Vært emosjonelt utro, nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre

[AnonymBruker]

Fikk kontakt med en jeg datet, har skrevet en del frem og tilbake. Mer personlig enn jeg liker å innrømme. Han er veldig tiltrekkende, og gjør meg helt mo i knærne. Kjenner det i hele kroppen når jeg snakker med han. Og ja.. jeg vet dette er så langt fra greit man kommer. Og ja jeg har dårlig samvittighet. 

Kjæresten min er en flott mann, har ingen ting å klage på, han har masse gode kvaliteter, og er en snill og trygg kjæreste. Men vi har ikke hatt sex på 6 mnd. Og klarer ikke snakke om det. Men jeg elsker han, og vil ikke egentlig gjøre det slutt.

Men jeg savner så et sexliv! Føle seg tiltrekkende, at den andre ser behovene dine. Vil bare tilbake til sånn det var når jeg følte samboer er alt jeg trenger.

Andre som har hatt det sånn? Hvordan løste dere det? 

Anonymkode: f26af...e8a

[AnonymBruker]

Tror du sitter med svaret selv. 

Anonymkode: a0f82...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fikk kontakt med en jeg datet, har skrevet en del frem og tilbake. Mer personlig enn jeg liker å innrømme. Han er veldig tiltrekkende, og gjør meg helt mo i knærne. Kjenner det i hele kroppen når jeg snakker med han. Og ja.. jeg vet dette er så langt fra greit man kommer. Og ja jeg har dårlig samvittighet. 

Kjæresten min er en flott mann, har ingen ting å klage på, han har masse gode kvaliteter, og er en snill og trygg kjæreste. Men vi har ikke hatt sex på 6 mnd. Og klarer ikke snakke om det. Men jeg elsker han, og vil ikke egentlig gjøre det slutt.

Men jeg savner så et sexliv! Føle seg tiltrekkende, at den andre ser behovene dine. Vil bare tilbake til sånn det var når jeg følte samboer er alt jeg trenger.

Andre som har hatt det sånn? Hvordan løste dere det? 

Anonymkode: f26af...e8a

Jeg tenker at dette er veldig normalt, og jeg har opplevd dette selv, men faktisk så gikk det ganske fort over når jeg begynte å se for meg det virkelige scenarioet.

Ikke bare kjente på følelsene, men virkelig så for meg hvordan vil dette bli.

Man må date i skjul. Ha dårlig samvittighet. Være utro. Etterhvert gjøre det slutt. Snakke med familie og venner. Barna. Flytte. Sorg. Krangel. Osv osv osv.

Har du PRØVD å smake på hva som faktisk kommer om du går hele veien med dette?

Det hjalp meg

Anonymkode: e3338...c64

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tenker at dette er veldig normalt, og jeg har opplevd dette selv, men faktisk så gikk det ganske fort over når jeg begynte å se for meg det virkelige scenarioet.

Ikke bare kjente på følelsene, men virkelig så for meg hvordan vil dette bli.

Man må date i skjul. Ha dårlig samvittighet. Være utro. Etterhvert gjøre det slutt. Snakke med familie og venner. Barna. Flytte. Sorg. Krangel. Osv osv osv.

Har du PRØVD å smake på hva som faktisk kommer om du går hele veien med dette?

Det hjalp meg

Anonymkode: e3338...c64

Ja, jeg har jo det. Tenker det hele tiden.. vi har ingen barn.. har ikke sex. Kan ikke snakke om ting i forholdet som er vanskelig. Må innrømme jeg har lyst å prøve, men det kan være fordi jeg savner sex og nærhet. At det er det som gjør at jeg føler det sånn. Syns hele situasjonen er veldig vanskelig akkurat nå. Så er jeg redd for at jeg bare er betatt akkurat nå, og at det vil gå over og jeg vil savne det jeg har.

Angret du på at du ble? Hva var grunnen til at du vurderte å gå?

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (19 minutter siden):

Ja, jeg har jo det. Tenker det hele tiden.. vi har ingen barn.. har ikke sex. Kan ikke snakke om ting i forholdet som er vanskelig. Må innrømme jeg har lyst å prøve, men det kan være fordi jeg savner sex og nærhet. At det er det som gjør at jeg føler det sånn. Syns hele situasjonen er veldig vanskelig akkurat nå. Så er jeg redd for at jeg bare er betatt akkurat nå, og at det vil gå over og jeg vil savne det jeg har.

Angret du på at du ble? Hva var grunnen til at du vurderte å gå?

Jeg har aldri angret på at jeg ble. 

Jeg tok et aktivt valg om hva jeg ønsket i livet. Vi har barn sammen også, tror det betyr en hel god del i en situasjon som dette. Blir annerledes for deg.

Mitt råd til deg vil være å faktisk sette deg ned med samboeren din og si rett ut:

ENTEN så må det skje noen form for kommunikasjon og insj på/mellom det intime oss i mellom, eller så må jeg ærlig si at jeg ikke vet om jeg kan leve sånn her mer. Jeg ønsker at det er oss, men da må det skje en endring - for begge to.
Vi må kommunisere, ytre ønsker, ta grep.

Start der og se hva h*n sier.

Jeg vurderte å gå pga nøyaktig det samme.

Det jeg gjorde var å bestemme meg for at jeg SKULLE klare å stå for følelsene mine. Så jeg sa i fra til samboer, MEN jeg forventet meg ikke at HAN alene skulle fikse oss. Jeg skjønte fort at her er det to som danser tango, og jeg må bidra med mitt. Faktisk så gikk jeg rett til verks, så fort jeg fikk hans lyst og engasjement til å jobbe på forholdet.

Vi avtalte å sette opp date night annenhver mnd. Altså jeg startet i feks januar, så tok han februar. Barnevakt, og gjøre noe hyggelig sammen. Connecte.

På sexfronten, sørget jeg for å flørte litt med han. Ta litt seksuelt på han for å erte, når vi IKKE skulle ha sex. Altså vise han at jeg hadde lyst på han. Jeg kjøpte også sexy undertøy. 

Dette gjorde jeg da jeg tror det er veldig tungt for et menneske å få beskjeden om at DU GIR meg ikke sex. Det kan ha omvendt effekt i seg selv. Derav gikk jeg hardt til verks selv. Slik at jeg nå ikke skulle ha gitt beskjed om at dette ikke funker for så å lene meg tilbake.

Kunne du tenke deg å prøve noe ala dette?

Anonymkode: e3338...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Fikk kontakt med en jeg datet, har skrevet en del frem og tilbake. Mer personlig enn jeg liker å innrømme. Han er veldig tiltrekkende, og gjør meg helt mo i knærne. Kjenner det i hele kroppen når jeg snakker med han. Og ja.. jeg vet dette er så langt fra greit man kommer. Og ja jeg har dårlig samvittighet. 

Kjæresten min er en flott mann, har ingen ting å klage på, han har masse gode kvaliteter, og er en snill og trygg kjæreste. Men vi har ikke hatt sex på 6 mnd. Og klarer ikke snakke om det. Men jeg elsker han, og vil ikke egentlig gjøre det slutt.

Men jeg savner så et sexliv! Føle seg tiltrekkende, at den andre ser behovene dine. Vil bare tilbake til sånn det var når jeg følte samboer er alt jeg trenger.

Andre som har hatt det sånn? Hvordan løste dere det? 

Anonymkode: f26af...e8a

Kansje prøve lykken der?Uten kommunikasjon er forholdet deres DØDT.

Anonymkode: afebb...130

[Carrot]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kansje prøve lykken der?Uten kommunikasjon er forholdet deres DØDT.

Anonymkode: afebb...130

det kan være (er som regel) masse følelser i sving i et forhold uten kommunikasjon eller hvor det å snakkeom ett spesielt tema er vanskelig, forholdet er sansyndligvis alt annet enn dødt - men uten forsøk på å snakke sammen vil man over tid oppleve at det som kanskje var et lite sår utvikler seg til å bli stort og vondt over tid - spesielt når det gjelder noe som for enkelte er så grunnleggende som intimitet og sex. 

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Men jeg savner så et sexliv! Føle seg tiltrekkende, at den andre ser behovene dine. Vil bare tilbake til sånn det var når jeg følte samboer er alt jeg trenger.

Anonymkode: f26af...e8a

Du kan ikke komme tilbake dertil, for det stedet eksisterer ikke lenger. Din samboer vil ikke ha sex med deg, er ikke tiltrukket av deg, avviser deg når du forsøker å prate om det, og er likeglad med dine følelser. Den mann var han ikke i starten av forholdet. Det var en helt annen mann du forelsket deg i, og det er den mann du sakner. Men din samboer har etterhvert gjort det klart for deg nok ganger at han ikke er interessert i å finne tilbake dertil, til at du må akseptere det ikke kommer til å skje. 

Anonymkode: 57af2...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du kan ikke komme tilbake dertil, for det stedet eksisterer ikke lenger. Din samboer vil ikke ha sex med deg, er ikke tiltrukket av deg, avviser deg når du forsøker å prate om det, og er likeglad med dine følelser. Den mann var han ikke i starten av forholdet. Det var en helt annen mann du forelsket deg i, og det er den mann du sakner. Men din samboer har etterhvert gjort det klart for deg nok ganger at han ikke er interessert i å finne tilbake dertil, til at du må akseptere det ikke kommer til å skje. 

Anonymkode: 57af2...0ec

Nå var du utrolig negativ

Anonymkode: 0d0c7...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men vi har ikke hatt sex på 6 mnd.

Akkurat dette blinker rødt og overskygger alt du skriver. Skulle bare mangle at du har lett andre steder. Det viktigste en mann kan gi deg er begjær. Uten det henger ingen ting sammen. Begjæret kan i tillegg reparere mye dersom mye annet mangler. Alt dette med flott og fin er mindre viktig, når begjæret er borte.

Anonymkode: a8afa...599

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Akkurat dette blinker rødt og overskygger alt du skriver. Skulle bare mangle at du har lett andre steder. Det viktigste en mann kan gi deg er begjær. Uten det henger ingen ting sammen. Begjæret kan i tillegg reparere mye dersom mye annet mangler. Alt dette med flott og fin er mindre viktig, når begjæret er borte.

Anonymkode: a8afa...599

Ja det er akkurat det. Når begjæret er borte er det som vesentlig som mangler. Når jeg prøver ta det opp sier han ikke nå. Jeg er sliten

[Anonym-bruker]

Carrot skrev (8 timer siden):

det kan være (er som regel) masse følelser i sving i et forhold uten kommunikasjon eller hvor det å snakkeom ett spesielt tema er vanskelig, forholdet er sansyndligvis alt annet enn dødt - men uten forsøk på å snakke sammen vil man over tid oppleve at det som kanskje var et lite sår utvikler seg til å bli stort og vondt over tid - spesielt når det gjelder noe som for enkelte er så grunnleggende som intimitet og sex. 

Ja, det vokser seg stort. Mye større enn det hadde trengt å vært. Føler meg rett og slett avvist. 

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har aldri angret på at jeg ble. 

Jeg tok et aktivt valg om hva jeg ønsket i livet. Vi har barn sammen også, tror det betyr en hel god del i en situasjon som dette. Blir annerledes for deg.

Mitt råd til deg vil være å faktisk sette deg ned med samboeren din og si rett ut:

ENTEN så må det skje noen form for kommunikasjon og insj på/mellom det intime oss i mellom, eller så må jeg ærlig si at jeg ikke vet om jeg kan leve sånn her mer. Jeg ønsker at det er oss, men da må det skje en endring - for begge to.
Vi må kommunisere, ytre ønsker, ta grep.

Start der og se hva h*n sier.

Jeg vurderte å gå pga nøyaktig det samme.

Det jeg gjorde var å bestemme meg for at jeg SKULLE klare å stå for følelsene mine. Så jeg sa i fra til samboer, MEN jeg forventet meg ikke at HAN alene skulle fikse oss. Jeg skjønte fort at her er det to som danser tango, og jeg må bidra med mitt. Faktisk så gikk jeg rett til verks, så fort jeg fikk hans lyst og engasjement til å jobbe på forholdet.

Vi avtalte å sette opp date night annenhver mnd. Altså jeg startet i feks januar, så tok han februar. Barnevakt, og gjøre noe hyggelig sammen. Connecte.

På sexfronten, sørget jeg for å flørte litt med han. Ta litt seksuelt på han for å erte, når vi IKKE skulle ha sex. Altså vise han at jeg hadde lyst på han. Jeg kjøpte også sexy undertøy. 

Dette gjorde jeg da jeg tror det er veldig tungt for et menneske å få beskjeden om at DU GIR meg ikke sex. Det kan ha omvendt effekt i seg selv. Derav gikk jeg hardt til verks selv. Slik at jeg nå ikke skulle ha gitt beskjed om at dette ikke funker for så å lene meg tilbake.

Kunne du tenke deg å prøve noe ala dette?

Anonymkode: e3338...c64

Ja, kunne tenkt meg det. Men jeg vet ikke om han vil. Føler ikke det er noe seksuell kjemi mellom oss. Det blir liksom bare kleint.

Prøver å snakke med han, da sier han at det skal bli bedre. Joda, han vil ham..  men så prøver jeg spørre hvorfor det da ikke skjer, da har han ikke noe svar. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre.