Svigerfamilie har usunn mat som "love language" og jeg blir veldig dårlig av den type mat... Hvordan navigere dette sosialt?

[AnonymBruker]

De var her i går, de kom innom med noen greier (ikke mat, hehe) - da snakket jeg litt løst om helsa mi og at jeg må legge om kostholdet litt og sånt. At jeg må eksperimentere litt, så jeg håper ingen blir fornærma hvis jeg virker kresen. De sa de skjønte dette 100%, og at det var fint at jeg tok grep og sånt. Håper denne holdningen fortsetter videre, da blir jo dette enkelt

Anonymkode: 61e0d...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2023 den 19.15):

Det er ingen annen måte å si dette på, men samboer kommer fra en feit familie. Jeg gjør ikke det. Og der hans familie har mange love languages, inkludert alt som involverer kaloribomber, har min familie i bunn og grunn ingen love languages. De er en stiv og arrogant gjeng - min familie, altså - og spesielt moren min har alltid vært veldig stolt av hvor tynn hun var, og på denne måten påført meg et veldig dårlig forhold til mat.

Dette dårlige forholdet til mat har ført til jojo-slanking og helt ødelagt tarmkultur, det jeg antar er candida overflow og så videre. Jeg er dessuten på AAP og til utredning, blant annet på grunn av barndomstraumer, og jeg merker at jeg blir i veldig mye dårligere mental forfatning etter å ha bare hatt én "vanlig" lørdag med godteri. Samtidig har jeg nå gått opp til en vekt jeg ikke er komfortabel med, av mange årsaker som for det meste er min feil, men noe av det som ofte vipper meg av pinnen når jeg har bestemt meg for å være sunn, er svigerfamilien min. Omtrent ukentlig kommer svigers på besøk eller vi er hos dem, eller det er bursdag for nieser og nevøer hos brødrene og søstrene til samboer (de er en stor flokk, og det føles som noen alltid har bursdag). Kommer svigers til oss, har de gjerne med godteri - selv om jeg har sagt til dem at det ikke er nødvendig (jeg skjønner at dette kanskje er vagt, men jeg har jo liksom ikke lyst til å beordre dem til å la det være? Prøver å trå varsomt her), og det forventes at godteri nytes underveis i besøket. I etterkant har jeg null viljestyrke, og faller tilbake til usunn livsstil i dagesvis. Og er vi hos svigers eller øvrig svigerfamilie, er det ikke mangel på kaker, boller, lefser... Og det serveres lite annet. Det er ingen sunne alternativer. Jeg har tenkt på å ta med egen mat, men siden jeg (tross mine ekstra kilo) er relativt slank i forhold til dem, er jeg redd det vil være sosialt ugreit om jeg tar fram en boks salat mens de spiser kake. Litt ovenfra-og-ned, liksom. Og når vi drar fra folk etter disse etegildene, blir vi påprakket godteri og restemat ved døra. Jeg skjønner at det er slik de viser kjærlighet, men for meg føles det nærmest kalori-klaustrofobisk.

Konflikten i meg oppstår jo omtrent sånn:
Jeg vil ikke være overvektig. Å skulle bli som disse menneskene skremmer meg. Samtidig har jeg kjempelyst på alt, og når jeg oppfatter det som ugreit (kanskje kun i mitt hode?) å ta med egen mat, faller jeg ekstremt lett for fristende kaker og lignende. Samtidig har jeg forsøkt å si ifra hva angår besøk hos oss, uten at det tas hensyn til... Og jeg har helt definitive helseplager forårsaket av dårlig kosthold, dette er det ingen tvil om. Jeg vil ikke forbli på NAV, og kosthold later til å være veldig viktig for å ikke bli trygda, rett og slett. Men så vet jeg jo også at jeg har lette spiseforstyrrelser grunnet oppveksten min, så jeg ser kanskje ikke alt dette helt klart?

Hva tenker dere? Hvordan navigere sosialt tilspissa situasjoner der mat er involvert?

Anonymkode: 61e0d...49a

Først: jeg har ganske likt forhold til mat. En ting traumer gjør med kroppen er å skape betennelse, og betennelse-relaterte sykdommer. Spesielt med ptsd, men og andre sykdommer som depresjoner osv. 

Hva hjelper? Stimulere vangusnerven. Yoga (gjort riktig) og meditasjon/mindfulness har dokumentert og ekstremt god effekt mot betennelse. 

Lett trening som tur, svømming, dans. Og isbading/badstue. Og holde stress nede.

Andre ting? Kosthold. Kost som ikke øker betennelse. Som ikke gir blodsukkertopper. 

Råd: 

1. Skal du først spise noe usunt, pris litt mandler og grønnsaker først. Dette gir mindre blodsukkerstigning og mindre craving.

2. Det er ikke uhøflig å ta med mat til fellesskapet. Og sunn mat er jo ikke bare til din fordel. Også svigers ødelegger seg selv med maten de spiser.  

3. Det virker som om du liker svigers? I et godt forhold bør du kunne være åpen og ærlig. Det gjør kanskje vondt for dem å høre, for vil tro de og er avhengig. Men kanskje du blir et forbilde?

Se Brene Brown sitt foredrag på Netflix, for å få mot, men også for å forstå hvorfor ærlighet/sårbarhet er viktig i relasjoner. Kan du være konfliktsky pga barndom?

I min familie har flere sykdommer som reagerer på mat. De bringer med egen til fellesskapet. Og vi forsøker alltid å sette ut nøtter/bær/salater/gulrøtter/eple. Som er mat du gjerne må ta med eller servere selv. 

Husk at du lever bare en gang. Ha omsorg for deg selv. Og en annen tanke: kan det være at sviger også har ord som kjærlighetsspråk? Forteller dem hva de betyr for deg, om du kan. Å ha en på nær og givende svigerfamilie er jo egentlig en vakker ting å være takknemlig for :)

Anonymkode: 92b50...300

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2023 den 19.15):

Det er ingen annen måte å si dette på, men samboer kommer fra en feit familie. Jeg gjør ikke det. Og der hans familie har mange love languages, inkludert alt som involverer kaloribomber, har min familie i bunn og grunn ingen love languages. De er en stiv og arrogant gjeng - min familie, altså - og spesielt moren min har alltid vært veldig stolt av hvor tynn hun var, og på denne måten påført meg et veldig dårlig forhold til mat.

Dette dårlige forholdet til mat har ført til jojo-slanking og helt ødelagt tarmkultur, det jeg antar er candida overflow og så videre. Jeg er dessuten på AAP og til utredning, blant annet på grunn av barndomstraumer, og jeg merker at jeg blir i veldig mye dårligere mental forfatning etter å ha bare hatt én "vanlig" lørdag med godteri. Samtidig har jeg nå gått opp til en vekt jeg ikke er komfortabel med, av mange årsaker som for det meste er min feil, men noe av det som ofte vipper meg av pinnen når jeg har bestemt meg for å være sunn, er svigerfamilien min. Omtrent ukentlig kommer svigers på besøk eller vi er hos dem, eller det er bursdag for nieser og nevøer hos brødrene og søstrene til samboer (de er en stor flokk, og det føles som noen alltid har bursdag). Kommer svigers til oss, har de gjerne med godteri - selv om jeg har sagt til dem at det ikke er nødvendig (jeg skjønner at dette kanskje er vagt, men jeg har jo liksom ikke lyst til å beordre dem til å la det være? Prøver å trå varsomt her), og det forventes at godteri nytes underveis i besøket. I etterkant har jeg null viljestyrke, og faller tilbake til usunn livsstil i dagesvis. Og er vi hos svigers eller øvrig svigerfamilie, er det ikke mangel på kaker, boller, lefser... Og det serveres lite annet. Det er ingen sunne alternativer. Jeg har tenkt på å ta med egen mat, men siden jeg (tross mine ekstra kilo) er relativt slank i forhold til dem, er jeg redd det vil være sosialt ugreit om jeg tar fram en boks salat mens de spiser kake. Litt ovenfra-og-ned, liksom. Og når vi drar fra folk etter disse etegildene, blir vi påprakket godteri og restemat ved døra. Jeg skjønner at det er slik de viser kjærlighet, men for meg føles det nærmest kalori-klaustrofobisk.

Konflikten i meg oppstår jo omtrent sånn:
Jeg vil ikke være overvektig. Å skulle bli som disse menneskene skremmer meg. Samtidig har jeg kjempelyst på alt, og når jeg oppfatter det som ugreit (kanskje kun i mitt hode?) å ta med egen mat, faller jeg ekstremt lett for fristende kaker og lignende. Samtidig har jeg forsøkt å si ifra hva angår besøk hos oss, uten at det tas hensyn til... Og jeg har helt definitive helseplager forårsaket av dårlig kosthold, dette er det ingen tvil om. Jeg vil ikke forbli på NAV, og kosthold later til å være veldig viktig for å ikke bli trygda, rett og slett. Men så vet jeg jo også at jeg har lette spiseforstyrrelser grunnet oppveksten min, så jeg ser kanskje ikke alt dette helt klart?

Hva tenker dere? Hvordan navigere sosialt tilspissa situasjoner der mat er involvert?

Anonymkode: 61e0d...49a

Problemet er ikke din svigerfamilie. Problemet er at din familie ikke har et love language. det er akkurat som om det at svigerfamilien din koser seg med mat er en fare for deg. Din vekt er ditt ansvar. Jeg vet ikke hvor ofte dere treffes, men om det er en gang annenhver måned, kan du ta deg et kakestykke og spise sunt de andre 60 dagene. Utfordringen din er uansett å finne ut hva som er ditt love language.

[AnonymBruker]

Du kan bare endre deg selv, ikke andre. Er det ikke svigers er det kakefredag på jobb, ferier, med mer. 

Jeg kuttet sjokolade og søtt for en del år siden. Og det er faktisk ikke så mye verre enn å si "nei takk". Selv til dessert, eller kake i en bursdag. Mulig noen blir litt snurt eller kommer med en kommentar. Men det gir seg faktisk raskt, de blir vant med det.

Når det gjelder gaver og slik fikset vi det på ulike måter. Vi ga videre til noen vi vet setter pris på det, eller vi tok med på jobb og satt frem der - så får andre ta ansvar for sin viljestyrke. Ting har også gått rett i søpla - heller der enn i magen min. 

Anonymkode: df4e8...f57

[AnonymBruker]

Tenker at brownies etter middag egentlig ikke trenger å være noe problem, det er jo mengden som konsumeres som blir et problem! Vanlige folk som ikke legger på seg forstår at det er plass til en liten flik av ei kake i et normalt kosthold der man i tillegg er mye aktiv - Vet ikke om du trener ts? De klarer også å faktisk holde seg til denne lille fliken og ikke overspise.

Jeg kan ha lyst på et digert stykke brownies og masse is til, men jeg holder meg til en liten firkant og en liten kule is. Nok til å få smaken, man skal jo ikke spise seg mett på kaker. 

Anonymkode: cc3cd...545

[AnonymBruker]

Min familie er helt lik! Og jeg ble så dårlig hvergang vi var på besøk, eller de kom hit. Er så mye mat, og mye usunn mat!  Familien min er ikke så veldig store, men de har en sånn tanke gang at når vi skal møtes skal vi kose oss, og det innebærer masse god (fet/usunn) mat. Både jeg og samboer blir dårlige.. Tilslutt, for kanskje 2 år siden, startet jeg å takke nei til det meste. Og sa som det var, "jeg blir dårlig av sånn mat. Får vondt i magen i dagevis." minner de på det hver gang, og nå tar de det alltid med et smil. Til å begynne med var det mer sånn "å du må da spise, ta en til, ikke lyst på boller? Jeg finner muffins istedet" nå er de mer på å fikse litt ekstra grønnsaker/salat til middag. Gå på sunnere restauranter. Og tilbyr bær og frukt i tilegg til kake og godteri. 😊 Kanskje neste gang du skal på et bursdag selskap så kan du tilby deg å ta med litt marinerte bær? Fortelle at du akurrat har lært en veldig god oppskrift på salat, og du vil gjerne at de skal smake på den.? Fikse chips, grønnsaker og dipp til snacks? Og si det som det er at du får vondt i magen av for mye sukker/fet? Og gi de et litt små flaut smil? 😅

Anonymkode: d9ea8...fa5

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (59 minutter siden):

Problemet er ikke din svigerfamilie. Problemet er at din familie ikke har et love language. det er akkurat som om det at svigerfamilien din koser seg med mat er en fare for deg. Din vekt er ditt ansvar. Jeg vet ikke hvor ofte dere treffes, men om det er en gang annenhver måned, kan du ta deg et kakestykke og spise sunt de andre 60 dagene. Utfordringen din er uansett å finne ut hva som er ditt love language.

Ts sier jo at de treffes ofte. Og jeg kan faktisk forstå det er vanskelig for ts når det flommer lever av usunn mat. Nå har hun heldigvis sagt at svigers er positive til hennes kostholdsendring, så det er jo bra. 

Anonymkode: 28764...5ed