Merker du at du har en personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Til dere som har personlighetsforstyrrelse, merker dere selv at dere har det? Legen min sier at et av symptomene på personlighetsforstyrrelse er at man ikke selv merker (og dermed heller ikke godtar) tilstanden og dermed også ofte motsetter seg behandling. 

 

Anonymkode: e080a...378

[raskmummi]

Hvilken type personlighetsforstyrrelse sikter du til? Det kan variere veldig. 

[AnonymBruker]

Jeg har en i nær familie som har alle tegn på narsissisme. Han har alltid blånektet for at det er noe som helst galt med han, det er alle andre det er noe galt med. Han mener alle digger han, hvis vi ikke gjør det er det fordi vi er misunnelige osv. Men en dag i et «lyst øyeblikk» innrømmet han faktisk at han skjønte det alltid var mye uro rundt han og at han skjønte han var «annerledes». Han innrømmet også at han ofte vred på sannheten. Men siden har han blånektet på det igjen. Så jeg tror de skjønne LITT innerst inne, men at de manipulerer seg selv. 

Anonymkode: a753d...2d0

[AnonymBruker]

Engstelig unnvikende pf, jada, merker det godt. I det daglige, når det gjelder ting jeg ikke klarer å presse meg til å gjøre, når konflikter oppstår. Når jeg har helt angst, skjønner jeg jo ikke at det er pf som gjør det verre, men både før og veldig etter kjennes det. Stressende situasjoner med mye støy/folk/aktive valg gjør meg fysisk syk i flere dager.

Anonymkode: 8c2e6...ae1

[AnonymBruker]

Det du sier stemmer for de som har dyssosial personlighetsforstyrrelse. 

Men en personlighetsforstyrrelse er når trekkene styrer ens liv i stor i grad. F eks alle kan ha angst eller føle seg engstelige i blandt men de med unnvikende PF blir styrt totalt av det. Alle kan føle seg ustabile i blandt men de med borderline blir styrt av det. 

Disse PF har ingen problem med å akseptere diagnosen men de med dyssosial vil ikke akseptere det pga en del av forstyrrelsene er at de tror at de er perfekte og bedre enn andre 

Anonymkode: 1c16c...95a

[AnonymBruker]

Det kommer nok veldig an på hvilken type personlighetsforstyrrelse man har.

Selv har jeg tvangspreget personlighetsforstyrrelse, som jeg selv merker godt. Forstyrrelsen har blitt mye lettere å håndtere etter en god runde terapi.

Har kjennskap til at det kan være vanskelig å hjelpe personer som har f.eks. diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse, da de ikke alltid er klar over det selv. Da gjelder det å tørre å stole på de rundt seg og være åpen for ordentlige samtaler med nære og kjære. 

Anonymkode: 043cb...6f9

[AnonymBruker]

Jeg har en jente med borderline. Hun er veldig klar over det, og søkte selv hjelp. Det er vanskelig å ikke se at du reagerer annerledes, og at følelsene dine spiser deg opp, at du er redd for å bli forlatt osv. Det er noe hun aktivt søker hjelp for. Men det handler vel litt om hvilken PF du har også? Noen pf-er vil gjerne gjøre deg mer ukritisk. Så handler det kanskje om hvor mye selvinnsikt du har, og hvor mye du stoler på dine nærmeste, hvor god dialog du har osv...

Jeg vil tro at det er individuelt, og hvor godt du kjenner deg igjen i symptomene. Hvis de passer som en kule, og du har lurt på hvorfor du reagerer som du gjør...så er nok innsikten litt lettere.. 

 

Anonymkode: da422...10a

[AnonymBruker]

Jeg har tvangspreget personlighetsforstyrrelse, og det er i alle fall en personlighetsforstyrrelse som ikke er til hinder for selvinnsikt. Jeg merker godt at jeg har denne PF-en, og jeg skulle ønske at jeg ikke hadde den. Jeg går til samtaleterapi, og selv om det går sakte, så opplever jeg en positiv utvikling. 

Anonymkode: 116ec...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det kommer nok veldig an på hvilken type personlighetsforstyrrelse man har.

Selv har jeg tvangspreget personlighetsforstyrrelse, som jeg selv merker godt. Forstyrrelsen har blitt mye lettere å håndtere etter en god runde terapi.

Har kjennskap til at det kan være vanskelig å hjelpe personer som har f.eks. diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse, da de ikke alltid er klar over det selv. Da gjelder det å tørre å stole på de rundt seg og være åpen for ordentlige samtaler med nære og kjære. 

Anonymkode: 043cb...6f9

Så borderline kan ha vansker med å akseptere diagnosen?

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har en jente med borderline. Hun er veldig klar over det, og søkte selv hjelp. Det er vanskelig å ikke se at du reagerer annerledes, og at følelsene dine spiser deg opp, at du er redd for å bli forlatt osv. Det er noe hun aktivt søker hjelp for. Men det handler vel litt om hvilken PF du har også? Noen pf-er vil gjerne gjøre deg mer ukritisk. Så handler det kanskje om hvor mye selvinnsikt du har, og hvor mye du stoler på dine nærmeste, hvor god dialog du har osv...

Jeg vil tro at det er individuelt, og hvor godt du kjenner deg igjen i symptomene. Hvis de passer som en kule, og du har lurt på hvorfor du reagerer som du gjør...så er nok innsikten litt lettere.. 

 

Anonymkode: da422...10a

Legen min har ikke sagt hvilken personlighetsforstyrrelse, men siden behandlingen er dialektisk atferdsterapi, mistenker jeg borderline. 

Jeg kjenner meg ikke igjen i symptomene i det hele tatt, er ikke redd for å bli forlatt, har ikke humørsvingninger, er sjelden sint, er ikke impulsiv (heller motsatt), selvskader ikke, idealiserer/forakter ikke andre mennesker - men hvis man ikke forstår selv at man har diagnosen kan jeg kanskje ha den likevel? 

Hvis jeg synes noe er vanskelig, låner jeg en bok på biblioteket om temaet eller leser artikler på nettet, så skriver jeg gjerne lister over fordeler og ulemper med ulike ting. 

 

raskmummi skrev (44 minutter siden):

Hvilken type personlighetsforstyrrelse sikter du til? Det kan variere veldig. 

Jeg vet egentlig ikke hvilken han mener. 

Anonymkode: e080a...378

[AnonymBruker]

Ja, merka det selv og ba om hjelp for den konkrete diagnosen.

Anonymkode: 75a22...de3

[Purple_Pixiedust]

Jeg har borderline og merker godt når jeg blir selvdestruktiv. Også har jeg symptomfrie perioder. Da kan jeg begynne å tenke at jeg er frisk. Men så går det sammen med rusen skeis igjen. 

[AnonymBruker]

Har shizotyp, men føler meg veldig normal. Er ikke eksentrisk og tror ikke på hva som helst av utenomjordiske aktiviteter og diverse, føler meg veldig kritisk, så har absolutt hatt perioder hvor jeg har hyttet neven litt mentalt mot psykiatrien for å stemple meg som merkelig i samme verden hvor store deler av befolkningen tror på guder og hva enn annet. Men er redd spøkelser ja, det er komplisert. Å har absolutt også hatt merkelige ideer i perioder, men den stereotype boksen på min diagnose, kjenner jeg meg ikke igjen i. Er redd folk skal vite jeg har det jeg har

Anonymkode: 2350d...c41

[AnonymBruker]

Har engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, og merker det godt. Tenker ikke så mye på det sånn til vanlig, men ser hvilket spor jeg vanligvis tråkker i. Ender alltid opp med å ikke gjøre noen ting, iallfall ikke ting jeg aldri har gjort før, det er skikkelig skummelt.

Anonymkode: 8d84d...309

[AnonymBruker]

Det spørs veldig på hvilken PF det er snakk om.

Anonymkode: 28b51...2e8

[AnonymBruker]

Jeg har tre stk, og merker de godt ja.

Anonymkode: 60629...730

[AnonymBruker]

Jeg har unnvikende og ustabil  pf, ja eg merker det daglig, og dem rundt meg

Anonymkode: d9591...65c

[AnonymBruker]

Jeg har engstelig unnvikende pf og merket at noe var galt men visste ikke hva før jeg fikk diagnosen, da hadde jeg hatt depresjoner og angst i mange år. Nå er jeg ufør og merker lite til det siden jeg kan styre dagene så ikke jeg sliter meg ut. Når det skjer alvorlige ting går jeg rett i kjelleren feks når ektefellen blir innlagt på sykehus.

Anonymkode: 2ac39...eeb

[AnonymBruker]

Jeg har avhengig og engstelig unnvikende pf og merker/er fult klar over det.  Men kommer vel ann på hvilken pf det er snakk om.

Anonymkode: 77b2e...03a

[AnonymBruker]

Misforstå meg rett, men det var egentlig veldig «godt» å se at det er så mange som har engstelig og unnvikende pf. Føler meg endelig ikke alene om det! 
 

Både jeg og folk rundt meg merker det veldig godt. Jeg er livredd for nye mennesker/nye situasjoner og tenker alltid at alle hater meg, så er umulig for meg å bli kjent med andre. Og jeg sliter meg selv ut ved å unngå konflikter og dermed gjør ting jeg egentlig burde sagt nei til. Itilegg unnviker jeg venner og familie når jeg ikke har energi (noe som er 90% av tiden), så har mistet mange venner av det også.

Anonymkode: 44883...2ab