Usikker om jeg vil beholde

[AnonymBruker]

Jeg er da som dere skjønner uplanlagt gravid. Og svært usikker hva jeg ønsker å gjøre.

Vi har ett ufattelig bra forhold. Vært sammen i 6 år og kunne ikke vært mer forelsket. 

Problemet er at vi har mange barn til sammen men ingen sammen. (5 barn, han 3, jeg 2) (17-11 år er de)

Vi begge er usikker, mye pga vi liker det livet vi har der ungene nå er store og vi er "fri" og kan finne på ting sammen med venner eller kun oss. 

Og vi skal gifte oss i slutten av august der jeg da vil være 23 uker på vei. Og jeg har kjøpt en inntilsittende kjole til 25 000 som ikke passer med gravidmage.

Han er mest usikker pga alder. Jeg er 36 og han er 45. Han er redd for å være alt for gammel for dette. Redd for å bli sett på som "bestefar", redd for å ikke ha energi til den nye eller de vi allerede har. Men og redd for å "miste" meg og det gode forholde vi har sammen

Som dere sikkert da skjønner, ser jeg stortsett kun negativt på dette at jeg er gravid. Men samtidig kommer usikkerheten. Siden vi ikke har noen sammen, vil det da berike oss å få en sammen? Ungene er nå så store at det kan være en fin opplevelse? 

Noen som har vært eller er i lignende situasjon som vil dele erfaring. Og spesielt for mannen som føler seg for gammel? Hva eventuelt valgte dere og hvorfor? 

Valget tar eg selv ut fra mine følelser, men hadde vært fint å høre andres erfaringer.

Jeg har desverre ingen følelse på at jeg er gravid eller om hva jeg ønsker så føler meg litt lost..

Anonymkode: adc57...b14

[AnonymBruker]

Tenker at det et fint å ikke få barn med enhver man er sammen med. Blir veldig mye logistikk og styr om dere også slår opp, så er du alenemor til 4 med minst to forskjellige fedre. 
jeg hadde tatt abort, fordi det er allerede ganske mange hos dere og jeg hadde tenkt at det holder.

Anonymkode: 558f8...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2023 den 20.22):

Tenker at det et fint å ikke få barn med enhver man er sammen med. Blir veldig mye logistikk og styr om dere også slår opp, så er du alenemor til 4 med minst to forskjellige fedre. 
jeg hadde tatt abort, fordi det er allerede ganske mange hos dere og jeg hadde tenkt at det holder.

Anonymkode: 558f8...267

De har vært sammen i 6 år og skal gifte seg. Det er ikke å få barn med enhver man er sammen med. Og hun har to fra før, ikke tre.. skal man ta abort fordi man kan bli alenemor hvis det blir slutt? Ville vurdert å beholdt, fordi det virker som et kjempefint forhold. Lykke til. ❤️

Anonymkode: f0e78...4e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2023 den 13.03):

Som dere sikkert da skjønner, ser jeg stortsett kun negativt på dette at jeg er gravid. Men samtidig kommer usikkerheten. Siden vi ikke har noen sammen, vil det da berike oss å få en sammen? Ungene er nå så store at det kan være en fin opplevelse? 

Det trenger ikke å berike dere i det hele tatt. Dere har barn for dere og har vært gjennom småbarnsperioden med andre partnere. Om dere skal få et barn, må dere gjennom nok en småbarnsperiode og alt hva det innebærer. Ny runde i barnehage, barneskole, bleieslutt, våkenetter osv. Det tærer på de fleste forhold det. Det kan rett og slett ende opp med at det blir kroken på døra for dere. I verste fall. I beste fall kommer dere nærmere hverandre.

Dere liker friheten nå som barna dere har nå er blitt så store. Den friheten vil forsvinne. Dere begynner rett og slett på kull nr 2.

Du snakker om barna som dere har, at det allerde er mange. Det stemmer jo det. Vil dere ha en attpåklatt? For det er det denne evt blir. Det skal vel kanskje også mye til for at denne babyen skal få et nært forhold med sine søsken, hvor den eldstee kanskje har blitt 18 fram til fødselen?

Jeg har en 13 åringen, og kunne ikke tenke meg å starte på nytt igjen.

Anonymkode: 2f64a...e2d

[AnonymBruker]

Tenkte på deg da jeg såg denne:

 

Anonymkode: 2f64a...e2d

[AnonymBruker]

Jeg ville  beholdt. Min kjære på 44 og jeg planlegger å få barn og han kommer ikke til å føle seg for gammel. Jeg er 40 og om jeg har gravidmage når vi skal gifte oss spiller det liten rolle. Kjoler kan modifiseres eller selges så dette her kommer til å gå helt fint! Søskenene kommer nok til å bli helt overbeskyttende å passe på den lille. I min familie er det 18 år mellom yngst og eldst, og jeg har 10 år mellom mine egne barn. Storesøsken er gull å ha 🥰 Lykke til!

Anonymkode: fc212...9e9

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde nok tatt abort, pga. med så store barn fra før hadde jeg vært ferdig med småbarnstiden. Har 2 små selv, og gleder meg sånn til å ikke tenke på bleier, våkenetter og uendelig med gris rundt bordet etter hvert måltid😂 

Men selvfølgelig, er det noe dere ønsker så bare kjør på❤️ hører folk sier at man ALDRI angrer på et barn man har fått❤️ 

Syntes ikke du er for gammel, iallefall ikke til å være siste barnet😊 er mange 40 åringer som er mye sprekere enn 25 åringer også👍

Anonymkode: 26b29...7c2

[AnonymBruker]

TS her..

Takk for mange gode svar i begge retninger.

Jeg har nok ikke klart å lande enda. Prøver å tenke begge baner. Klarer liksom ikke "føle" noe hva som føles rett.

Jeg har hatt samtaler med legen OL men blir ikke mer klok.

Mannen derimot tenker praktisk. Vi har stor nok bil, vi har nok soverom, vil vi finne på noe en dag er det mange nok som garantert vil tilbringe litt tid med den lille så vi får tatt en date OL.

Han snakker om fremtiden med baby, men jeg svarer hele tiden "ja, viss vi beholder.." 

Er tidlig så eg gir det ett par uker. Symptomene øker på så kanskje det går mer opp for meg etter hvert..

 

Vi har snakket fler ganger i forholdet om at vi egentlig kunne tenkt oss å oppleve å få barn sammen, da va begge har hatt lite involverte partnere tidligere. Vi er som 2 mødre🤣 men vi avfeier det også ofte så vi er nok ganske så delt begge to..

Og til de som er redd jeg ska bli alenemor pga dette.. jeg planlegger livet mitt SAMMEN med min kjære, alt kan skje, men det kan vi ikke planlegge. 

Anonymkode: adc57...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ville  beholdt. Min kjære på 44 og jeg planlegger å få barn og han kommer ikke til å føle seg for gammel. Jeg er 40 og om jeg har gravidmage når vi skal gifte oss spiller det liten rolle. Kjoler kan modifiseres eller selges så dette her kommer til å gå helt fint! Søskenene kommer nok til å bli helt overbeskyttende å passe på den lille. I min familie er det 18 år mellom yngst og eldst, og jeg har 10 år mellom mine egne barn. Storesøsken er gull å ha 🥰 Lykke til!

Anonymkode: fc212...9e9

For deg ja. Men babytiden er veldig kort og det er ikke idyll å ha både halvsøsken ,stesøsken og være det eneste "enebarnet" uten helsøsken...det blir ikke noen gode nære relasjoner mellom "søsken" av sånne forhold. Det blir istedet mye sjalusi  og mistanker om forskjellsbehandlinger og at du (og far) er mer glad i dette barnet enn i de andre.  Jeg vet dette av egen erfaring har selv en halvsøster og hadde en helbror.  Forholdet mellom meg og helbror kjentes nærmere og vi var mer lik enn min halvsøster som føltes mer fjern. Og hun beskylte alltid mor for å favorisere oss barna. Og at hun var mindre elsket og var mye sjalu siden vi hadde far og ikke hun...

Anonymkode: 13ea6...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For deg ja. Men babytiden er veldig kort og det er ikke idyll å ha både halvsøsken ,stesøsken og være det eneste "enebarnet" uten helsøsken...det blir ikke noen gode nære relasjoner mellom "søsken" av sånne forhold. Det blir istedet mye sjalusi  og mistanker om forskjellsbehandlinger og at du (og far) er mer glad i dette barnet enn i de andre.  Jeg vet dette av egen erfaring har selv en halvsøster og hadde en helbror.  Forholdet mellom meg og helbror kjentes nærmere og vi var mer lik enn min halvsøster som føltes mer fjern. Og hun beskylte alltid mor for å favorisere oss barna. Og at hun var mindre elsket og var mye sjalu siden vi hadde far og ikke hun...

Anonymkode: 13ea6...222

Jeg har en lillesøster som har en annen far. Jeg har aldri - virkelig aldri - ansett henne som noe mindre søster enn jeg ser på mine andre tre søsken. Vi er likeverdige søsken, og ikke «søsken» som du skriver. Blir provosert av de hermetegnene. Jeg elsker min lillesøster like mye som alle mine andre søsken. Så trist at dere følte det slik, men vi er virkelig alle forskjellige 

Anonymkode: afabd...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har en lillesøster som har en annen far. Jeg har aldri - virkelig aldri - ansett henne som noe mindre søster enn jeg ser på mine andre tre søsken. Vi er likeverdige søsken, og ikke «søsken» som du skriver. Blir provosert av de hermetegnene. Jeg elsker min lillesøster like mye som alle mine andre søsken. Så trist at dere følte det slik, men vi er virkelig alle forskjellige 

Anonymkode: afabd...033

Bare sier at forholdene kan få komplikasjoner. Det skjer når man vokser til. Det er 16 år mellom meg og min søster. Vi har aldri hatt noen søster følelser for hverandre. Hun har aldri vært spesielt glad i oss. Og Vi har nesten ingen kontakt i voksen alder. Hun vil ikke ha besøk av meg heller. Det har mest vært sjalusi fra hennes side. Og vonde følelser som er påført meg.

Anonymkode: 13ea6...222

[AnonymBruker]

Hadde jeg kunnet bestemt det selv så ville jeg aldri hatt halvsøsken. Det ble mye konflikter og beskyldninger om at mor favoriserte meg fra halv søster.

Anonymkode: 13ea6...222

[AnonymBruker]

Det er vanskelig, det er forståelig.

Den friheten dere kjenner på, mister dere, selv om det er mange barn som kan være barnevakt. Heller ikke sikkert dem er interessert idet. 

Det blir veldig stor aldersforskjell, det er ikke sikkert disse barna dere allerede har syns det er så veldig gøy med en attpåklatt som vil være med overalt. Og i tillegg til å være attpåklatt, så blir barnet også den eneste uten helsøsken.

Det ble mye negativt, men prøv å tenk litt på hvordan dette barnet vil føle også. 

 

Anonymkode: 55877...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2023 den 13.03):

Jeg er da som dere skjønner uplanlagt gravid. Og svært usikker hva jeg ønsker å gjøre.

Vi har ett ufattelig bra forhold. Vært sammen i 6 år og kunne ikke vært mer forelsket. 

Problemet er at vi har mange barn til sammen men ingen sammen. (5 barn, han 3, jeg 2) (17-11 år er de)

Vi begge er usikker, mye pga vi liker det livet vi har der ungene nå er store og vi er "fri" og kan finne på ting sammen med venner eller kun oss. 

Og vi skal gifte oss i slutten av august der jeg da vil være 23 uker på vei. Og jeg har kjøpt en inntilsittende kjole til 25 000 som ikke passer med gravidmage.

Han er mest usikker pga alder. Jeg er 36 og han er 45. Han er redd for å være alt for gammel for dette. Redd for å bli sett på som "bestefar", redd for å ikke ha energi til den nye eller de vi allerede har. Men og redd for å "miste" meg og det gode forholde vi har sammen

Som dere sikkert da skjønner, ser jeg stortsett kun negativt på dette at jeg er gravid. Men samtidig kommer usikkerheten. Siden vi ikke har noen sammen, vil det da berike oss å få en sammen? Ungene er nå så store at det kan være en fin opplevelse? 

Noen som har vært eller er i lignende situasjon som vil dele erfaring. Og spesielt for mannen som føler seg for gammel? Hva eventuelt valgte dere og hvorfor? 

Valget tar eg selv ut fra mine følelser, men hadde vært fint å høre andres erfaringer.

Jeg har desverre ingen følelse på at jeg er gravid eller om hva jeg ønsker så føler meg litt lost..

Anonymkode: adc57...b14

Jeg kan ikke si så mye om saken, men i barnehagen er det en far som er over 60 og en mor som er 45. Jeg synes alder ikke spiller noen rolle. Og brudekjolen din, det er kun et klesplagg. Hadde ikke latt den være et argument i denne saken  

Anonymkode: b73c4...726

[AnonymBruker]

Det virker som at kjæresten din virker klar for å få et barn. En abort kan også påvirke forholdet deres negativt hvis han ønsker barnet. Det er ikke bare å beholde som kan påvirke...

Anonymkode: 160e9...786

[AnonymBruker]

Høres for mye ut både mtp alle dere har hver og alder. Han vil kanskje ikke kunne løfte ungen når den er 5 engang 

Tror du kommer til å slite deg ut på dette 

Anonymkode: 8ead7...9e2

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres for mye ut både mtp alle dere har hver og alder. Han vil kanskje ikke kunne løfte ungen når den er 5 engang 

Tror du kommer til å slite deg ut på dette 

Anonymkode: 8ead7...9e2

Hvor skrøpelig tror du at 50 åringer er? Selvsagt vil han kunne løfte barnet når det er blitt 5 år, med mindre han skulle bli skadet i en ulykke, men det kan jo skje alle.

[AnonymBruker]

Det med fars alder ser jeg på som en ikke-sak. I de store byene er det i alle fall heeeelt normalt. Jeg er selv 40, min mann er 50. Vi venter nr tre. Ingen tror vi er så gamle. Vi har god helse og vi er unge til sinns.

Og det med brudekjolen har ingenting å si i den store sammenhengen.

Viktigste er å tenke over om dere er klar for den livsendringen det blir med et lite barn. Det blir unntakstilstand første året, minst. Lite søvn osv. Men sikkert mange fine stunder også, potensielt.

Anonymkode: ef73d...00d

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med deg hi?

Anonymkode: fc212...9e9

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg ts? 

Anonymkode: 5211e...902