Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er gift med en god mann, som jeg elsker og har det bra med. Vi ble sammen i tidlig 20’årene og er nå i 40 årene. Jeg oppdaget etter 1-2 år inn i forholdet at han hadde fortalt en del historier som var skrøner og ikke helt sanne. Han kunne fortelle en veldig spennende og nesten «voldsom» historie som gjorde han interessant hvor han var hovedpersonen i historien, men så kom det for en dag at historien var sann men den omhandlet noen andre, altså han hadde ikke gjort det han sa, noen andre hadde gjort det.

Dette snakket vi mye om da og jeg forklarte at dette medførte at jeg tvilte på ham. Han bedret seg og mange ganger har jeg tvilt på hva han sier og jeg har tatt feil; historien var sann. 
 

MEN: Jeg har fortsatt frem til dags dato hørt ham fortelle skrøner til andre som jeg vet ikke er riktig, blant annet omtalte han til en nære venn av oss en historie om noe han sa han brukte å gjøre for barna men det var jo i det store og hele JEG som gjorde det han beskrev. 
 

Har også sittet på fest med ham hvor det han forteller er så «ellevilt» at jeg synes nesten det blir flaut og tenker at gjestene gjennomskuer han. Han sier da etterpå at det bryr han seg ikke om; de lo, det var godt humør (han er veldig godt likt og populær) - så at det var en del overdrivelser spiller ikke så stor rolle… 

Hva tenker dere om dette? Bør jeg slå hardere ned på det eller er det mer vanlig enn hva man tror?

Anonymkode: 495a8...951

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Høres ut som psykologmat...

Skrevet

For å svare litt mer utdypende, jeg var venn med en lystløgner i mange år. Den og den var død og den hadde mista ungen sin og folk hadde kreft og det var voldtekter og vold og hele pakka. Alt var så dramatisk og spennende at det var ikke måte på. Og alt var løgn.

En dag, på skolen, skrev vedkommende en historie som jeg gjennomskuet for den handlet om hn selv. Om at det å lyve og fare med løgn var en måte å få seg et bedre/mer spennende liv på. Har kuttet kontakten, orket ikke løgner - men tipper hn fortsatt lyver for sin nåværende ektefelle.

Derfor, psykologmat. Det er ikke fint eller morsomt, det kan være flaut og folk kan baksnakke og mobbe om (når) løgnen blir avslørt. Folk kan tilsynelatende le med løgneren, men i virkeligheten le AV løgneren.

Ærlighet varer lengst. Det kan være noe galt i oppveksten eller noe riv ruskende galt med selvbildet til denne mannen

 

AnonymBruker
Skrevet

Vi har også en slik person i vennegjengen som vi har avslørt. Han vet ikke at vi vet. Han er høyt utdannet og en veldig god og godt lønnet jobb. Det er ikke store løgner han tar, men slike småløgner.

Jeg fortalte en historie som skjedde meg for noen år siden. Nå fortalte han en veldig lignende historie som jeg fortalte (tipper han har kopiert min historie og gjort om til sin egen. Jeg og mannen stusset litt på det i ettertid, men foreløpig har vi bare tatt det med et smil).

Vi har også ei annen venninne i samme gjeng som kan skryte av den og den fantastiske ferien, den fantastiske restauranten osv. Det samme gjorde hun for litt siden. Jeg lot henne snakke ferdig og jeg kommenterte til slutt at vi var jo sammen med dere på den ferien og restaurant (hun ble litt paff og veldig satt ut.. for hun hadde tydeligvis  glemt at vi var med. Og restauranten var helt ok. Ikke slik fantastisk som hun skulle ha det til). 
 

Anonymkode: 6ac26...d33

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er gift med en god mann, som jeg elsker og har det bra med. Vi ble sammen i tidlig 20’årene og er nå i 40 årene. Jeg oppdaget etter 1-2 år inn i forholdet at han hadde fortalt en del historier som var skrøner og ikke helt sanne. Han kunne fortelle en veldig spennende og nesten «voldsom» historie som gjorde han interessant hvor han var hovedpersonen i historien, men så kom det for en dag at historien var sann men den omhandlet noen andre, altså han hadde ikke gjort det han sa, noen andre hadde gjort det.

Dette snakket vi mye om da og jeg forklarte at dette medførte at jeg tvilte på ham. Han bedret seg og mange ganger har jeg tvilt på hva han sier og jeg har tatt feil; historien var sann. 
 

MEN: Jeg har fortsatt frem til dags dato hørt ham fortelle skrøner til andre som jeg vet ikke er riktig, blant annet omtalte han til en nære venn av oss en historie om noe han sa han brukte å gjøre for barna men det var jo i det store og hele JEG som gjorde det han beskrev. 
 

Har også sittet på fest med ham hvor det han forteller er så «ellevilt» at jeg synes nesten det blir flaut og tenker at gjestene gjennomskuer han. Han sier da etterpå at det bryr han seg ikke om; de lo, det var godt humør (han er veldig godt likt og populær) - så at det var en del overdrivelser spiller ikke så stor rolle… 

Hva tenker dere om dette? Bør jeg slå hardere ned på det eller er det mer vanlig enn hva man tror?

Anonymkode: 495a8...951

Sånn er min eks også. Jeg mistet totalt respekt for han og avsluttet forholdet. Det er 4 år siden brudd og han er den samme ennå. Vi var bare sammen i 2.5 år. Han har nå hatt dame i ca like lang tid, hun må vel merke det lurer jeg på. 

Anonymkode: 8966a...66c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...