Er det veldig stor forskjell på å ha et og to barn?

[AnonymBruker]

Har alltid ønsket to, men første har vært svært krevende til nå, er 15 måneder. 

Vet ikke om jeg tørr å få en til, redd det velter lasset. Men har jo også hørt at man får litt avlastning da de kan leke sammen, til nå ha det ene barnet vi har hengt på oss bokstavelig talt 24/7. Virker som han kjeder seg lett, er mer rolig og tilfreds når det er andre barn tilstede.

Men de skal jo selvfølgelig følges opp på skole og fritidsaktiviteter, henting og levering, barnebursdager osv osv. 

Hva mener dere er det VELDIG mye mer arbeid med 2 barn i forhold til 1?

Anonymkode: 5be9f...3a9

[AnonymBruker]

Det er veldig mye mer arbeid, ja. 

Vi hadde en veldig krevende nr 1, som også var sånn "klenge og henge på oss heeeeeeele tiden", og var redd for at nr 2 ville velte lasset. 

Det gjorde det overhodet ikke, men altså, mer jobb, DET er det. 

Det blir litt naivt å tro at de skal leke så fint sammen at det blir enklere med to enn med ett. For i realiteten er det som regel minst like mye slåssing og krangling som leking. Som i at man må gripe inn og stoppe slåsskamper, ungene kommer løpende og hyler og sladrer på hverandre, osv, hele pokkers tiden.. 

Våre kan leke sammen - men det kan også føre til merarbeid, som i at de lager dobbelt så mye rot, egger hverandre til å gjøre farlige ting så noen skader seg/må ha trøst, osv. 

Så vil de ofte ulike ting, som ender med at vi voksne begge blir sittende og lese hver vår bok for hver vår unge, i stedet for at en forelder hadde lest bok for den ene ungen, og den andre fikk gjort noe annet. 

Vi merker hovedsaklig hvor mye lettere det er med 1 enn med 2 når vi en sjelden gang får barnevakt - og det er mye lettere å få barnevakt til én enn til to... Det er som å ha fri når vi plutselig har bare én unge i hus. Så mye stillere og fredeligere, og en av oss kan til enhver tid ha "fri", mens den andre tar seg av ungen. 

Anonymkode: d86a4...165

[Tomas77]

Til slutt så blir det avlastning med at de kan leke sannen men det tar noen år. De irriterer hverandre også 😊 

[AnonymBruker]

når jeg fikk min andre sa alle "en er som ingen to er som ti" og jaggu hadde de rett, og det selv om det var flere ÅR mellom dem..  det var ikke som å doble - neida, det var mye mer enn det.. men det gikk helt fint når det første "sjokket" hadde lagt seg og man kom inni  rutinene.. 

Anonymkode: f289b...6fc

[Ma.Ya]

Enig i det andre her skriver. Det er veldig mye mer arbeid. En helt annen verden. Si hadet til egentid for en lang stund (i alle fall slik dere er vant med nå). 

Men det er også mye fint. Barna har stor glede av hverandre. Når de er venner 😂

[AnonymBruker]

Ma.Ya skrev (Akkurat nå):

Enig i det andre her skriver. Det er veldig mye mer arbeid. En helt annen verden. Si hadet til egentid for en lang stund (i alle fall slik dere er vant med nå). 

Men det er også mye fint. Barna har stor glede av hverandre. Når de er venner 😂

Ja, jeg synes det er verdt det selv om det er forferdelig mye mer jobb og tilnærmet lik null egentid - og SÅ mye slåssing og kjekling og krangling.... 

Anonymkode: d86a4...165

[EmmaDal]

Når en av to er borte på barnepass, så føles det som vi har FRI. Så ja, mye mer en dobbelt så masse arbeid.

[AnonymBruker]

EmmaDal skrev (Akkurat nå):

Når en av to er borte på barnepass, så føles det som vi har FRI. Så ja, mye mer en dobbelt så masse arbeid.

Akkurat sånn er det her også. 

Anonymkode: d86a4...165

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er veldig mye mer arbeid, ja. 

Vi hadde en veldig krevende nr 1, som også var sånn "klenge og henge på oss heeeeeeele tiden", og var redd for at nr 2 ville velte lasset. 

Det gjorde det overhodet ikke, men altså, mer jobb, DET er det. 

Det blir litt naivt å tro at de skal leke så fint sammen at det blir enklere med to enn med ett. For i realiteten er det som regel minst like mye slåssing og krangling som leking. Som i at man må gripe inn og stoppe slåsskamper, ungene kommer løpende og hyler og sladrer på hverandre, osv, hele pokkers tiden.. 

Våre kan leke sammen - men det kan også føre til merarbeid, som i at de lager dobbelt så mye rot, egger hverandre til å gjøre farlige ting så noen skader seg/må ha trøst, osv. 

Så vil de ofte ulike ting, som ender med at vi voksne begge blir sittende og lese hver vår bok for hver vår unge, i stedet for at en forelder hadde lest bok for den ene ungen, og den andre fikk gjort noe annet. 

Vi merker hovedsaklig hvor mye lettere det er med 1 enn med 2 når vi en sjelden gang får barnevakt - og det er mye lettere å få barnevakt til én enn til to... Det er som å ha fri når vi plutselig har bare én unge i hus. Så mye stillere og fredeligere, og en av oss kan til enhver tid ha "fri", mens den andre tar seg av ungen. 

Anonymkode: d86a4...165

Alt dette! Koselig med 2, men ikke verdt det. 

Anonymkode: 58271...979

[AnonymBruker]

Tomas77 skrev (51 minutter siden):

Til slutt så blir det avlastning med at de kan leke sannen men det tar noen år. De irriterer hverandre også 😊 

Hvis de leker sammen, noen gjør aldri det, hvis de har veldig forskjellig personlighet.

Anonymkode: e6364...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis de leker sammen, noen gjør aldri det, hvis de har veldig forskjellig personlighet.

Anonymkode: e6364...55e

Nevøene mine på 12 og 14 har aldri noen sinne lekt sammen. Der har det bare vært krangling og egling og ene skal av prinsipp nekte å gjøre alt den andre vil.. Så helt håpløst å finne på noe hele familien der i huset, uten at det bare er surmuling på minst en unge.. Hurra.. 

Anonymkode: d86a4...165

[AnonymBruker]

Absolutt mye mye mer arbeid ja. 

Anonymkode: 4985e...b47

[AnonymBruker]

Vårt forhold ble ødelagt av nr. 2. I tillegg krangler de hele tiden, så er utrolig slitsomt. Samtidig er jeg veldig glad for at de har hverandre, og søsken er viktig for meg, men jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så travelt.

Anonymkode: 641a5...468

[Sofakona]

Jaaaaa to er som 10 🤣🤣🤣 en jente og en gutt med 6 års forskjellige 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis de leker sammen, noen gjør aldri det, hvis de har veldig forskjellig personlighet.

Anonymkode: e6364...55e

Det er tre år mellom mine barn, to forskjellige kjønn. De har omtrent ikke lekt sammen i oppveksten, da de er helt forskjellige av natur. Nå er de 12 og 15 og krangler konstant, det har de også gjort mesteparten av livet sitt. Synes faktisk det vanskeligste med å ha to barn har vært problemene som har oppstått dem i mellom, kontra det at det er mer fysisk jobb med barn nummer to. For ikke å snakke om at de har helt forskjellige behov og krever forskjellig oppfølging. Jeg synes altså at det mentale har vært tøffest. 

Anonymkode: e2220...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er veldig mye mer arbeid, ja. 

Vi hadde en veldig krevende nr 1, som også var sånn "klenge og henge på oss heeeeeeele tiden", og var redd for at nr 2 ville velte lasset. 

Det gjorde det overhodet ikke, men altså, mer jobb, DET er det. 

Det blir litt naivt å tro at de skal leke så fint sammen at det blir enklere med to enn med ett. For i realiteten er det som regel minst like mye slåssing og krangling som leking. Som i at man må gripe inn og stoppe slåsskamper, ungene kommer løpende og hyler og sladrer på hverandre, osv, hele pokkers tiden.. 

Våre kan leke sammen - men det kan også føre til merarbeid, som i at de lager dobbelt så mye rot, egger hverandre til å gjøre farlige ting så noen skader seg/må ha trøst, osv. 

Så vil de ofte ulike ting, som ender med at vi voksne begge blir sittende og lese hver vår bok for hver vår unge, i stedet for at en forelder hadde lest bok for den ene ungen, og den andre fikk gjort noe annet. 

Vi merker hovedsaklig hvor mye lettere det er med 1 enn med 2 når vi en sjelden gang får barnevakt - og det er mye lettere å få barnevakt til én enn til to... Det er som å ha fri når vi plutselig har bare én unge i hus. Så mye stillere og fredeligere, og en av oss kan til enhver tid ha "fri", mens den andre tar seg av ungen. 

Anonymkode: d86a4...165

Signerer på alt dette 😅 

Anonymkode: c07bc...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har alltid ønsket to, men første har vært svært krevende til nå, er 15 måneder. 

Vet ikke om jeg tørr å få en til, redd det velter lasset. Men har jo også hørt at man får litt avlastning da de kan leke sammen, til nå ha det ene barnet vi har hengt på oss bokstavelig talt 24/7. Virker som han kjeder seg lett, er mer rolig og tilfreds når det er andre barn tilstede.

Men de skal jo selvfølgelig følges opp på skole og fritidsaktiviteter, henting og levering, barnebursdager osv osv. 

Hva mener dere er det VELDIG mye mer arbeid med 2 barn i forhold til 1?

Anonymkode: 5be9f...3a9

Det kommer svært mye ann på barna. Passet et barn svært mye sammen med mitt første barn og de var selv som små enkle å ha med seg overalt, man kunne legge til rette for lek og de lekte i timevis. 

De to neste har INGENTING til felles og jobben er mer enn dobbel. 

Man kan aldri vite. 

Anonymkode: 03da5...1ce

[Vera Vinge]

Jeg har opplevd aldersforskjellen mellom barna som det som utgjør mest jobb enn antall barn i seg selv. Merket at det å ha to barn med to år mellom var merkbart mer slitsomt i småbarnsfasen enn da vi fikk barn nr tre med fire års aldersforskjell til barn nr to. Det handlet mest om at mine to eldste var veldig mye syke og sov mye dårlig i lange perioder. Mens da nr tre kom, var de to eldste ferdig med de hyppige sykdomsrundene og de sov hele nettene. Samtidig er det noen fordeler med å ha tette barn også. Mine har kranglet utrolig lite og vært veldig nære. Hatt samme interesser og rett og slett vært bestevenner. Merker mer krangling mellom nr to og tre, faktisk, hvor aldersforskjellen er større, men det handler nok om at nr tre er en mye mer bestemt gutt enn storebrødrene.

[AnonymBruker]

Å oppdra ett barn er enkelt. Så lett å være konsekvent og barnet får tid til å lære i eget tempo. Når de er flere så drar de hverandre ned, forstyrrer hverandre og lurer deg trill rundt

Anonymkode: 03da5...1ce

[Ny Bruker]

Vent til det er 4+ år imellom barna.