"Slankesprøyte" og psykisk helse

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med legen min om å muligens begynne med slankemedisin i sprøyteform for å hjelpe meg i gang med vektreduksjon. Jeg er sterkt overvektig og ville helt klart hatt store fordeler av dette. Men det jeg lurer på er hvordan denne medisinen virker inn på psyken? For mange overvektige (meg selv inkludert) er jo mat og sukker en form for avhengighet som er tett knyttet opp til psyken. Dersom man bruker mat som en trøst eller selvmedisinering, vil man ikke føle seg nedfor eller at noe mangler dersom matlysten forsvinner og man ikke får "dopet" sitt? (enkelt forklart)

Mye av grunnen til at jeg har gått så mye opp i vekt er fordi jeg har hatt en krevende livssituasjon de siste årene, med kiloene som raser på blir alt ekstra tungt og slitsomt og jeg føler jeg har fått ENDA et problem jeg må leve med. I følge legen min er det rapportert svært lite/ingen bivirkninger av betydning med disse sprøtene, heller motsatt at folk får det bedre. Men den siste tiden har jeg begynt å komme meg litt ovenpå og da er jeg så redd for å sette psyken min "på spill" hvis dere skjønner hva jeg mener. Håper noen som har litt erfaring med disse sprøytene og overspising kan svare på dette! 

(Prøvde meg med denne problemstillingen i en facebook-gruppe men der hadde tydeligvis INGEN emosjonelle problemer, ALLE var overvektige pga sykdom eller andre faktorer de ikke kunne noe for🤦‍♀️)

Anonymkode: c9b56...08f

[AnonymBruker]

Jo. Jeg har prøvd sprøytene du snakker om og de fungerer kjempebra. Men du har ingenting å leve for. Ingenting å glede deg til eller å trøste deg med. Jævlig kjipt. Du må jobbe med de emosjonelle problemene dine før eller parallelt med at du bruker sprøytene. 

Anonymkode: 9e58e...791

[AnonymBruker]

Det er en viktig problemstilling du belyser her. Og i en ideell verden så burde absolutt medisiner mot overvekt hvor den som mottar dette også sliter med emosjonell overspising, bli tilbudt psykologisk behandling i form av samtaleterapi. Dessverre så er behandlingsapparatet allerede sprengt, men vil likevel anbefale deg å prate om dette med fastlegen din. 

Likevel: Dette middelet kan få deg ut av en kritisk helsesituasjon når du nå sier at du "sterkt overvektig". Regner da at du mener alvorlig fedme. Når mat ikke lenger har den plassen i livet ditt, og du går ned i vekt, så sunne sporer som aktivitet og trening føles mer overkommelig. Aktivitet har ekstremt mye mentale gevinster som jeg skulle ønske at det ble fokusert mer på i overvektssamtalen. I min vei ned i vekt så har det å være aktiv vært avgjørende for å komme meg ut av matmisbruk. Mat er kilo og trening er gram, ja, men trening hjelper på så mye mer enn de grammene på vekten.

Det gjelder for alle typer misbruk. Er med i en treningsgruppe hvor en har vært avhengig av heroin i 12 år. Trening blir den "erstatningen" for han også.

Anonymkode: 7dbdb...9ea

[AnonymBruker]

De gangene jeg har lykkes med å slanke meg, så har jeg jobbet med å finne alternative ting å gjøre som for innhold og mening. Det behøver ikke være store ting. Eks - ringe venner og prate litt oftere enn vanlig. Lære meg en ny hobby (om det så er å lage kruseduller). Få meg frisk luft, da dempes søtsuget. Plukke blomster og lage oppsatser. Ja, du skjønner tegninga. Kan det være noe for deg? 

Anonymkode: 54ce6...207

[Topsi]

Jeg opplever at Jeg generelt får mindre behov for å "trøste", enten det gjelder mat eller bruk av penger. Opplever heller ikke at jeg savner det stort. Litt noen ganger, men supert å slippe den måten å regulere følelser på

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jo. Jeg har prøvd sprøytene du snakker om og de fungerer kjempebra. Men du har ingenting å leve for. Ingenting å glede deg til eller å trøste deg med. Jævlig kjipt. Du må jobbe med de emosjonelle problemene dine før eller parallelt med at du bruker sprøytene. 

Anonymkode: 9e58e...791

Oj, det var jo veldig ekstremt da... Jeg er heldigvis ikke deprimert eller noe slikt, men er jo selvfølgelig redd for å bli det. Ser det blir foreslått hobbyer osv her. Kanskje det er noe for deg også? 

TS

Anonymkode: c9b56...08f

[AnonymBruker]

Jeg bruker saxenda. Har psykiske plager i tillegg. Det demper sulten, eller behovet for å trøkke innpå noe. Men jeg har måtte erstatte noen av timene i løpet av dagen med noe. I mitt tilfelle ble det trening. Når sulten etter å trøstespise er borte, så blir det litt tomt.  Alt i alt er jeg fornøyd. 

Anonymkode: 46689...2f7

[AnonymBruker]

Topsi skrev (7 timer siden):

Jeg opplever at Jeg generelt får mindre behov for å "trøste", enten det gjelder mat eller bruk av penger. Opplever heller ikke at jeg savner det stort. Litt noen ganger, men supert å slippe den måten å regulere følelser på

Interessant! Det var i grunnen dette legen min sa også, at de fleste ikke har samme behovet eller at de "glemmer" maten på en måte. Men tenkte det kunne være greit å undersøke litt likevel. 

Må være fantastisk å ikke ha søtsug osv i tankene "hele tiden" når man setter seg ned på kvelden for å slappe av. For meg har det hvertfall blitt en evig runddans at jeg tenker at jeg tar meg en sjokolade for å kose meg litt etter en lang dag - for så å tenke på at jeg ikke har godt av det - til å tenke at jeg skal slanke meg, bare ikke i kveld - til at jeg vet at det er bullshit og dermed blir frustrert over at jeg ikke klarer å ta meg sammen - til at jeg bare skyver bort problemene, spiser sjokoladen (eller hva det måtte være) mens jeg innerst inne føler meg mislykket.

Skjønner seff at medisinen ikke løser alle prolemer, men hadde vært veldig bra å få litt drahjelp til å endre denne dårlige vanen.

Anonymkode: c9b56...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

De gangene jeg har lykkes med å slanke meg, så har jeg jobbet med å finne alternative ting å gjøre som for innhold og mening. Det behøver ikke være store ting. Eks - ringe venner og prate litt oftere enn vanlig. Lære meg en ny hobby (om det så er å lage kruseduller). Få meg frisk luft, da dempes søtsuget. Plukke blomster og lage oppsatser. Ja, du skjønner tegninga. Kan det være noe for deg? 

Anonymkode: 54ce6...207

Ja det tror jeg nok absolutt. Jeg sluttet å røyke for en del år siden og da fikk strikkepinnene kjørt seg 😂 Kanskje jeg må blåse støv av symaskinen igjen nå da 👍

TS

Anonymkode: c9b56...08f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke orket å lese alt her, men jeg kan fortelle at jeg har vært spiseforstyrret halve livet. Prøvd alt av dietter, pulver, lavkarbo, høyprotein osv. Var hos min nye fastlege for noe helt annet, og hun spurte om vekt. Jeg sa hva jeg veide og sa at jeg jobber med saken. Da spurte hun om jeg hadde fått hjelp før, hvor jeg spurte om jeg kvalifiserer for hjelp?! Ja, men må betale selv. Fikk resept på Mysimba tabletter. 

Poenget mitt: Dette har vært livsforandrende for meg!! Har ikke kjent på konstant småsult og søtsug, så jeg har gått ned i vekt jevnt og trutt, og det er jo flott det. Men det aller aller beste har vært å være kvitt det konstante jaget i hodet!!😍 Hva skal jeg spise nå, hvor mye, skal jeg prøve de pillene, skal jeg begynne på den dietten, spiser jeg for mye. Sulten og håpløs. Alle de tankene forsvant!! Den eneste endringen jeg gjorde var å spise litt mindre (og det er jo enkelt når man faktisk blir mett av normale middagsporsjoner), spiser feks 1 skive istedenfor 2 skiver til lunsj. Og slenger på et eple på toppen fordi jeg er kvitt rare tanker som at frukt er nei-mat pga fruktsukker. Har ærlig talt fått et nytt liv. Vektnedgangen er jo en ting, men psyken min har hatt psykt godt av det 😂 

 

Anonymkode: f69d7...22e

[AnonymBruker]

Må tilføre til mitt forrige innlegg at jeg har variert på anoreksi og overspising, men de siste årene kun hatt sistnevnte. Spiste for å kose meg, trøste meg, feire noe, når jeg var stresset, nervøs osv. Alt dette forsvant fordi mat ikke var like interessant mer 🙂 Har jo generelt fått bedre og mer stabilt humør når jeg faktisk har fått til å gå ned i vekt, og ikke bare følt meg som en fiasko. 

Anonymkode: f69d7...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Må tilføre til mitt forrige innlegg at jeg har variert på anoreksi og overspising, men de siste årene kun hatt sistnevnte. Spiste for å kose meg, trøste meg, feire noe, når jeg var stresset, nervøs osv. Alt dette forsvant fordi mat ikke var like interessant mer 🙂 Har jo generelt fått bedre og mer stabilt humør når jeg faktisk har fått til å gå ned i vekt, og ikke bare følt meg som en fiasko. 

Anonymkode: f69d7...22e

Takk for interessant svar!! Kjenner meg såå igjen i det du skriver om mat og følelser. Ønsker deg masse lykke til med helsen videre, både den fysiske og den psykiske 💗🙂

TS

Anonymkode: c9b56...08f

[Kittykat]

Jeg er i prosessen med dette. Jeg bruker sprøyte en gang i uken. Jeg får også hjelp av en overvektsklinikk. Har også diabetes 2 i tillegg, så.... Men jeg forstår deg så veldig godt når det gjelder overspising og følelsen av "lykke" man får av "dopet" som gjelder mat. Jeg kunne spise for å kose meg, mens jeg så på tv, når jeg var stresset, trøsting og når jeg ikke hadde noe å gjøre på. Og så er det plutselig bursdager, påske, 17 mai, sommerferie, jul osv. Det var spise, spise, spise. 

For min del så gikk det en god del i snacks, brus, snop osv på toppen av maten jeg spiste. Jeg har sluttet å kjøpe så mye snacks, snop og brus. Har kuttet drastisk ned på det. Jeg spiser mer frukt og grønt og har begynt å gjøre aktiviteter. Jeg har kjøpt meg litt enkelt treningsutstyr som jeg kan bruke. Jeg er i startfasen, men jeg håper at dette hjelper og at fokuset mitt flytter seg fra å spise og spise, til å få en bedre hverdag og en bedre kropp og et bedre sinn 😊