunne trekke meg tilbake, da jeg fort blir sliten av mye folk rundt meg. 

Har også litt vanskeligheter når det kommer til mat. Syns det er vanskelig å spise med fremmede, i den grad at jeg kan kaste opp. Og den ekstra nervøsiteten når det kommer til å treffe svigerforeldre for første gang hjelper nok ikke på. Jeg er dessverre veldig kresen på hva jeg spiser også. Er så redd for å enten ikke få spist nok i løpet av ferien eller at jeg skal virke frekk hvis jeg spiser lite eller velger å ikke spise noe de har laget. 

Jeg skjønner samtidig at han ønsker å tilbringe mest mulig tid med familien sin når vi først er der. Det er jo ikke så ofte han ser dem, og han er jo veldig glad i dem. Jeg bare orker ikke det unødvendige stresset hele situasjonen skaper, når jeg har lyst til å slappe av når jeg endelig har ferie. Det ser jo helt teit ut hvis han skal bo hos foreldrene sine og jeg skal bo på hotell, det virker jo som om at jeg ikke vil treffe familien hans da.

Vet ikke helt hva jeg ville med innlegget, trengte bare å lufte frustrasjonen litt. 

 

Anonymkode: 7b7b4...d50

Sånn er det i forhold, og dette bør du faktisk ta deg i nakken og klare. Det spise opplegget ditt, med i den grad at du kaster opp er litt drama isj for min del. Med mindre du har diagnose fra legen om noe som helst eller alvorlig sykdom. På tide å bryte ut av gamle vaner og bli en partner, og støtte opp i kjærsten din og besøke familien. Det er lov å trekke seg tilbake, uansett hvor du er.. og en ting, du skriver det er din ferie....Det er ganske ego sentrisk å tenke sånn at det bare er din ferie... Hvis du så står på det og føler det sånn, anbefaler jeg deg å la partneren dra og du bli hjemme. Og gjøre dårlig inntrykk... 

Anonymkode: 07e5c...c41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei! 

I sommerferien skal jeg treffe svigerforeldrene mine for første gang, på grunn av avstanden. Så vi skal reise dit. Typen mener vi skal bo hos dem, for å spare oss for å måtte betale for hotell. Jeg kjenner ingen plass at jeg har lyst til det. Det er min ferie, og jeg ønsker ikke å tilbringe den med å bo oppå folk jeg ikke kjenner og trippe rundt på tå. Det hadde vært noe annet hvis jeg hadde vært godt kjent med dem. Jeg trenger å kunne trekke meg tilbake, da jeg fort blir sliten av mye folk rundt meg. 

Har også litt vanskeligheter når det kommer til mat. Syns det er vanskelig å spise med fremmede, i den grad at jeg kan kaste opp. Og den ekstra nervøsiteten når det kommer til å treffe svigerforeldre for første gang hjelper nok ikke på. Jeg er dessverre veldig kresen på hva jeg spiser også. Er så redd for å enten ikke få spist nok i løpet av ferien eller at jeg skal virke frekk hvis jeg spiser lite eller velger å ikke spise noe de har laget. 

Jeg skjønner samtidig at han ønsker å tilbringe mest mulig tid med familien sin når vi først er der. Det er jo ikke så ofte han ser dem, og han er jo veldig glad i dem. Jeg bare orker ikke det unødvendige stresset hele situasjonen skaper, når jeg har lyst til å slappe av når jeg endelig har ferie. Det ser jo helt teit ut hvis han skal bo hos foreldrene sine og jeg skal bo på hotell, det virker jo som om at jeg ikke vil treffe familien hans da.

Vet ikke helt hva jeg ville med innlegget, trengte bare å lufte frustrasjonen litt. 

 

Anonymkode: 7b7b4...d50

Og hotell nå, fra nå og utover sommer sesongen er svin dyrt uansett hvor du er, så han er økonomisk fornuftig! I værste fall, hvis du skal virkelig sette deg på bakbeina som et trassent barn som ikke får viljen din, tilby deg å betale hotell utgiftene for alle dagene dere er der. Og ALL MAT. du er kresen og sær så da får du dekke kostnadene. All kreditt til han som vil spare penger 

Anonymkode: 07e5c...c41

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vil han bo hos foreldrene når han ser de sjeldent. Hvor lenge skal dere egentlig være der, siden du frykter at du ikke skal få spist nok? I flere uker? Det at dere bor hos foreldrene, betyr heller ikke at du/dere må tilbringe hvert eneste minutt sammen med dem. Det er lov til å trekke seg tilbake, og det er lov å finne på ting på egen hånd. 
 

Og det er klart dere måtte spist måltider sammen med foreldrene selv om dere bodde på hotell. Særlig middag. Det du kan gjøre er jo å ta med mat/pålegg du foretrekker til frokost og den type måltider. Veldig spesielt at du kaster opp når du spiser sammen med flere, men da regner jeg med at du har en diagnose  eller lignende, og kan forklare foreldrene dette. Da lurer jeg egentlig litt på hvordan du tenkte å spise om du skulle lagt deg inn på hotell? Kun romservice da eller, siden restauranter vil være helt uaktuelt for din del? Også kan jo du og typen din tilby dere å kjøpe inn og lage middag en gang eller flere mens dere er der, og da får du jo lage noe du liker. 

Anonymkode: d3ea0...f89

[Havbris]

Du har mye å vinne på å forsøke å gjøre det aller beste ut av dette og ikke fremstå som en veldig sær dame. Husk at dine svigerforeldre kanskje også er litt spente på å møte deg - om du vil like de osv. Hvis du velger å bo et annet sted eller unnlate å spise med de kan det oppfattes som et signal på at du ikke liker de osv. Kanskje har de forberedt dette besøket ekstra mye og da synes jeg du skal flytte fokus fra deg selv. Se på dette som en investering i en relasjon.

[AnonymBruker]

Alle syns det er skummelt å møte svigers første gang, men det er bare å hoppe i det 🙂. Dere får vel eget rom, så du kan trekke deg tilbake? I verste fall så får du lyve på deg en hodepine et par dager, sånn at du kan legge deg litt nå og da. Når det gjelder mat, får du bare gjøre det beste ut av det. Ta med deg en fruktkurv, så sulter du ikke. Jeg er absolutt ikke kresen, men klarer ikke løk. Fikk samboer til å si fra om det. Det var ikke noe problem. De fleste svigerforeldre vil bare gjøre alt godt. De er nok også nervøse 🙂

Anonymkode: e368c...248

[Andro]

Du lager problemer som ikke finnes. Jeg ville bare ha dratt og sett hva som skjer.
Det kan hende at du trives kjempegodt i svigerforeldrenes selskap, og du kan trekke deg tilbake ved å gå tur, eller ta deg en ettermiddagsdupp uansett.
Man overlever helt fint på minimalt med mat et par uker, og du har helt sikkert anledning til å ta noen utflukter ut og spise lunsj mens du er der.
Noe sier meg at svigerforeldrene bor i et utland? Mat er vel bedre de fleste andre steder enn akkurat her så....

Kjæresten din gleder seg til å bruke mest mulig tid med foreldre som han ser sjelden. Ikke lag støy. Ikke del dine irrasjonelle bekymring, for å redusere hans glede med å komme seg dit. Du har ham ellers. Den korte tiden som ferien er; den må han nesten få lov til å bruke med familien sin, når de ses så sjelden.

[AnonymBruker]

Tidslinjen her er ganske sentral. 
 

Hvis det er snakk om flere uker på besøk hos svigers, så ville jeg forsøkt at typen dro først til svigers og at du kom senere og bare ble en kortere periode. Evt. legge opp til at dere kunne tatt noen dagsturer alene bare dere to av og til for å få litt fri fra svigers. 
 

Hvis det er snakk om kun noen dager, så tenker jeg at det bør gå fint. Det er lov å trekke seg tilbake på rommet noen timer for å få litt pause om man ønsker det. 

 

Det er lurt å snakk om dette til typen på forhånd slik at han er forståelsesfull for at du trenger noen pusterom av og til, og kanskje kan tilrettelegge for det:)
 

 

Anonymkode: 7a037...6e8

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg har diagnoser som gjør det vanskelig med både mye folk tett opp på meg over lengre tid og vanskeligheter med mat. Så her er det ikke bare å "skjerpe seg" på så kort tid. Psykisk helsehjelp kan ikke hjelpe meg så mye her, dette er noe jeg må leve med og heller ikke noe jeg kommer til å fortelle svigerforeldre om i første omgang.

Jeg ser jeg blir kalt egosentrisk fordi jeg snakker om "min ferie", men dette er første sommeren på flere år jeg faktisk får et avbrekk med ferie. Den er sårt trengt, og derfor hadde jeg håpet at store deler av ferien ikke skulle gå til å bo sammen med svigerforeldre med daglige besøk av resten av familien.

Jeg har virkelig lyst til å treffe dem, men jeg er frustrert og bekymret over tanken på hvordan jeg kommer til å ha det hvis jeg skal bo der i flere dager. Jeg blir fysisk sliten og syk av mye folk rundt meg over lengre tid. 

Anonymkode: 7b7b4...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror jeg hadde sendt han i forveien, og at du tar et kortere opphold der. 

Anonymkode: 5d322...3f1

Det var ikke et dumt forslag.

Anonymkode: 7b7b4...d50

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre som bor en dagsreise unna, og jeg har vært i denne situasjonen mange ganger, med nære venner eller kjærester som skal være med meg. De bor i tillegg på et så lite sted at det ikke finnes hoteller ol der. Og hver gang har noen  vært nervøse, enten pga kosthold, kjønnsidentitet, legning, krevende unger eller et eller annet, og jeg har sagt at dette går fint. Hadde en partner nektet å stole på meg der hadde jeg følt meg avvist, og at de ikke la nok i forholdet, da jeg har et nært forhold til mine foreldre, til tross for avstanden. Og siden mine foreldre er flotte og rause mennesker har de tatt all verdens utfordringer på beste måte, og alle som har blitt med har følt seg så velkomne lurt på når vi skal reise neste gang. 

Anonymkode: 4838c...c1d

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt❤️ Jeg har samme spiseproblem som deg, og jeg er snart 50. Greier å spise sammen med familien, i gode perioder, men ikke alltid det heller. Dere som sier at hun skal legge av seg prinsessefakter, ikke være kresen osv, forstår virkelig ikke hvordan det er å ha det sånn. Og jeg er heller ikke komfortabel med å være på besøk/ha besøk over lengre tid. Spesialt ikke av ukjente. 

La han bo hos de ei uke, og så tar dere noen dager sammen på hotell. Lat som om det er fordi du som ukjent, ikke vil trenge deg på. Men dere må selvfølgelig tilbringe tid sammen med familien. Spis deg god og mett på hotellet, og lat som du har dårlig matlyst pga varme e.l hvis det blir snakk om måltider du kjenner du ikke greier å gjennomføre.❤️

Anonymkode: 4d9e3...876

[AnonymBruker]

Ut fra det du beskriver, så har du store psykiske problemer. Er samboeren din fullt informert om dette? Det er nok forferdelig for deg ❤️. Men er han klar over hvor store begrensninger dette kommer til å føre til i forholdet? Ikke bare i ferier, men i hele samlivet. Ikke treffe venner, ikke få barn, og du kan kanskje ikke jobbe, om du ikke har hjemmekontor. Og hvor gjør han av seg når du må være alene? Jeg håper du får hjelp, for det du beskriver er jo forferdelig.

Anonymkode: e368c...248

[AnonymBruker]

Å skulle sove med en svigerfamilie som man aldri ha møtt, i flere dager... Høres ut som en leirskole fra da man var yngre.

Dette hadde jeg ikke sagt ja til, hadde tatt min ferie og brukt de dagene jeg trenger på å faktisk ha ferie og lade mine batterier. Om det er så viktig å møte disse menneskene, hadde jeg reist dit i en dag eller to maks.

Heier på deg!

Anonymkode: 27572...f54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ut fra det du beskriver, så har du store psykiske problemer. Er samboeren din fullt informert om dette? Det er nok forferdelig for deg ❤️. Men er han klar over hvor store begrensninger dette kommer til å føre til i forholdet? Ikke bare i ferier, men i hele samlivet. Ikke treffe venner, ikke få barn, og du kan kanskje ikke jobbe, om du ikke har hjemmekontor. Og hvor gjør han av seg når du må være alene? Jeg håper du får hjelp, for det du beskriver er jo forferdelig.

Anonymkode: e368c...248

Jeg har ikke store psykiske problemer, jeg har AS. Og det er få begrensninger i vårt forhold. Vi treffer venner, er sosiale, drar på konserter, drar på reiser osv, men med måte. Det er kortere opphold med de aktivitetene som gjør meg sliten. 

 

Anonymkode: 7b7b4...d50