Svigerfamilie har usunn mat som "love language" og jeg blir veldig dårlig av den type mat... Hvordan navigere dette sosialt?

[AnonymBruker]

Det er ingen annen måte å si dette på, men samboer kommer fra en feit familie. Jeg gjør ikke det. Og der hans familie har mange love languages, inkludert alt som involverer kaloribomber, har min familie i bunn og grunn ingen love languages. De er en stiv og arrogant gjeng - min familie, altså - og spesielt moren min har alltid vært veldig stolt av hvor tynn hun var, og på denne måten påført meg et veldig dårlig forhold til mat.

Dette dårlige forholdet til mat har ført til jojo-slanking og helt ødelagt tarmkultur, det jeg antar er candida overflow og så videre. Jeg er dessuten på AAP og til utredning, blant annet på grunn av barndomstraumer, og jeg merker at jeg blir i veldig mye dårligere mental forfatning etter å ha bare hatt én "vanlig" lørdag med godteri. Samtidig har jeg nå gått opp til en vekt jeg ikke er komfortabel med, av mange årsaker som for det meste er min feil, men noe av det som ofte vipper meg av pinnen når jeg har bestemt meg for å være sunn, er svigerfamilien min. Omtrent ukentlig kommer svigers på besøk eller vi er hos dem, eller det er bursdag for nieser og nevøer hos brødrene og søstrene til samboer (de er en stor flokk, og det føles som noen alltid har bursdag). Kommer svigers til oss, har de gjerne med godteri - selv om jeg har sagt til dem at det ikke er nødvendig (jeg skjønner at dette kanskje er vagt, men jeg har jo liksom ikke lyst til å beordre dem til å la det være? Prøver å trå varsomt her), og det forventes at godteri nytes underveis i besøket. I etterkant har jeg null viljestyrke, og faller tilbake til usunn livsstil i dagesvis. Og er vi hos svigers eller øvrig svigerfamilie, er det ikke mangel på kaker, boller, lefser... Og det serveres lite annet. Det er ingen sunne alternativer. Jeg har tenkt på å ta med egen mat, men siden jeg (tross mine ekstra kilo) er relativt slank i forhold til dem, er jeg redd det vil være sosialt ugreit om jeg tar fram en boks salat mens de spiser kake. Litt ovenfra-og-ned, liksom. Og når vi drar fra folk etter disse etegildene, blir vi påprakket godteri og restemat ved døra. Jeg skjønner at det er slik de viser kjærlighet, men for meg føles det nærmest kalori-klaustrofobisk.

Konflikten i meg oppstår jo omtrent sånn:
Jeg vil ikke være overvektig. Å skulle bli som disse menneskene skremmer meg. Samtidig har jeg kjempelyst på alt, og når jeg oppfatter det som ugreit (kanskje kun i mitt hode?) å ta med egen mat, faller jeg ekstremt lett for fristende kaker og lignende. Samtidig har jeg forsøkt å si ifra hva angår besøk hos oss, uten at det tas hensyn til... Og jeg har helt definitive helseplager forårsaket av dårlig kosthold, dette er det ingen tvil om. Jeg vil ikke forbli på NAV, og kosthold later til å være veldig viktig for å ikke bli trygda, rett og slett. Men så vet jeg jo også at jeg har lette spiseforstyrrelser grunnet oppveksten min, så jeg ser kanskje ikke alt dette helt klart?

Hva tenker dere? Hvordan navigere sosialt tilspissa situasjoner der mat er involvert?

Anonymkode: 61e0d...49a

[AnonymBruker]

Er jo bare si du reagerer på gluten,gjærbakst,sukker you name it, og pga kostholdet og magen så kan du ikke spise dette, og så tar du med egen mat,frukt og bær neste gang.

skjønner deg veldig godt. Har stor svigerfamilie, og masse kaker og styr her også. Så merker disse kjæreste kiloene veldig godt 🫣🫣

Anonymkode: 8810c...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er jo bare si du reagerer på gluten,gjærbakst,sukker you name it, og pga kostholdet og magen så kan du ikke spise dette, og så tar du med egen mat,frukt og bær neste gang.

skjønner deg veldig godt. Har stor svigerfamilie, og masse kaker og styr her også. Så merker disse kjæreste kiloene veldig godt 🫣🫣

Anonymkode: 8810c...518

Det er så vanskelig, det der! Både jeg og samboer har gått opp i vekt også, etter at vi flyttet sammen, fordi vårt felles hjem er så stort at man kan ha besøk, det var liksom ikke like lett for ham med besøk i guttekollektivet han bodde i mens han studerte før vi møttes. 

...Men jeg har jo ingen allergier på papiret, og disse menneskene kjenner meg godt nå, og har sett meg spise alt mulig rart. Jeg har såvidt jeg vet ingen intoleranser heller, det virker mer som om jeg må kjøre en generell stabilisering av dårlig psyke med godt kosthold, heller enn at én matgruppe utløser noe helt alene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette til dem uten å virke belærende, siden de alle er overvektige og sliter med psyke og fysiske ting selv... 

Er litt som å si til en gjeng alkoholikere at man ikke vil drikke to glass øl fordi det er dårlig for hjernen, og så forvente at de ikke skal bli snurte?
Svigers er greie folk, altså. De er veldig gode, alle sammen... Men akkurat dette her mistenker jeg sterkt at er veldig sårt for mange av dem.

Anonymkode: 61e0d...49a

[AnonymBruker]

Føler med deg. Et tiltak kan være å spise sunn mat før du drar/får besøk og slik at du forhåpentligvis er så mett at du klarer å sakte sakte spise kun én «godsak». Uansett lykke til med alt❤️

Anonymkode: d9e2d...38f

[AnonymBruker]

Kjip situasjon! Har du snakket med mannen din om det? Støtter han deg?

Er det mulig å ta en hvit løgn og si at du er i faresonen for å få diabetes og må holde deg unna usunn mat?

Anonymkode: 5bdec...e29

[AnonymBruker]

Jeg tenker du har spist deg tjukk og skylder på svigers. Det er ikke hva du spiser sammen med svigers som gjør deg tjukk, det er det du spiser ellers. 

Det er ikke svigers skyld at du ikke har viljestyrke. Du kan ikke endre svigers, du kan bare endre deg selv. Den endringen bør bestå i å trene nei-muskelen. 

 

Anonymkode: bb967...bc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjip situasjon! Har du snakket med mannen din om det? Støtter han deg?

Er det mulig å ta en hvit løgn og si at du er i faresonen for å få diabetes og må holde deg unna usunn mat?

Anonymkode: 5bdec...e29

Samboer er helt enig med meg og synes dette er vanskelig selv, for viljestyrken hans også skjelver jo når han får et lass med mat i døra eller svigers har med brownies til etter middag. Hmmm... Føles slemt å lyve, men resultatet kan jo faktisk bli diabetes. Så kanskje?

Anonymkode: 61e0d...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker du har spist deg tjukk og skylder på svigers. Det er ikke hva du spiser sammen med svigers som gjør deg tjukk, det er det du spiser ellers. 

Det er ikke svigers skyld at du ikke har viljestyrke. Du kan ikke endre svigers, du kan bare endre deg selv. Den endringen bør bestå i å trene nei-muskelen. 

 

Anonymkode: bb967...bc9

Hvis du kjenner noen som er alkoholiker, tar du med alkohol til dem, serverer og forventer at den skal drikkes, og så kaller du dem viljestyrkeløse fordi de ramler utpå igjen?
For det er dette som skjer med meg. Én ting er å dra til dem og ha spist på forhånd, slik noen nevner. Men når noen kommer på døra di og forventer at du skal spise godteri, da er det noe annet. Det som blir til overs blir dessuten liggende i ditt skap.

Ja, jeg kunne hatt bedre viljestyrke, men herregud, for en usympatisk holdning du har. Og VELDIG lite innsikt i koshold og avhengighet. Bud nummer 1 for å gå ned i vekt (eller slutte å drikke), er ikke å si nei - men å holde seg unna det som gjør at du sier ja. 

Anonymkode: 61e0d...49a

[AnonymBruker]

Gå for den hvite om diabetes!👍

Anonymkode: 589a5...e48

[AnonymBruker]

Siden dere treffes en gang i uken for felles måltid. Hva med å lage sunn og god mat når de kommer til dere. Og evt ha diverse oppskjært frukt eller noe annet sunt til dessert? 
Forstår at det er vanskelig for deg når de har et så usunt kosthold. Men i ditt og samboers hjem bestemmer dere.

Å si noe til svigers om hva de spiser hjemme hos seg selv, og hva de serverer når dere kommer på besøk ville jeg ikke sagt noe om. Det vil nok taes som en fornærmelse da det er sånn de velger å ha sitt kosthold. 
Da ville jeg bare forsynt meg med lite for høflighets skyld, hvis du klarer det, siden det er så mye fristelser. 
Så kan jo du og kjæresten spise sunt i deres hverdag. Kanskje sette opp en middagsplan hver uke med sunne retter. Og prøve å styre unna godteriavdelingen😅og holde den kosen til en dag i uken. 

Anonymkode: b385b...a39

[AnonymBruker]

Noen nevnte å si man reagerte på f.eks. gluten, men dette er jo faktisk noe man skal unngå hvis man mistenker candida overflow - så jeg tror jeg lander på dét, å si at jeg vil unngå gluten en stund. Så får jeg bare være hun raringen som enten er mett allerede eller har med noe glutenfritt (og sunt) til seg selv. 

Anonymkode: 61e0d...49a

[Grüner]

Hvor ofte er du hos svigers? Hvis du bare er der en gang iblant, og ikke veldig ofte, synes jeg du må finne deg i at det er maten de serverer der. Du må kunne tåle å gå bort til andre uten å få servert diettmat.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Siden dere treffes en gang i uken for felles måltid. Hva med å lage sunn og god mat når de kommer til dere. Og evt ha diverse oppskjært frukt eller noe annet sunt til dessert? 
Forstår at det er vanskelig for deg når de har et så usunt kosthold. Men i ditt og samboers hjem bestemmer dere.

Å si noe til svigers om hva de spiser hjemme hos seg selv, og hva de serverer når dere kommer på besøk ville jeg ikke sagt noe om. Det vil nok taes som en fornærmelse da det er sånn de velger å ha sitt kosthold. 
Da ville jeg bare forsynt meg med lite for høflighets skyld, hvis du klarer det, siden det er så mye fristelser. 
Så kan jo du og kjæresten spise sunt i deres hverdag. Kanskje sette opp en middagsplan hver uke med sunne retter. Og prøve å styre unna godteriavdelingen😅og holde den kosen til en dag i uken. 

Anonymkode: b385b...a39

Jepp, dette gjør jeg allerede! Det er faktisk blitt en del rynking på nesa fordi jeg serverer matretter som for dem er veldig merkelige. Liksom, dampede grønnsaker og biff... men ingen bakt potet? Og til dessert har jeg ofte servert ting som yoghurt med fruktbiter, honning og sånt. Men ofte stilles gjerne det de tar med ved siden av det jeg har laget, helt uten at jeg blir spurt, liksom sånn at alle bare kan ta det de har lyst på. Jeg vil gjerne se det som disrespect, sånn egentlig, men siden de er så bra folk ellers tror jeg bare dette er snakk om deres sukkeravhengighet og at de føler de MÅ ha den sjokoladen eller de karamellene osv. 

Vi gjør allerede alt det andre du sier, men takk for kommentar likevel! Det funker fjell, det der, når man ikke har svigers som kommer med masse sjokolade fra helgas grensehandel eller noe

Anonymkode: 61e0d...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det som blir til overs blir dessuten liggende i ditt skap.

Hvorfor det? Er fullt i søppelspannet? 

Anonymkode: bb967...bc9

[AnonymBruker]

Si det som det er, men utenom dette med vekten.

Du er på ganske restriktive matgreier fordi du blir så veldig dårlig av mye greier - inkludert godis/kaker/mye fett osv. Så derfor trenger dere ikke få rester, og du bare har med egen mat. 
 

Anonymkode: e7466...039

[Soleil70]

Skjønner at det må være vanskelig! Hadde slitt selv, jeg. Men som noen var inne på: går an å si at blodsukkeret er høyere enn ønskelig og at du derfor må holde deg unna søtsaker? 

[AnonymBruker]

Jeg tar med rester av kaker, godteri etc på jobb. Setter ved kaffemakinen, og det er borte i løpet av dagen. Da spiser jeg iallfall ikke det.

Fortell at du sliter med magen, og derfor unngår diverse søtt og fett. Spør pent om de kan hjelpe deg med å gjøre det mindre tilgjengelig. Ikke lyv på deg allergier du ikke har. Det blir bare kleint når de har bakt sukker- og glutenfritt for din skyld.

Anonymkode: 1735b...338

[AnonymBruker]

Jeg blir fysisk syk av mange matvarer; ikke allergisk eller intolerant - men jeg må spise svært snevert (rene produkter osv.) for å fungere mentalt og fysisk etter mange år med spiseforstyrrelser og annen sykdom. Det har jeg vært ærlig på rundt familie i mange år:) Du/jeg trenger ikke få spesialmat servert, men jeg plukker ut det jeg kan spise og har alltid med meg noe lite (frukt, hjemmebakt surdeigsbrød, yoghurt, cottage cheese) i tilfelle. I verste fall kan du lovlig si at du har fått påvist sopp, har fått påvist høyt blodtrykk eller blodsukker og fått diett av legen, at du tar en ny medisin for x, at du har irritert mage/magekatarr ellerrrrr ti tusen andre grunner:) 

Du pålegger ingen skam hos andre ved å spise litt bedre, bare unngå å påpeke det (slik som mange gjør, "uff nei deeet er ekkelt/dyreplageri/altfor fett"). Voksne og oppegående mennesker har generelt forståelse for at man må eller vil spise på sin måte bare man ikke er fordømmende mot deres egne valg.

Jeg nevner det aldri for utenforstående, om og hvis noen spør så sier jeg det som det er; jeg sliter med fatigue og må spise forsiktig. Det blir mer eller mindre aldri oppfølgingsspørsmål der:)

Anonymkode: a96eb...4f4

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare si sannheten? At du ønsker å spise sunnere da du merker at det har stor effekt på magen og helsen generelt. At du er i utredning og må spise veldig strengt akkurat nå. 
de fleste respekterer helse som argument

Anonymkode: 2aa0c...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jepp, dette gjør jeg allerede! Det er faktisk blitt en del rynking på nesa fordi jeg serverer matretter som for dem er veldig merkelige. Liksom, dampede grønnsaker og biff... men ingen bakt potet? Og til dessert har jeg ofte servert ting som yoghurt med fruktbiter, honning og sånt. Men ofte stilles gjerne det de tar med ved siden av det jeg har laget, helt uten at jeg blir spurt, liksom sånn at alle bare kan ta det de har lyst på. Jeg vil gjerne se det som disrespect, sånn egentlig, men siden de er så bra folk ellers tror jeg bare dette er snakk om deres sukkeravhengighet og at de føler de MÅ ha den sjokoladen eller de karamellene osv. 

Vi gjør allerede alt det andre du sier, men takk for kommentar likevel! Det funker fjell, det der, når man ikke har svigers som kommer med masse sjokolade fra helgas grensehandel eller noe

Anonymkode: 61e0d...49a

Ikke enkel situasjon dette her forstår jeg. Du kan si til de at de ikke skal ta med seg noe når de kommer til dere. Det er ikke frekt. Si at dere har lyst til å stå for maten når dere får besøk. 
Kanskje de tar det til seg, kanskje ikke. Men jeg mener at det er din rett til å si. Du kan jo si at det er hyggelig gjort av dem, men at dere foretrekker det på deres måte i deres eget hjem. Si det i en høflig og blid tone. Og i tillegg sleng på at du setter pris på at de er så rause, men at dere ønsker å kokkelere, servere og ordne for de med deres egne retter når de kommer til dere. 
Lykke til🌺

Anonymkode: b385b...a39