Søskenpar i samme bhg og tilvenning

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger tips til tilvenningen i bhg. Jeg har ei på seks som er skolrstarter og nå lillebror som er to år. Han har fått plass i samme bhg og vi er i gang med tilvenning. 

Det går ikke veldig bra. Han vil bare være med storesøster, og storesøster har en tendens til å bli veldig ansvarsfull, men vil gjerne leke med vennene sine også i bhg, forståelig nok. Han gråter hver gang hun går vekk, ifølge henne selv og de ansatte. 

De første tre dagene var jeg der med ham, så ble han syk, så tilbake igjen på besøk før jeg lot ham være der en time. 

De ansatte sier at jeg må forberede ham på å være alene, og snakke med datteren min om at hun må la de andre voksne slippe til. Selvfølgelig gjør jeg dette, men jeg får ikke gjort så veldig mye hjemmefra (begynner i jobb snart), og de må bare si ifra så er jeg fleksibel med kortere dager etc.. 

Dette er ikke mitt område, og de har nok mye mer greie på dette, men da jeg foreslo at de må aktivt ta mer plass og avlede begge to, virket det utifra det se så at jeg måtte forberede begge to på å være adskilt. Det er greit nok, men jeg får ikke gjort så veldig mye mer enn å nettopp forberede. De er barn, og toåringen har liten forutsetning for å huske det jeg sa på morgenen og bruke det utover bhg dagen.. 

De sier de synes det er vanskelig å få datteren min til å holde litt avstand til broren sin, at hun sier ting som ødelegger for ham feks åå savner du mamma osv, og at de er for avhengige av hverandre. Jeg snakker selvfølgelig med datteren min om at hun må leke og ha det gøy med vennene sine, men hun sier at broren bare gråter og tilslutt går hun til han. 

Helt ærlig synes jeg det er vanskelig fordi de problematiserer alt dette, og alt de sier er at de prøver å få ham til å roe seg ned uten henne, men at det forsatt ikke går. Men så ligger da ballen på meg.. Jeg er jo ikke der engang.. 

Jeg synes jo at de voksne må ta mer plass og tørre å sette grenser for datteren min, men jeg synes det er ubehagelig å si hvordan de skal gjøre jobben sin når jeg faktisk har sagt at de må jo bare si ifra til henne, og få dem i aktivitet på hver sin side.. 

Beklager om det ble litt utydelig problemstilling, og jeg vil ikke virke hysterisk, men synes helt ærlig at bhg var litt kjappe til å gi opp her og forvente ting som ikke lar seg gjør.. .. Hva mer kan jeg gjøre? Er det noen her som har erfaring med søsken i bhg og hvordan tilvenning dere har hatt? Hvordan er det jeg kan forberede bedre enn å snakke med barna mine? 

Anonymkode: be3ac...882

[AnonymBruker]

Her må de voksne i bhg ta ansvar! De er der, ikke du!

Dette er på de! Du må snakke med barna dine men de voksne i bhg må følge dette opp på en ok måte!

De må kunne være litt sammen så lengr begge ønsker det, men hun må og få være med vennene sine!

Anonymkode: f175b...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her må de voksne i bhg ta ansvar! De er der, ikke du!

Dette er på de! Du må snakke med barna dine men de voksne i bhg må følge dette opp på en ok måte!

De må kunne være litt sammen så lengr begge ønsker det, men hun må og få være med vennene sine!

Anonymkode: f175b...680

Jeg er helt enig. Jeg er ganske konfliktsky, men føler jeg har sagt ifra alle tre gangene de har mast om dette, har jeg sagt at "jeg får ikke gjort så mye mer enn å forberede, og dette kan dere mye bedre enn meg, så om de forslagene jeg kommer med ikke lar seg gjøre så vet jeg dessverre ikke". 

Ungen må jo i barnehagen. Jeg har nettopp blitt skilt, og er på nytt sted. Har fått jobb som vikar, og må liksom begynne å jobbe for å forsørge, ellers hadde jeg bare tatt ham ut liksom.. 😢

Jeg personlig synes de driver ansvarsfraskrivelse, og det er utrolig ekkelt mtp at sønnen min bare er to år gammel og ejg er allerede ukomfortabel med å sende ham hjemmefra... 

Anonymkode: be3ac...882

[AnonymBruker]

Men er det slik at de er på samme avdeling når de er inne? Eller er det bare når de er ute at det er et problem? Man skulle kunne tenke seg at barnehagesaken er full av aldersinndelte aktiviteter og at de da ikke er sammen. Sover lillebror fremdeles? Da er de vel heller ikke sammen? 

Anonymkode: b3d53...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er det slik at de er på samme avdeling når de er inne? Eller er det bare når de er ute at det er et problem? Man skulle kunne tenke seg at barnehagesaken er full av aldersinndelte aktiviteter og at de da ikke er sammen. Sover lillebror fremdeles? Da er de vel heller ikke sammen? 

Anonymkode: b3d53...c9c

Det er en ganske liten barnehage, og de er rom i rom. De er en del sammen både inne og ute, foruten aldersinndelte aktiviteter. Han sover fortsatt på dagen, men jeg har hentet tidlig så han har ikke sovet der enda. 

Dessverre var han stuptrøtt både i dag og om fredagen og det virket ikke som de hadde prøvd å legge ham heller. De har rutine for det vet jeg, men han er i en fase nå hvor det ikke er alltid han vil sove.. 

Anonymkode: be3ac...882

[AnonymBruker]

Helt enig i at dette hovedsakelig er noe de må takle i barnehagen. Men som ett forslag til noe du kan gjøre, om jeg forstår deg riktig i at du foreløpig ikke er i jobb, er å la storesøster være hjemme en dag eller to. Da må minste klare seg i barnehagen alene og de ansatte får muligheten til å "ta plass" uten at hun står klar/lille går etter henne. 

Anonymkode: 1a6eb...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helt enig i at dette hovedsakelig er noe de må takle i barnehagen. Men som ett forslag til noe du kan gjøre, om jeg forstår deg riktig i at du foreløpig ikke er i jobb, er å la storesøster være hjemme en dag eller to. Da må minste klare seg i barnehagen alene og de ansatte får muligheten til å "ta plass" uten at hun står klar/lille går etter henne. 

Anonymkode: 1a6eb...7a3

Det kan være en fin mulighet ja 😊 har tenkt tanken, men var redd det kanskje vil utsette problemet, men det vil kanskje ikke det når han har først blitt litt vant..? 

Anonymkode: be3ac...882

[AnonymBruker]

Støtter at dette er noe bhg selv må ta tak i, men samtidig er det fint om du er med og aktivt dra lasset. 

Snakk grundig med storesøster om hvordan hun prater med lillebror, at hun må unngå å nevne mamma bl.a. Hun kan òg oppfordre til trøst hos personalet og fungere som en slags døråpner i barnehagen. Og at han kommer nok til å gråte en stund, men at hun må prøve å holde seg unna ham likevel. 

Personalet kan jo også prøve å holde storesøster for det meste ute av syne for lillebror en stund, så han får anledning til å falle til ro. Hvis dette er skikkelig vanskelig for dem å få til, så var det et godt forslag at bare lillebror er i barnehagen noen dager. 

Det handler om å gi ham og personalet "hans" rom til å kunne bygge en relasjon uten at han distraheres av storesøsters nærvær. Han vil lettere finne trygghet hos personalet uten mange avskjeder gjennom dagen, som "ødelegger" prosessen med å finne trygghet.

Det pleier å gå seg til, håper det ordner seg!

Anonymkode: cde2a...a51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Støtter at dette er noe bhg selv må ta tak i, men samtidig er det fint om du er med og aktivt dra lasset. 

Snakk grundig med storesøster om hvordan hun prater med lillebror, at hun må unngå å nevne mamma bl.a. Hun kan òg oppfordre til trøst hos personalet og fungere som en slags døråpner i barnehagen. Og at han kommer nok til å gråte en stund, men at hun må prøve å holde seg unna ham likevel. 

Personalet kan jo også prøve å holde storesøster for det meste ute av syne for lillebror en stund, så han får anledning til å falle til ro. Hvis dette er skikkelig vanskelig for dem å få til, så var det et godt forslag at bare lillebror er i barnehagen noen dager. 

Det handler om å gi ham og personalet "hans" rom til å kunne bygge en relasjon uten at han distraheres av storesøsters nærvær. Han vil lettere finne trygghet hos personalet uten mange avskjeder gjennom dagen, som "ødelegger" prosessen med å finne trygghet.

Det pleier å gå seg til, håper det ordner seg!

Anonymkode: cde2a...a51

Takk for et godt råd 😊 jeg kan jo lufte denne ideen for bhg i morgen at storesøster kan få litt fri, så de får den muligheten. Så kan jeg snakke litt mer med henne. 

I morgen så skal de ha alersinndelte aktiviteter som foregår i forskjellige bygninger hele dagen , så da får de ikke sett hverandre i det hele tatt, så de får jo se litt hvordsn det går. 

Hadde vært veldig fint å hatt eldste litt hjemme.. ❤️

Anonymkode: be3ac...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg trenger tips til tilvenningen i bhg. Jeg har ei på seks som er skolrstarter og nå lillebror som er to år. Han har fått plass i samme bhg og vi er i gang med tilvenning. 

Det går ikke veldig bra. Han vil bare være med storesøster, og storesøster har en tendens til å bli veldig ansvarsfull, men vil gjerne leke med vennene sine også i bhg, forståelig nok. Han gråter hver gang hun går vekk, ifølge henne selv og de ansatte. 

De første tre dagene var jeg der med ham, så ble han syk, så tilbake igjen på besøk før jeg lot ham være der en time. 

De ansatte sier at jeg må forberede ham på å være alene, og snakke med datteren min om at hun må la de andre voksne slippe til. Selvfølgelig gjør jeg dette, men jeg får ikke gjort så veldig mye hjemmefra (begynner i jobb snart), og de må bare si ifra så er jeg fleksibel med kortere dager etc.. 

Dette er ikke mitt område, og de har nok mye mer greie på dette, men da jeg foreslo at de må aktivt ta mer plass og avlede begge to, virket det utifra det se så at jeg måtte forberede begge to på å være adskilt. Det er greit nok, men jeg får ikke gjort så veldig mye mer enn å nettopp forberede. De er barn, og toåringen har liten forutsetning for å huske det jeg sa på morgenen og bruke det utover bhg dagen.. 

De sier de synes det er vanskelig å få datteren min til å holde litt avstand til broren sin, at hun sier ting som ødelegger for ham feks åå savner du mamma osv, og at de er for avhengige av hverandre. Jeg snakker selvfølgelig med datteren min om at hun må leke og ha det gøy med vennene sine, men hun sier at broren bare gråter og tilslutt går hun til han. 

Helt ærlig synes jeg det er vanskelig fordi de problematiserer alt dette, og alt de sier er at de prøver å få ham til å roe seg ned uten henne, men at det forsatt ikke går. Men så ligger da ballen på meg.. Jeg er jo ikke der engang.. 

Jeg synes jo at de voksne må ta mer plass og tørre å sette grenser for datteren min, men jeg synes det er ubehagelig å si hvordan de skal gjøre jobben sin når jeg faktisk har sagt at de må jo bare si ifra til henne, og få dem i aktivitet på hver sin side.. 

Beklager om det ble litt utydelig problemstilling, og jeg vil ikke virke hysterisk, men synes helt ærlig at bhg var litt kjappe til å gi opp her og forvente ting som ikke lar seg gjør.. .. Hva mer kan jeg gjøre? Er det noen her som har erfaring med søsken i bhg og hvordan tilvenning dere har hatt? Hvordan er det jeg kan forberede bedre enn å snakke med barna mine? 

Anonymkode: be3ac...882

De kan ikke ta de eldste med ut på turer og sånt da?  

Jeg og broren min begynte i samme barnehage samtidig når vi var små. Jeg var 5 og han var 3. Vi var litt som det at jeg gikk å passet på og at han ville være med meg. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med barn på egen alder. 

Anonymkode: e6005...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De kan ikke ta de eldste med ut på turer og sånt da?  

Jeg og broren min begynte i samme barnehage samtidig når vi var små. Jeg var 5 og han var 3. Vi var litt som det at jeg gikk å passet på og at han ville være med meg. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med barn på egen alder. 

Anonymkode: e6005...bf0

De gjør det også, men det er bare en gang i uken. Noe oftere nå som det er varmt i været. 

Datteren min var jo venner der, og vil jo leke med dem, men siden hun ser at de voksne ikke greier å trøste lillebroren, tar hun ansvar. Det mener jo både jeg og de ansatte at hun ikke skal, men det er jo bare de ansatte som faktisk er tilstede som kan gjøre noe med det der og da.. 

Det vil nok gå seg til ja😊 men nå så er det litt vanskelig :/

Anonymkode: be3ac...882

[AnonymBruker]

Vi hadde også begge barns i en liten familiebarnehage men det var mindre aldersforskjell mellom dem, bare 1,5 år.

Barnehagen så at minste lente seg mye på eldste men de ordnet det slik at de delte dem opp mye med at en av dem var i gruppen som gikk tur og den andre i barnehagen.

Forslaget med å ha eldste litt hjemme, gjorde vi også.

Nå elsker lillebror barnehagen og søker ikke mye etter storebror.

Anonymkode: 2a187...db1