Når alt rakner

[AnonymBruker]

Lang historie og jeg har en bakgrunn med ptds for veldig mange år siden. En del år har jeg balansert et ytre liv og det hjemme. Det siste fungerer ikke fordi jeg bruker all energien min på det ytre. Ingen aner noe om min virkelighet. Et par stykker vet litt. Nå har jeg fått en beskjed som gjør at fasaden avsløres. Hvordan kan jeg leve med skammen? Hvor henter jeg kreftene fra? 

Hva gjør jeg nå? Må handle raskt. Ny fastlege som ikke kjenner meg og min historie. Jeg er ikke den som klager eller løper den dørene hos han. Er saklig når jeg sier noe og har null helseangst. 

Nå er jeg i villrede om hva jeg skal gjøre. Hvordan håndtere dette?

Anonymkode: 81138...4f8

[AnonymBruker]

Det er ikke noen skam i å være syk. ❤️

Kjedelig å ha ny fastlege, men dette skal nok gå bra likevel. Hvis du synes det er vanskelig å forklare muntlig kan du skrive ned det du ønsker å formidle og overrekke i et brev.

Anonymkode: 81dd5...0bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er ikke noen skam i å være syk. ❤️

Kjedelig å ha ny fastlege, men dette skal nok gå bra likevel. Hvis du synes det er vanskelig å forklare muntlig kan du skrive ned det du ønsker å formidle og overrekke i et brev.

Anonymkode: 81dd5...0bd

Det er en skam å ikke klare å ta vare på sitt eget hjem og særlig når fremmede må inn og du blir "avslørt". Ingen skam å være syk. Jeg har sittet og glodd i en vegg i 6 mnd. Bokstavelig talt. Dusjet jeg så måtte jeg hvile i mange timer. Hadde aldri skam for det. Ser at jeg nok ville mer enn jeg burde når det gjelder jobb. Litt sent nå så får prøve å håndtere det. 

Anonymkode: 81138...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er en skam å ikke klare å ta vare på sitt eget hjem og særlig når fremmede må inn og du blir "avslørt". Ingen skam å være syk. Jeg har sittet og glodd i en vegg i 6 mnd. Bokstavelig talt. Dusjet jeg så måtte jeg hvile i mange timer. Hadde aldri skam for det. Ser at jeg nok ville mer enn jeg burde når det gjelder jobb. Litt sent nå så får prøve å håndtere det. 

Anonymkode: 81138...4f8

Hva hadde du tenkt om en venninne eller kollega hadde fått et sammenbrudd pga store påkjenninger over lengre tid? Hadde du tenkt for en gærning, eller hadde de tenkt hun sliter for tiden, det kunne vært meg? 

Anonymkode: 44082...3ad

[Khloe P.T]

Du føler at det er en skam, det er ikke det samme som at andre mener det. Og man er vel aldri alltid mye strengere med seg selv enn andre. 

Jeg vet ikke om jeg har forstått situasjonen din helt, men er det slik at f.eks hjemmesykepleie skal komme innom jevnlig - så skal du vite at de har sett MYE. Syke folk klarer ikke å holde et prikkfritt hjem uten hjelp.

Men det at det rakner ... det er en prosess du må jobbe deg gjennom. Vær snill med deg selv - prøv å se deg selv utenifra med all kunnskap du har om deg selv. Er det da så rart at situasjonen er som den er. Etter hvert vil du forhåpentligvis erkjenne og akseptere. Og muligens finne nye metoder for å nå målet.

 

 

[AnonymBruker]

Ofte er det etter at det rakner at man får det bra. 

Anonymkode: 9898e...806

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er en skam å ikke klare å ta vare på sitt eget hjem og særlig når fremmede må inn og du blir "avslørt". Ingen skam å være syk. Jeg har sittet og glodd i en vegg i 6 mnd. Bokstavelig talt. Dusjet jeg så måtte jeg hvile i mange timer. Hadde aldri skam for det. Ser at jeg nok ville mer enn jeg burde når det gjelder jobb. Litt sent nå så får prøve å håndtere det. 

Anonymkode: 81138...4f8

Jeg forstår hva du mener, men jeg mener likevel at du ikke behøver å skamme deg. Jeg er pårørende til en person som har det slik hjemme. Jeg kan forstå følelsen du sitter med, men dette har ikke skjedd fordi du er lat eller en gris, det er resultat av sykdom som du ikke kan noe for. Hold ut, det er litt tøft nå men jeg tror det kommer til å gå oppover herfra! ❤️

Anonymkode: 81dd5...0bd

[Andro]

Hva er det du konkret frykter? Hva er det som blir "avslørt"?
PTSD er en reaksjon på en skade som er påført deg, og er en måte å tåle traumer på. En uhensiktsmessig måte kanskje, men ingenting å skamme seg over. Å gå litt på bunnen kan faktisk være det som gir deg nytt feste.
Krysser fingre for at du får god hjelp.

Endret 3. mai 2023 av Andro

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hva hadde du tenkt om en venninne eller kollega hadde fått et sammenbrudd pga store påkjenninger over lengre tid? Hadde du tenkt for en gærning, eller hadde de tenkt hun sliter for tiden, det kunne vært meg? 

Anonymkode: 44082...3ad

Hadde bare tenkt at hun sliter og det ble for mye. Man blir ikke en gæring av å få for mye å takle. Det kan skje alle. 

Anonymkode: 81138...4f8

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (55 minutter siden):

Du føler at det er en skam, det er ikke det samme som at andre mener det. Og man er vel aldri alltid mye strengere med seg selv enn andre. 

Jeg vet ikke om jeg har forstått situasjonen din helt, men er det slik at f.eks hjemmesykepleie skal komme innom jevnlig - så skal du vite at de har sett MYE. Syke folk klarer ikke å holde et prikkfritt hjem uten hjelp.

Men det at det rakner ... det er en prosess du må jobbe deg gjennom. Vær snill med deg selv - prøv å se deg selv utenifra med all kunnskap du har om deg selv. Er det da så rart at situasjonen er som den er. Etter hvert vil du forhåpentligvis erkjenne og akseptere. Og muligens finne nye metoder for å nå målet.

 

 

Takk for fine ord. Nei, det er ikke hjemmesykepleie som skal hit. Jeg er i full jobb og har tilsynelatende få problemer. Fasaden. 

Anonymkode: 81138...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg forstår hva du mener, men jeg mener likevel at du ikke behøver å skamme deg. Jeg er pårørende til en person som har det slik hjemme. Jeg kan forstå følelsen du sitter med, men dette har ikke skjedd fordi du er lat eller en gris, det er resultat av sykdom som du ikke kan noe for. Hold ut, det er litt tøft nå men jeg tror det kommer til å gå oppover herfra! ❤️

Anonymkode: 81dd5...0bd

Takk for at du ser og forstår 🙂

Anonymkode: 81138...4f8

[AnonymBruker]

Andro skrev (47 minutter siden):

Hva er det du konkret frykter? Hva er det som blir "avslørt"?
PTSD er en reaksjon på en skade som er påført deg, og er en måte å tåle traumer på. En uhensiktsmessig måte kanskje, men ingenting å skamme seg over. Å gå litt på bunnen kan faktisk være det som gir deg nytt feste.
Krysser fingre for at du får god hjelp.

Jeg har fått god hjelp og følte meg helt fri. Mange år senere var jeg i et forhold med psykisk vold. Jeg så det ikke da for jeg var for syk i starten. Da jeg skjønte så flyttet jeg. Skaden har allerede skjedd. Jo bedre jeg lykkes med jobb og inntekt jo dårligere behandler jeg meg selv. Jeg er fullstendig klar over mekanismene men har ikke kapasitet for den brukes på å stå i jobb. 

Anonymkode: 81138...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hadde bare tenkt at hun sliter og det ble for mye. Man blir ikke en gæring av å få for mye å takle. Det kan skje alle. 

Anonymkode: 81138...4f8

Jeg tenker at de fleste har noe de sliter med, perfeksjonisme finnes ikke. Jeg vet ikke om noen som har et perfekt og rolig liv. 

Anonymkode: d2d80...f3a