Gå til innhold

Hva er det med deg som mener de med samboer/mann ikke kan være ensom?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Mange tror at om man er ensom så har man ingen i verden, har man famile så har man ikke lov å kalle seg ensom. Hva tenker du om det og har du selv vært ensom? 

Anonymkode: d65d9...bb8

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker det er tull. Man kan være ensom selv med venner, bekjente og familie, men det er nok litt uforståelig for de som mangler alt dette. Ensomhet burde ikke være en konkurranse, det er en kjip følelse man bør ta hensyn til uansett situasjon. 

Anonymkode: d51ea...f79

  • Liker 1
Skrevet

Det er da fullt mulig. Men du er ihvertfall ikke alene i tillegg. Har vært ensom og alene i mange år nå. Ganske lei.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er ensom i et forhold. Vurderer om jeg heller skal være ensom alene og om det er bedre, for da forventer man ikke noe…

Anonymkode: 8a956...d7f

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har vert veldig ensom i ekteskap. Det hjalp ikke at han var hjemme, da følte jeg meg bare enda mere ensom. Han var enkelt sagt ikke snill.

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet
Duff skrev (13 timer siden):

Jeg har vert veldig ensom i ekteskap. Det hjalp ikke at han var hjemme, da følte jeg meg bare enda mere ensom. Han var enkelt sagt ikke snill.

Hvordan da? 

Anonymkode: 4d3ac...dc9

Skrevet

Ensom kan man være uansett hvem man har rundt seg. Men det som kan oppleves som provoserende som enslig, er når par (som har en god relasjon og trives i hverandres selskap) klager over å "bare være to" på nyttårsaften, helgeturer og andre sammenhenger hvor mange av oss faktisk bare er én. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hvordan da? 

Anonymkode: 4d3ac...dc9

Går ikke nermere inn på det med brukernavn.

Anonymkode: 03160...e03

AnonymBruker
Skrevet
Daria skrev (2 timer siden):

Ensom kan man være uansett hvem man har rundt seg. Men det som kan oppleves som provoserende som enslig, er når par (som har en god relasjon og trives i hverandres selskap) klager over å "bare være to" på nyttårsaften, helgeturer og andre sammenhenger hvor mange av oss faktisk bare er én. 

Akkurat ja.. Vi er bare to men savner en storfamilie. Barna er voksne, de eldste i fam er døde og ingen søsken av oss bor her. Så vi har lov å kjenne på savnet etter flere fordi om andre er alene. 

Anonymkode: d65d9...bb8

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Akkurat ja.. Vi er bare to men savner en storfamilie. Barna er voksne, de eldste i fam er døde og ingen søsken av oss bor her. Så vi har lov å kjenne på savnet etter flere fordi om andre er alene. 

Anonymkode: d65d9...bb8

Du har selvfølgelig helt lov til å føle og savne akkurat hva du vil, akkurat som jeg har lov til å bli provosert over de som klager høylydt fra det som i mine øyne er en privilegert posisjon.

AnonymBruker
Skrevet
Daria skrev (Akkurat nå):

Du har selvfølgelig helt lov til å føle og savne akkurat hva du vil, akkurat som jeg har lov til å bli provosert over de som klager høylydt fra det som i mine øyne er en privilegert posisjon.

er det å være privilligert når man kjenner på et savn i livet? Fordi om folk sulter i Afrika så har jeg lov å være sulten vel? Misunnelse irriterer meg. 

Anonymkode: d65d9...bb8

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Har aldri følt meg mer ensom enn de to siste årene jeg var gift. Det var som om det stod en ugjennomtrengelig glassvegg mellom oss, Jeg følte meg ikke ønsket eller velkommen i mitt eget hjem, og jeg nådde ikke gjennom til ham.
Alt ble lettere da jeg fikk ham til å flytte ut. Var jeg alene hjemme var jeg i alle fall ikke utestengt fra noe hjemme.
Det ble også lettere og mer naturlig å omgå øvrig familie og venner når jeg ikke hadde den kalde, knappe og sure gubben å drasse på.

Anonymkode: 69773...171

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har verdens beste kjæreste men er ensom likevel. Man er jo ikke sammen om alt, han driver med sine gutteting og jeg driver med jenteting. Man savner en venninne å gjøre ting sammen med og der kommer ensomheten inn. 

Anonymkode: d65d9...bb8

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

er det å være privilligert når man kjenner på et savn i livet? Fordi om folk sulter i Afrika så har jeg lov å være sulten vel? Misunnelse irriterer meg. 

Anonymkode: d65d9...bb8

Du klarer ikke å se at for noen som er helt alene synes dere er privilegerte når dere er to? Det handler ikke om misunnelse eller om at du ikke er i din fulle rett til å ha de følelsene du har, men at du tross alt, selv om du har ting du savner, også har ting som gjør deg heldig i andres øyne. Irriterer det deg at de sultne barna i Afrika har lyst på mat? 

AnonymBruker
Skrevet
Daria skrev (1 minutt siden):

Du klarer ikke å se at for noen som er helt alene synes dere er privilegerte når dere er to? Det handler ikke om misunnelse eller om at du ikke er i din fulle rett til å ha de følelsene du har, men at du tross alt, selv om du har ting du savner, også har ting som gjør deg heldig i andres øyne. Irriterer det deg at de sultne barna i Afrika har lyst på mat? 

Hva folk ser utenifra kan jeg ikke styre, men jeg nekter å kalle meg privilligert når noe mangler i livet mitt. Man kan være ensom i en folkemasse og, det å være alene og ensom er to forskjellige ting. 

Anonymkode: d65d9...bb8

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.5.2023 den 18.13):

Jeg har verdens beste kjæreste men er ensom likevel. Man er jo ikke sammen om alt, han driver med sine gutteting og jeg driver med jenteting. Man savner en venninne å gjøre ting sammen med og der kommer ensomheten inn. 

Anonymkode: d65d9...bb8

Kjenner meg veldig igjen her❤️ har mann, barn og en kjekk jobb, men bor ikke i min opprinnelige hjemby og savner nære venninner, derav ensomheten.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...