Om å ære sin mor....

[Gjest Gjest]

For tiden er rollene byttet hjemme hos oss. Jeg arbeider, og min samboer er hjemme. Han får av gårde unger til skolen, rydder, lager mat osv....det alle hjemmeværende gjør.

Nå før jul ble det mye ekstra på ham, og en dag da jeg kom hjem lå han som et slakt på sofaen, etter en hel dag med gulvvask og rydding.....han så ut som han hadde kjørt rett i en vegg :-)

Dette var hva han sa:

- Respekten for moren min bare stiger...ja også respekten for deg (meg altså), som har gått hjemme og gjort dette i flere år, ved siden av å ha små barn rundt bena.

Vel. jeg synes disse ordene varmet på en måte. En liten annerkjennelse til oss som er/har vært hjemmeværende. :-)

[Gjest Gjest]

Så flott!! En slik ordning burde vært obligatorisk i alle hjem over en periode! Tror skilsmissestatistikken hadde vært litt lavere da, ja...

[Far til 2]

Så flott!! En slik ordning burde vært obligatorisk i alle hjem over en periode! Tror skilsmissestatistikken hadde vært litt lavere da, ja...

←

Enig.

La oss begynne med barselspermisjonen og definere f.eks. 3 mnd for far.

[Gjest Gjest]

Når dette med deling av permisjonstiden kommer opp, blir jeg helt oppgitt av de som kjemper for at far skal ha flere måneder av permisjonstiden... Hva skjedde med ammingen???

Hvis far kan overta den også er det jo greit... Det betyr ikke at jeg mener det er feil at far deltar i større grad altså. Min mann hadde noen ekstra uker permisjon - og jeg syntes det var flott. Men 3 mnd? Skal man bare amme til barnet er 7-8 mnd da?

Hilsen en som ammet til jeg startet i arbeid igjen.. (11 mnd).

[lil]

Jeg syntes far burde få 3 mnd (minst!) av permisjonen.

Og når barnet er 7-8 mnd så henger det vel ikke i puppen hele døgnet rundt..? Man har jo krav på ammefri, og en vanlig jobb (om man ikke må reise langt) innebærer vel at man er borte ca 8 timer hver dag. Jeg tror det er mye å vinne på å la pappaen også få være hjemme, både fordi det er et gode som burde fordeles likere enn vanlig praksis er nå, og av de grunnene som trådstarter er inne på...

[Gjest en mor på besøk]

Ang ammingen: Ammefri med lønn! Slik får man kortere dager og kan amme morgen og ettermiddag. Så pumper man seg og faren gir flaske. Er det vanskeligere enn dette da? I verste/beste fall er jo ungen da sju måneder, da burde det oppelgget der HVERTFALL gå greit. Jeg har kjørt det mye tidligere, kein problem. Man er naturligvis avhengig av å ha en barnefar som er interessert i å være hjemme med babystell, mange menn jeg kjenner til liker godt å være hjemme noen uker med en nesten-ettåring, men kunne ikke tenkt seg babytiden. Det er klart mer styr og mindre "gøy" når de er helt små, men det er ikke noe PROBLEM å flaskemate en baby hvis faren ønsker det og moren gidder pumpe.

[Rusket]

Så flott!

Angående amming er det funnet opp noe som heter brystpumpe, og en annen fin ting som heter kjøleskap. Så det skal ikke være noe problem.

Å bruke amming som motargument mot mer permisjon til far og litt mindre til mor er bare tull.

Mor og far er da like mye foreldre og egentlig burde de hatt 6 mnd hver!

[Gjest Ikke innlogget Varja]

Så fin historie du delte med oss trådstarter! Minner littegrann om folkeeventyret: "Mannen som skulle stelle hjemme", bare at poenget i eventyret dessverre er at mannen ikke egner seg til å "stelle hjemme". Nå vet vi heldigvis bedre selvom få setter kunnskapen ut i praksis i det daglige dessverre.

Synes det var trist at denne i utgangspunktet hyggelige tråden ble dreid over til en diskusjon om hvorvidt man bør reservere en del av svangerskapspermisjonen for far. Det har jo vært diskutert mye her inne før.

[Gjest 2324]

Tror begge parter i et hvert forhold har godt av å gå litt i den andres sko.. Man kan fort endre litt perspektiv da..

[Martha Stewart]

Dette var hva han sa:

- Respekten for moren min bare stiger...ja også respekten for deg (meg altså), som har gått hjemme og gjort dette i flere år, ved siden av å ha små barn rundt bena.

Vel. jeg synes disse ordene varmet på en måte. En liten annerkjennelse til oss som er/har vært hjemmeværende. :-)

←

At man deler på tiden hjemme med barn øker bare respekten mellom partene. Jeg tror mange kvinner som er mot å dele fødselspermisjonen hadde endret syn hvis de erfarte at likestillingen i heimen på sikt ble bedre. Har inntrykk av at det ofte er de samme damene som ikke vil "gi fra seg" noe av permisjonen, som senere klager over at mannen gjør for lite husarbeid og følger ungene for lite opp...

Undersøkelser viser at det er færre skilsmisser i forhold der man deler ganske likt på ansvaret i heimen.

Dessuten tror jeg det er til barnets beste at h*n tidlig får en sterk tilknytning også til far.

Min mann skal ha 1/3 av permisjonen senere i år. Samtidig skal jeg prøve å amme lengst mulig - til barnet er minst ett år - hvis hun vil ha. Etter fyllte 6 mnd spiser de fleste barn uansett fast føde i tillegg til morsmelk. Og som det ble nevnt her, så kan man ta ammefri fra jobb - hvis man er ansatt i det offentlige vel og merke. (Om nødvendig kan man få legeerklæring på at man fortsatt ammer).

[Varja]

Så fin historie trådstarter! Minner litt om folkeeventyret: "Mannen som skulle stelle hjemme", bare at i det eventyret er moralen at mannen ikke egner seg til å stelle hjemme. I dag vet vi heldigvis bedre!

Ser at tråden merkelig nok har begynt å dreie seg om reservering av deler av fødselspermisjonen til far. Hos oss avtalte vi at far skulle være hjemme 5 av de 12 månedene permisjon. Dette var veldig viktig for meg selvom vi tapte mye penger på det fordi jeg ønsket et god kontakt mellom far og barn så tidlig som mulig. Faren syntes også det hørtes bra ut. Dessverre ble det for hardt for ham min å være hjemme (som for mannen i eventyret). Han savnet jobben så fælt og mente at han egentlig var helt uunnværlig der. Det førte til at han begynte å jobbe 3 dager i uken etter at han hadde vært hjemme 1 måned. Og hva skjedde? Jeg måtte ta ut ulønnet permisjon en dag i uken (det var alt som var mulig å gjøre fordi arbeidsgiveren min jo hadde ventet meg tilbake og planlagt bemanning ut fra det), så datteren måtte begynne i barnehage 2 dager i uken da hun var 7 måneder. Fra hun var ca 10 måneder gikk hun der hver dag. Det var en liten barnehage og pappaen jobbet korte dager en god stund, så det gikk bra, men det var ikke morsomt å sende et så lite barn i barnehagen!

Så, basert på egne erfaring er jeg er 100% imot reservering av deler av svangerskapspermisjonen til far før vi er kommet dithen at alle fedre faktisk velger å ta ut maksimalt av den permisjonen de får! Hvis deler av permisjonen skal reserveres til far må far inntill videre ihvertfall få yrkesforbud i perioden permisjonen skal være. Og husk at det må gjelde alle menn som eier egne firmaer, er privatpraktiserende leger, har lederjobber i staten eller næringslivet, skriver doktorgradsarbeid eller skal ha i land en stor kontrakt med internasjonale selskaper osv. (Og alle mulig andre dumme unnskyldninger som kvinner ikke kan komme med. Vi må føde når vi må vi, sånn er det).

[Varja]

Må forresten bare få legge til at den permisjonen og de korte dagene han faktisk hadde (det ble jo mye mer tilsammen enn den "vanlige" måneden mange menn tar), hadde veldig positiv effekt. Han er kjempeflink med datteren på alle måter og tar ofte korte dager fremdeles (hun er 2) for å kunne hente henne tidlig. Så jobber han heller videre når hun har lagt seg om kvelden.

[Gjest LoisLane]

Så flott!

Angående amming er det funnet opp noe som heter brystpumpe, og en annen fin ting som heter kjøleskap. Så det skal ikke være noe problem.

←

Ikke alle er like "lettmelkede".

Jeg har fullammet ved sjumånedersalder, det hadde ikke vært greit for meg å gå tilbake til jobb da. Ammefri med lønn har jeg hatt når jeg har begynt å jobbe igjen (10 - 11 mnd) - det har fungert fint.

[Helene]

Enig.

La oss begynne med barselspermisjonen og definere f.eks. 3 mnd for far.

←

Så fin historie du delte med oss trådstarter! Minner littegrann om folkeeventyret: "Mannen som skulle stelle hjemme", bare at poenget i eventyret dessverre er at mannen ikke egner seg til å "stelle hjemme". Nå vet vi heldigvis bedre selvom få setter kunnskapen ut i praksis i det daglige dessverre.

Synes det var trist at denne i utgangspunktet hyggelige tråden ble dreid over til en diskusjon om hvorvidt man bør reservere en del av svangerskapspermisjonen for far. Det har jo vært diskutert mye her inne før.

←

Og igjen greide Far til 2 å vri noe positivt over til fars rettigheter

Synes alle par burde prøve dette med å snu oppgavene hjemme, og da helst FØR de får barn. Det vil også gi en pekepinn på hvordan menn prioriterer i forhold til hus/hjem og parfoholdet.

Endret 7. januar 2006 av lillesky

[Gjest Bjørnsdatter]

Det er ikke alltid så enkelt som at mor kan pumpe seg og far kan gi flaske. Vendelin tar ikke flaske, og har aldri gjort det. Det vet man ikke på forhånd, men man må bestemme seg for hvem som skal ha hvor mye permisjon før man tar den ut.

Ja, jeg er for at far skal få tre mnd eller mer permisjon, men først synes jeg mor skal få ett helt år etter fødselen MED 100% lønn, og SÅ kan far få sin tid etter det, med 100% lønn.

[Gjest Gjest]

Og igjen greide Far til 2 å vri noe positivt over til fars rettigheter  

←

Igjen må noen tenke alltid det verste...

Endret 7. januar 2006 av lillesky

[Martha Stewart]

Synes alle par burde prøve dette med å snu oppgavene hjemme, og da helst FØR de får barn. Det vil også gi en pekepinn på hvordan menn prioriterer i forhold til hus/hjem og parfoholdet.

←

Enig!

For øvrig mener jeg jo at hvert enkelt par burde kunne dele ansvaret på en fornuftig måte uten at myndighetene må tvinge det frem ved nye lover...

Mannen min ser det som en fordel for seg selv og barnet at han tar en del av permisjonen, slik at de får en bedre tilknytning enn om han ikke hadde vært hjemme. Målet må være at de fleste menn etterhvert ser på det som en viktig verdi å være minst noen mnd hjemme med hvert barn. Selv om man skulle tape litt økonomisk fordi mannen tjener mer. (Kvinner taper karrieremessig sett på å få barn generelt, fordi vi ofte blir forbigått av kolleger mens vi er i permisjon/har små barn).

Mht. amming, så kan jeg skjønne at det ikke alltid er så lett å få til hvis man har lang reisevei til jobb, ikke kan ta ammefri etc. Men mange flere foreldre kunne nok delt mer på permisjonen hvis de bare ville...

Selv har jeg en far som overhodet ikke var interessert i å følge opp sine barn eller ta ansvar i heimen. Jeg har vært fast bestemt på at slik skulle ikke mine barn ha det!

[Furstina]

Når dette med deling av permisjonstiden kommer opp, blir jeg helt oppgitt av de som kjemper for at far skal ha flere måneder av permisjonstiden... Hva skjedde med ammingen???

Hvis far kan overta den også er det jo greit... Det betyr ikke at jeg mener det er feil at far deltar i større grad altså. Min mann hadde noen ekstra uker permisjon - og jeg syntes det var flott. Men 3 mnd? Skal man bare amme til barnet er 7-8 mnd da?

Hilsen en som ammet til jeg startet i arbeid igjen.. (11 mnd).

←

Arbetar du dygnet runt?

Det är möjligt att amma även om man jobbar (kanske inte precis samtidigt dock). När barnet är 6 månader börjar de flesta äta mat till amningen.

Jag började jobba (extremt?) tidigt, efter 3½ månad men ammade ändå 16 månader. I början pumpade jag och han fick mm på flaska av sin far men när sonen var 7 månader räckte morgonamning, efter-jobbet amning och kväll/nattsamningen gott och väl.

Som 1 åring fick han bara amning på kvällen.

Det jag har läst i tidningarna här i Sverige pekar på att de förhållanden där pappan är hemma en längre tid (3 månader eller mer) håller i större grad. De blir mer jämställda och framför allt får både mamma och pappa större förståenden för varandras "sidor".

[Varja]

Det jag har läst i tidningarna här i Sverige pekar på att de förhållanden där pappan är hemma en längre tid (3 månader eller mer) håller i större grad. De blir mer jämställda och framför allt får både mamma och pappa större förståenden för varandras "sidor".

←

Det ville være svært positivt tror jeg, for både fedre, barn og mødre om alle fedre tok tre måneder av svangerskapspermisjonen. Jeg tror bare ikke tiden er moden for å reservere 3 måneder for far. Det vil i realiteten (slik samfunnet dessverre er fremdeles) bety at permisjonen ble forkortet med 3 måneder for veldig mange, fordi mange fedre rett og slett ikke kommer til å ta de 3 månedene de har krav på.

Går det an å gjøre det slik at dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene om hvordan permisjonen skal deles så har far førsteretten på tre av månedene? Dette ville hjelpe Far til 2 og andre fedre som ikke får være hjemme med barna sine mer enn 4 uker fordi mor "ikke vil gi fra seg permisjonen", samtidig som vi slipper å få en situasjon der mange mødre blir nødt til å velge mellom å ta ut ulønnet permisjon i 3 måneder eller levere barna i barnehagen 3 måneder tidligere enn i dag fordi fedrene ikke vil ta ut den delen som er resevert til dem.

Endret 7. januar 2006 av Varja

[Chihiro]

Orker ikke lese hele permisjonsdebatten, men:

Trådstarters innlegg minner meg om hva min kjære uttalte (til sin mor) en uke eller to etter at vi fikk sønnen vår: "Alle kvinner som har født barn og ammet, burde helgenkåres!"

Jeg synes det var veldig søtt, men da jeg minnet ham på det her forleden, mumlet han bare noe for seg selv...