Føler at familien min har «skjemt» meg ut hele livet..

[AnonymBruker]

Jeg er et løvetann barn. Jeg har vokst opp i en familie med to merkelige foreldre som slet mye psykisk og hadde både rus problemer og psykiske problemer. Aldri mottok de hjelp eller annet fordi de mente at alt var «normalt» med de selv. Pappa var i tillegg utro mot mamma i alle år og mamma var for dum til å gå ifra han, hun var rett og slett den «svakeste» og feigeste jeg visste om og hun hadde ingen selvrespekt. Jeg mistenker en svak psykisk utviklingshemning i bunn og grunn fordi hun klarte verken å vaske klær, eller vaske hus skikkelig. Søster har masse tourettes, angst og dyp depresjon og er ufør. 
 

i voksen alder har jeg valgt å kutte forhold til far, og bror da de ikke ønsker kontakt med meg og barna mine.. De er veldig fæle mennesker så det er godt å skåne barna imot de. 
 

Sitter igjen med moren min som er dement å bor på sykehjem.. Hun er bare 63 år gammel å bor på en lukket avdeling i Oslo. 
 

Jeg arvet en del penger da mamma ble syk, og jeg kjøpte meg hus. I gjengjeld har vi hjulpet henne veldig mye de siste 5 årene mens hun har vært syk, Hun har flyttet sykehjem 5 ganger og vi hjelper henne med flytting og alt som har med oppfølgning å gjøre, sykehjemmet sier at jeg gjøre en fantastisk jobb med noen min, og de råder meg til å trekke meg unna for å Skåne meg selv, men det er vanskelig. Har fått flere barn og lever et godt liv med samboer. Jeg tar en master, og lever et godt liv både økonomisk og mentalt, Føler at jeg har en familie som «tynger» meg, og jeg vil så gjerne slippes fri om dere forstår hva jeg mener? 

 

Mamma går rundt å prater tull og aner ikke opp ned på noe. Hun sliter oss ut, og bæsjer seg ut. Hun er den eneste jeg har igjen men føler hun er bare «jobb», er det innafor å slippe taket på henne, eller er det stygt gjort? Vi inkluderer henne på alt og ble også invitert i bryllupet vårt, men der bæsjet hun seg ut.. Føler ikke at vi kan ha henne med lengre. 
 

Jeg er ikke vant til å ha en «vanlig» familie og jeg er vant til å ha folk rundt meg som er litt merkelige og rare. Jeg og samboer med barn er veldig «normale», men føler at familien min tynger oss veldig..

Anonymkode: 6bfd7...e16

[AnonymBruker]

Så godt å lese at du har klart deg bra tross alt. Du fortjener å tenke på deg selv og din familie. Overlat moren din til sykehjemmet, men besøk henne av til. Er trist med moren din som er dement så ung, men det får du ikke gjort noe med. 

Anonymkode: 1637f...20f

[AnonymBruker]

Enig med personen over👆

Anonymkode: 6eaf3...33b

[AnonymBruker]

Enig her også. La sykehjemmet ta vare på henne, så besøker du henne der. Hjelp til ved å gjøre ærend med handling av nytt tøy og følg med at hun har det bra. Ikke inkluder henne ved å ta henne med ut "fordi da er du god datter". Bruk heller som rettesnor "Vil hun ha glede av å bli med på..." Hvis hun ikke får det med seg, så blir det mer styr enn glede. Demente behøver rutiner og stabilitet.

Anonymkode: 0f669...74d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Så godt å lese at du har klart deg bra tross alt. Du fortjener å tenke på deg selv og din familie. Overlat moren din til sykehjemmet, men besøk henne av til. Er trist med moren din som er dement så ung, men det får du ikke gjort noe med. 

Anonymkode: 1637f...20f

❤️

Anonymkode: 6bfd7...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Enig her også. La sykehjemmet ta vare på henne, så besøker du henne der. Hjelp til ved å gjøre ærend med handling av nytt tøy og følg med at hun har det bra. Ikke inkluder henne ved å ta henne med ut "fordi da er du god datter". Bruk heller som rettesnor "Vil hun ha glede av å bli med på..." Hvis hun ikke får det med seg, så blir det mer styr enn glede. Demente behøver rutiner og stabilitet.

Anonymkode: 0f669...74d

Føler det er så trist at hun bare skal være der.. Hun har i tillegg en venninne som mener at hun mistrives og derfor må bli med ut.. Men hun forstår ikke at mamma blir sykere av det. 
 

 

Anonymkode: 6bfd7...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Så godt å lese at du har klart deg bra tross alt. Du fortjener å tenke på deg selv og din familie. Overlat moren din til sykehjemmet, men besøk henne av til. Er trist med moren din som er dement så ung, men det får du ikke gjort noe med. 

Anonymkode: 1637f...20f

Det er trist, men jeg kan ikke gjøre noe med det. Hun har aldri tatt vare på seg selv så jeg ble ikke sjokkert da hun ble syk, da hun har røyket, drukket, spist usunt og aldri trent. 
 

Hun skulle ha lever et mye sunnere liv, men det valgte hun å ikke gjøre. 
 

Sier ikke at det er hennes feil, men hun tok aldri vare på helsen sin. 

Anonymkode: 6bfd7...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Enig her også. La sykehjemmet ta vare på henne, så besøker du henne der. Hjelp til ved å gjøre ærend med handling av nytt tøy og følg med at hun har det bra. Ikke inkluder henne ved å ta henne med ut "fordi da er du god datter". Bruk heller som rettesnor "Vil hun ha glede av å bli med på..." Hvis hun ikke får det med seg, så blir det mer styr enn glede. Demente behøver rutiner og stabilitet.

Anonymkode: 0f669...74d

Eneste problemet er at hun får det med seg. Hun er veldig våken. 
 

Ts 

Anonymkode: 6bfd7...e16